Forskjeller i forholdet

[Gjest ikke lett dette]

Har et problem med kjæresten som gjentar seg hele tiden, og lurer egentlig på om vi kommer til å greie det, siden dette problemet nettopp forteller oss hvor forskjellige vi er.

Han er, og har alltid vært, utadvendt, og "ultra-sosial", og har alltid masse mennesker rundt seg, og trives med det, mens jeg er ikke så sosial, og greier meg med lite mennesker rundt meg, og (kan) trives i mitt eget selskap ganske lenge. Jeg er ikke sånn person som lett kan bli kjent med noen, bare jeg snakker med vedkommede en gang.

Der kraskjer vi totalt. Han kan også snakke i timesvis med mennesker i alle aldre, om alt og ingenting, mens jeg liker best å omgås mennesker på min egen alder.

Jeg aner ikke hvordan det blir hvis vi en gang eventuelt flytter sammen, for jeg trenger ikke å treffe vennene mine hver dag, jeg har nok med meg selv, mens jeg er redd vennene hans kommer til å komme på besøk til oss stadig vekk...

Vi er begge i 20-åra.

Kanskje dette høres ut litt verre en det egentlig er, men.....

[Gjest Grobian]

Å prate med folk i alle aldre, og ikke bare de i ens egen alder, har noe modenhet, intelligens, og folkeskikk å gjøre.

[Gjest ikke lett dette]

Å prate med folk i alle aldre, og ikke bare de i ens egen alder, har noe modenhet, intelligens, og folkeskikk å gjøre.

Snakker ikke om bare "prating" med mennesker i alle aldre, men å omgås disse menneskene daglig,utenom jobb. Gå på besøk til de, og være med de. Jeg kan da snakke med alle,syns det er hyggelig, men kan ikke være venn med alle. (Å være venn er har litt større betydning enn bare det å snakke med en person.) Det kan han.Det var det som var poenget mitt...

Er ikke sånn person som kan besøke en 50-åring, og sitte å snakke med ham om alt. (blir noe annet hvis det er slekt da)

[Clue1365380406]

Snakker ikke om bare "prating" med mennesker i alle aldre, men å omgås disse menneskene daglig,utenom jobb. Gå på besøk til de, og være med de. Jeg kan da snakke med alle,syns det er hyggelig, men kan ikke være venn med alle. (Å være venn er har litt større betydning enn bare det å snakke med en person.) Det kan han.Det var det som var poenget mitt...

Er ikke sånn person som kan besøke en 50-åring, og sitte å snakke med ham om alt. (blir noe annet hvis det er slekt da)

Synes kjæresten din høres ut som en veldig hyggelig fyr!

Hva har alder å si når det gjelder vennskap, forresten?

Er det ikke fint at han ser mulighet for vennskap med folk utifra hva de har til felles, enn å basere vennskap på folk som "passer inn" når det gjelder alder, yrke, status osv?

Eller er det sånn du er, kanskje? Synes du virker sneversynt.

[Gjest ikke lett dette]

Synes kjæresten din høres ut som en veldig hyggelig fyr!

Hva har alder å si når det gjelder vennskap, forresten?

Er det ikke fint at han ser mulighet for vennskap med folk utifra hva de har til felles, enn å basere vennskap på folk som "passer inn" når det gjelder alder, yrke, status osv?

Eller er det sånn du er, kanskje? Synes du virker sneversynt.

Det er sånn jeg er, og alltid har vært. Trives ikke i selskap med folk som jeg ikke kan slappe av helt sammen med, og ha det gøy med. Og det kan man ikke med alle. Føler meg ikke tilpass med mange mennesker rundt meg. Kan ikke noe for det. Siden jeg var liten, har jeg holdt for meg selv.... kan ikke bare forandre meg nå. Derfor liker jeg ikke å gå på besøk til de "litt eldre" menneskene eller de _jeg_ ikke trives med, noe han ikke liker. Men det blir skikkelig drit hvis han resten av livet skal gå på besøk til folk alene, uten meg.....

