Hvaskaljegtro - hvordan gikk det?

[Gjest nysgjerrig nå]

(re. tidligere tråd om sms)

[Gjest hvaskaljegtro]

Vet ikke enda. Jeg er fortsatt i tvilsituasjon om jeg klarer å tro på han videre. Vi har vært på fam.kontoret. Terapeuten fikk fortalt han at han hadde invitert til "dans" med en tredje part her og at slike sms som kom hjem sent på kvelden var en intervenering av forholdet hjemme.

Han har jo til tross for at jeg har spurt han hver dag, allikevel ringt henne etter den siste sms, dette kom frem på mandag når jeg var innom han på jobb, for jeg så en mail fra henne ang. noe annet. Jeg spurte hvorfor hun sendte mail når kontakten var avsluttet. Han innrømmet da å ha ringt for å avslutte det på sin måte, siden han ikke hadde fått lov det av meg. Han hadde forklart henne at det ikke var aktuelt med mer slik kontakt men jeg tror nok at han har vært for rund. Han er ikke av typen som er flink på avvisning på det området. Hun var på cupfinalen på søndag slik jeg antok, men han hadde ikke snakket med henne sier han selv i alle fall. Men han hadde fått to sms, med informasjon om at hun var der og hvor hun lurte på hvor han skulle møte sine kunder. Han sier selv at han hadde glemt de sms i alt oppstyret for han var med og gikk i toget til Brann.

Uansett jeg vet ikke hva som skjer videre. De har ikke rotet med hverandre, men som terapeuten og sa, dette kunne vært begynnelsen på noe, det er slik jeg har tolket det også. I tillegg så fortsetter han å lyve, med unnskyldning om at det har vært så mye bråk hjemme etter at dette ble oppdaget at ville ikke si det til meg. Men som jeg sier til han, skal jeg legge dette bak meg må han være ærlig, slette tlf. nr. hennes og ikke tillate noe som helst slags kontakt uansett hvor uskyldig den er.

[mil1365380270]

Vet ikke enda. Jeg er fortsatt i tvilsituasjon om jeg klarer å tro på han videre. Vi har vært på fam.kontoret. Terapeuten fikk fortalt han at han hadde invitert til "dans" med en tredje part her og at slike sms som kom hjem sent på kvelden var en intervenering av forholdet hjemme.

Han har jo til tross for at jeg har spurt han hver dag, allikevel ringt henne etter den siste sms, dette kom frem på mandag når jeg var innom han på jobb, for jeg så en mail fra henne ang. noe annet. Jeg spurte hvorfor hun sendte mail når kontakten var avsluttet. Han innrømmet da å ha ringt for å avslutte det på sin måte, siden han ikke hadde fått lov det av meg. Han hadde forklart henne at det ikke var aktuelt med mer slik kontakt men jeg tror nok at han har vært for rund. Han er ikke av typen som er flink på avvisning på det området. Hun var på cupfinalen på søndag slik jeg antok, men han hadde ikke snakket med henne sier han selv i alle fall. Men han hadde fått to sms, med informasjon om at hun var der og hvor hun lurte på hvor han skulle møte sine kunder. Han sier selv at han hadde glemt de sms i alt oppstyret for han var med og gikk i toget til Brann.

Uansett jeg vet ikke hva som skjer videre. De har ikke rotet med hverandre, men som terapeuten og sa, dette kunne vært begynnelsen på noe, det er slik jeg har tolket det også. I tillegg så fortsetter han å lyve, med unnskyldning om at det har vært så mye bråk hjemme etter at dette ble oppdaget at ville ikke si det til meg. Men som jeg sier til han, skal jeg legge dette bak meg må han være ærlig, slette tlf. nr. hennes og ikke tillate noe som helst slags kontakt uansett hvor uskyldig den er.

Dere skal vel fortsette å gå til terapeuten? Trodde nesten han skulle komme med en unnskyldning for å ikke gå, jeg, men han er tydeligvis ikke så ille :-)

[Gjest hvaskaljegtro]

Dere skal vel fortsette å gå til terapeuten? Trodde nesten han skulle komme med en unnskyldning for å ikke gå, jeg, men han er tydeligvis ikke så ille :-)

Ja vi skal fortsette, men jeg vet faktisk ikke om jeg bare klarer å legge dette vekk å gå videre til tross for at det ikke er fysisk utroskap. Når han stadig lyver, så vet jeg ikke når jeg endelig skal tro på at kontakten er kuttet.

Han sier at han ikke kommer til å få flere sms fra henne, men har tydeligvis heller ikke vært klart på at han ikke skal motta noen form for sms, uansett hvor uskyldige de er. Hun må være et tibakelagt stadie for meg uansett. For som terapeuten sa, det er ingen tvil om at hun har vært med og "danset" hun også og vært klar over at dette har måttet virke inn på forholdet hjemme.

[mil1365380270]

Ja vi skal fortsette, men jeg vet faktisk ikke om jeg bare klarer å legge dette vekk å gå videre til tross for at det ikke er fysisk utroskap. Når han stadig lyver, så vet jeg ikke når jeg endelig skal tro på at kontakten er kuttet.

Han sier at han ikke kommer til å få flere sms fra henne, men har tydeligvis heller ikke vært klart på at han ikke skal motta noen form for sms, uansett hvor uskyldige de er. Hun må være et tibakelagt stadie for meg uansett. For som terapeuten sa, det er ingen tvil om at hun har vært med og "danset" hun også og vært klar over at dette har måttet virke inn på forholdet hjemme.

Kan ta lang tid det der, så ikke gi opp med en gang. Hvis du ikke er sikker på at det aldri blir bra da...

