Relasjonsproblemer

[navn1365380731]

Som tittelen antyder har jeg store problemer med å forholde meg til andre mennesker.

Jeg har nylig flyttet ut av et studentkollektiv fordi jeg ikke orket å ha

noe med naboene å gjøre lengre. bevares, det kan være hyggelige mennesker, men jeg klarte ikke lengre den umodne rølpekulturen som hadde oppstått.

I tillegg til dette har jeg gradvis brent alle broer til bekjente ettersom jeg konstant henger meg opp i feil med disse personene. Enten er han for umoden, for selvgod, for innpåsliten, osv osv.

Jeg liker såklart å tro at dette er et problem med omgivelsene mine, og ikke meg selv, men jeg kom nylig til å tenke på at dette er noe som har foregått hele livet mitt, jeg har bestandig skjøvet potensielle venner fra meg fordi han har gått meg på nervene av en eller annen grunn.

det er et veldig lite antall personer jeg fortsatt kommuniserer problemfritt med, men ingen av disse bor i nærheten av meg, og vi har kun kontakt over internett.

Dette blir såklart ensomt i lengden, og det er lite som gir meg glede i tilværelsen lengre. jeg er lei fagene på skolen, har ingenting til felles med noen av klassekameratene, og jeg begynner å lure på hva jeg i det hele tatt holder på med. Jeg har lekt med tanken på å slutte på skolen og flytte bort for å komme meg i et annet miljø, men da vil året være bortkastet, og jeg vet ikke om det i det hele tatt vil hjelpe noe særlig.

Jenter er det enda verre med, etter et nesten-forhold som endte i forferdelse for noen år tilbake er jeg livredd for å ha noe som helst med jenter å gjøre. jeg ble litt småforelsket i en kollega på her om dagen, som later til å ha omtrent de samme interessene som meg, og som praten gikk uanstrengt sammen med, men som da er en del mer utadvent enn jeg er, noe som skremmer meg. Det er for meg helt uaktuelt å forfølge dette videre, siden jeg ikke har den minste anelse om hvordan jeg skal oppføre meg i et eventuelt forhold. Jeg tør ikke innlede et forhold, men ser heller ikke poenget med å leve uten. For en situasjon.

Barndommen min var heller ingen dans på roser, med alkoholisert mor og hånende stefar, så dette har nok satt sine spor.

av hensyn til den som leser dette skal jeg avslutte nå jeg er takknemlig for eventuelle synspunkter.

[Gjest Snoopy83]

En god venn å snakke med om ALT ville sikkert hjulpet deg. Men da måtte du være sikker på at h*n var moden for det, ikke alle hadde "holdt seg kalde" om de hadde hørt masse feil de selv hadde.

Noen som setter pris på ærlighet fremfor alt annet, og vet at livet og menneskene i det ikke er er ment å være flekkfritt...

[PieLill]

Vi ser stort sett verden gjennom filteret av våre erfaringer. Noen ganger kan dette filteret hindre oss i å se dybde og nyanser og at verden har forandret seg og ikke er like dan over alt.

Iblant kan det være greit å prøve å fjerne filteret litt, så man kan se med andre øyne.

Tror du at du kan ha nytte av å lære deg å se litt annerledes på dine medmennesker og ditt forhold til dem? Hva tror du eventuelt kan hjelpe deg til å gjøre dette. Vil du i så fall ha kunne ha nytte av proffesjonell hjelp?

mvh

[navn1365380731]

Vi ser stort sett verden gjennom filteret av våre erfaringer. Noen ganger kan dette filteret hindre oss i å se dybde og nyanser og at verden har forandret seg og ikke er like dan over alt.

Iblant kan det være greit å prøve å fjerne filteret litt, så man kan se med andre øyne.

Tror du at du kan ha nytte av å lære deg å se litt annerledes på dine medmennesker og ditt forhold til dem? Hva tror du eventuelt kan hjelpe deg til å gjøre dette. Vil du i så fall ha kunne ha nytte av proffesjonell hjelp?

mvh

Ja jeg merker dette filteret som du beskriver fra tid til annen, ettersom jeg kan befinne meg i ganske så forskjellige sinnstilstander, hvor i jeg ser verden på forskjellige måter. En god leksjon i hvor relativt alt er.

Profesjonell hjelp er nok ikke å forakte nei, jeg vegrer meg bare for å ta det steget.

[PieLill]

Ja jeg merker dette filteret som du beskriver fra tid til annen, ettersom jeg kan befinne meg i ganske så forskjellige sinnstilstander, hvor i jeg ser verden på forskjellige måter. En god leksjon i hvor relativt alt er.

Profesjonell hjelp er nok ikke å forakte nei, jeg vegrer meg bare for å ta det steget.

Det er verst i starten å be om hjelp.

Etter hvert kan det gå ganske greit.

Kanskje du etter hvert vil være veldig glad for at du gjorde det.

mvh

[Gjest bedre føre var]

Ja jeg merker dette filteret som du beskriver fra tid til annen, ettersom jeg kan befinne meg i ganske så forskjellige sinnstilstander, hvor i jeg ser verden på forskjellige måter. En god leksjon i hvor relativt alt er.

Profesjonell hjelp er nok ikke å forakte nei, jeg vegrer meg bare for å ta det steget.

Bedre å være føre var enn ettersnar! Det beste er å søke behandling så tidlig som mulig, da vil helbredelsen ikke ta så lang tid. Snakker av erfaring!