[Gjest X'n min også...]

Hm... Høres ut som eksen min det der!

Jeg er også som deg. Trenger ikke treffe venner hver dag. Blir rett og slett sliten av det, hvis jeg må sosialisere hver dag...

Eksen min var som kjæresten din. Kunne snakke med alle (på grensen til flørting!), hadde en enormt stor omgangskrets og mange venner som krevde sitt. Det var nok mer mitt problem i det forholdet... Han hadde så mange andre rundt seg som han ville "pleie" forholdet til, og det ble ikke så mye igjen til meg. Han for sin del, gjorde det slutt nettopp fordi vi var så forskjellige som "sosiale vesener".

Min innstilling var at så lenge man aksepterer at man er forskjellige, så kan det gå bra. Jeg kunne synes at han ble litt "mye" av og til i hans måte å være et "sosialt vesen" på men jeg aksepterte det. Han kunne dessverre ikke akseptere min måte...

I forhold til hvordan dere skal ha det når dere eventuelt skal bo sammen, så må jo han ta hensyn til dine behov for å være hjemme alene uten å ha hans venner der i tide og utide. Kanskje han heller kan dra på besøk til dem? Kafe? Samtidig som du må kunne forvente at han ønsker å ha litt tid sammen med deg alene også :-)

Lykke til! For min del, følte jeg at det siste der var det største problemet.

[Gjest ikke lett dette]

Hm... Høres ut som eksen min det der!

Jeg er også som deg. Trenger ikke treffe venner hver dag. Blir rett og slett sliten av det, hvis jeg må sosialisere hver dag...

Eksen min var som kjæresten din. Kunne snakke med alle (på grensen til flørting!), hadde en enormt stor omgangskrets og mange venner som krevde sitt. Det var nok mer mitt problem i det forholdet... Han hadde så mange andre rundt seg som han ville "pleie" forholdet til, og det ble ikke så mye igjen til meg. Han for sin del, gjorde det slutt nettopp fordi vi var så forskjellige som "sosiale vesener".

Min innstilling var at så lenge man aksepterer at man er forskjellige, så kan det gå bra. Jeg kunne synes at han ble litt "mye" av og til i hans måte å være et "sosialt vesen" på men jeg aksepterte det. Han kunne dessverre ikke akseptere min måte...

I forhold til hvordan dere skal ha det når dere eventuelt skal bo sammen, så må jo han ta hensyn til dine behov for å være hjemme alene uten å ha hans venner der i tide og utide. Kanskje han heller kan dra på besøk til dem? Kafe? Samtidig som du må kunne forvente at han ønsker å ha litt tid sammen med deg alene også :-)

Lykke til! For min del, følte jeg at det siste der var det største problemet.

Bra at det er flere som er som meg.

Å akseptere det er egentlig ikke så lett, derfor blir det ofte problemer ut av det, for jeg trenger å være mer alene med han, enn han trenger med meg ser det ut som,men han har forandret seg litt også for min del på dette området..han tar hensyn, og det syns jeg er fint...

Dette er egentlig det største problemet vi har, men det betyr mye også, i og med at det er en del av hvem vi er. Men han er en topp kjæreste, tror ikke det finnes bedre ;o)

[Gjest X'n min også...]

Bra at det er flere som er som meg.

Å akseptere det er egentlig ikke så lett, derfor blir det ofte problemer ut av det, for jeg trenger å være mer alene med han, enn han trenger med meg ser det ut som,men han har forandret seg litt også for min del på dette området..han tar hensyn, og det syns jeg er fint...

Dette er egentlig det største problemet vi har, men det betyr mye også, i og med at det er en del av hvem vi er. Men han er en topp kjæreste, tror ikke det finnes bedre ;o)

Hm.... :-) Jeg har ikke kontakt med han lenger, men sist vi snakket så fikk jeg forståelse av at hans nye kjæreste (som meg) syntes at det blir for lite alenetid på de to, fordi han har så mange han skal dele tida si på. Blir nysgjerrig på om det er dere... Sannsynligheten er jo ganske så liten... Men kan du ikke fortelle noe annet om han som jeg burde vite hvis det ER eksen min? For ER det det, kan jeg absolutt anbefale han :-)

[Gjest ikke lett dette]

Hm.... :-) Jeg har ikke kontakt med han lenger, men sist vi snakket så fikk jeg forståelse av at hans nye kjæreste (som meg) syntes at det blir for lite alenetid på de to, fordi han har så mange han skal dele tida si på. Blir nysgjerrig på om det er dere... Sannsynligheten er jo ganske så liten... Men kan du ikke fortelle noe annet om han som jeg burde vite hvis det ER eksen min? For ER det det, kan jeg absolutt anbefale han :-)

Hehe..ja, ikke sant, det hadde vært noe. Hvor lenge var dere sammen da? Tror ikke det er sammen fyren,men hadde vært litt kult da. Vi har nå vært sammen i et og halvt år. Han er den beste gutten jeg noen gang har truffet. Absolutt!

[Gjest X'n min også]

Hehe..ja, ikke sant, det hadde vært noe. Hvor lenge var dere sammen da? Tror ikke det er sammen fyren,men hadde vært litt kult da. Vi har nå vært sammen i et og halvt år. Han er den beste gutten jeg noen gang har truffet. Absolutt!

Vi var sammen i litt over et år vi. Men de siste mnd var preget av at han hadde et vanskelig valg han måtte ta, og han valgte å gjøre det slutt.

Han har vært sammen med den nye kjæresten sin lenger enn dere, så da er det nok ikke samme karen vi skriver om :-)

[lilleva]

Det er sånn jeg er, og alltid har vært. Trives ikke i selskap med folk som jeg ikke kan slappe av helt sammen med, og ha det gøy med. Og det kan man ikke med alle. Føler meg ikke tilpass med mange mennesker rundt meg. Kan ikke noe for det. Siden jeg var liten, har jeg holdt for meg selv.... kan ikke bare forandre meg nå. Derfor liker jeg ikke å gå på besøk til de "litt eldre" menneskene eller de _jeg_ ikke trives med, noe han ikke liker. Men det blir skikkelig drit hvis han resten av livet skal gå på besøk til folk alene, uten meg.....

"kan ikke bare forandre meg nå". Neivel, men det kan han?? Virker litt enveis etter min mening.

Jeg skjønner det at du vil at han skal bruke mer tid på deg enn alle andre, og at du vil dere skal gjøre ting sammen oftere.

Jeg forstår også at du kan bli litt "sjalu" hvis han bruker tiden sn på en haug andre mennesker du ikke vet hvem er osv, og også at det kan være vanskelig for enkelte å snakke med ukjente osv.

MEN, jeg synes deet blir altfor egoistisk av deg å forlange at han skal forandre seg, når du tydeligvis ikke er villig til det samme! Gi og ta, er det noe som heter! Du trenger ikke være med på alt hver eneste gang, men det går da vel an å møtes på midten?

Fortell ham at du gjenre vil ha litt alenetid med ham av om til, og så bli med ham på besøk til hans venner litt oftere.

Og hva i all verden er galt i å ha venner av ulik personlighet og alder? Aner du hva det faktisk kan gi av opplevelser? Greit at det kan være forskjell på en 20 og en 50 åring, men det betyr ikke at 50 år gamle mennesker er kjedelige å omgås!

Selv om jeg riktignok mest omgårs folk på min egen alder, har jeg likevel venner og bekjente som er både yngre og eldre enn meg, mellom 20-45 år!

Og jeg skal si deg det at det i større grad er dem mellom 30-45 som er mest interessante å snakke med! De har ofte mer livserfaring, morsomme opplevelser på baken, og de har også peiling på mer seriøse ting. Dessuten er de ramme til å feste!