Kanskje lurt at dere tar opp det neste gang? At det kan ta lang tid altså, og at det krever en del fra begge to. Ikke minst så han skjønner at det ikke bare er å glemme hele greia.

[Babette]

Ja vi skal fortsette, men jeg vet faktisk ikke om jeg bare klarer å legge dette vekk å gå videre til tross for at det ikke er fysisk utroskap. Når han stadig lyver, så vet jeg ikke når jeg endelig skal tro på at kontakten er kuttet.

Han sier at han ikke kommer til å få flere sms fra henne, men har tydeligvis heller ikke vært klart på at han ikke skal motta noen form for sms, uansett hvor uskyldige de er. Hun må være et tibakelagt stadie for meg uansett. For som terapeuten sa, det er ingen tvil om at hun har vært med og "danset" hun også og vært klar over at dette har måttet virke inn på forholdet hjemme.

Jeg er enig i det du sier.

Men det er viktig at dere begge jobber aktivt for å komme videre, ikke bare han. Du er nødt til å tilgi, og du er nødt til å stole på ham - hvis det skal gå.

Han må ikke føle seg overvåket og kontrollert. Jeg reagerer på at du sjekket jobbmailen hans. Håper dette er nå i krisetider, og at du ikke har tenkt å fortsette med det.

Telefon og mail bør han få ha i fred. Hvis du da sier at da kan han jo SMSe så mye han vil, vil jeg svare at ja, det kan han. For å snu det på hodet:Om du skal være nødt til å holde ham i bånd for at dere skal kunne fortsette, blir det ulevelig for dere begge.

Han må forstå og akseptere hva du tolererer og ikke - og omvendt. Og dette må fungere uten stadig kontroll.

[Gjest hvaskaljegtro]

Kan ta lang tid det der, så ikke gi opp med en gang. Hvis du ikke er sikker på at det aldri blir bra da...

Kanskje lurt at dere tar opp det neste gang? At det kan ta lang tid altså, og at det krever en del fra begge to. Ikke minst så han skjønner at det ikke bare er å glemme hele greia.

Ja, men det er liksom det han ikke skjønner. Han sier han ba meg sette strek over det, bare glemme det for over en uke siden, for det var ikke noe og kom ikke til å bli noe.

Og jeg vet det kan ta tid, men hva skal gi meg svaret på at han nå snakker sant og ikke fortsetter å lyve. De kan jo ha masse mailkontakt, og telefonkontakt og møter og for den del om de har lyst på dagtid. Skal jeg ta stikkprøver fra tid til annen liksom. Plutselig bare stikke innom på jobb, eller når han leser mail hjemme, be han vise meg at han ikke får/sender mail til henne.

Jeg skjønner ikke hva som skal tilsi at han nå ikke lyver. Han mener at de to sms som kom fra henne på sønadag f.eks. var helt uskyldige (det var de jo) men i denne settningen og ut i fra at han hadde bedt henne ikke ta mer kontakt, så burde hun vel ikke gjort det, og ville vel heller ikke gjort det hvis ikke han har svart eller på noen annen måte vært uklart.

Dette er søren ikke lett nei.

[Gjest Mora2]

Ja vi skal fortsette, men jeg vet faktisk ikke om jeg bare klarer å legge dette vekk å gå videre til tross for at det ikke er fysisk utroskap. Når han stadig lyver, så vet jeg ikke når jeg endelig skal tro på at kontakten er kuttet.

Han sier at han ikke kommer til å få flere sms fra henne, men har tydeligvis heller ikke vært klart på at han ikke skal motta noen form for sms, uansett hvor uskyldige de er. Hun må være et tibakelagt stadie for meg uansett. For som terapeuten sa, det er ingen tvil om at hun har vært med og "danset" hun også og vært klar over at dette har måttet virke inn på forholdet hjemme.

Hei!

Har fulgt med litt her.

Han kan ikke holde på å dille sånn. Han må vise at han er mann nok til å si fra til denne dama at han ikke er interessert. Og han må sørge for at hun forstår hva han mener.

Uansett hva du gjør/ikke gjør, så kan du ikke holde ham i bånd, det vil slite ut deg også.

Hvis du må holde på slik for at han skal bli hos deg/slutte med dette, så kan du jo spørre deg om du da ønsker å beholde ham. Du kan ikke kontrollere ham slik til evig tid heller, men jeg skjønner at du gjør det nå. Det er han som må bevise for deg at du ikke trenger å kontrollere ham lenger.

Sett hardt mot hardt, itt'no knussel lenger her nå altså! Han får bestemme seg (både med det han sier og det han gjør).

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg er enig i det du sier.

Men det er viktig at dere begge jobber aktivt for å komme videre, ikke bare han. Du er nødt til å tilgi, og du er nødt til å stole på ham - hvis det skal gå.

Han må ikke føle seg overvåket og kontrollert. Jeg reagerer på at du sjekket jobbmailen hans. Håper dette er nå i krisetider, og at du ikke har tenkt å fortsette med det.

Telefon og mail bør han få ha i fred. Hvis du da sier at da kan han jo SMSe så mye han vil, vil jeg svare at ja, det kan han. For å snu det på hodet:Om du skal være nødt til å holde ham i bånd for at dere skal kunne fortsette, blir det ulevelig for dere begge.

Han må forstå og akseptere hva du tolererer og ikke - og omvendt. Og dette må fungere uten stadig kontroll.

Hei, jeg sjekket ikke jobbmail, jeg var innom jobben og han satte seg ned foran pc med mailsystemet oppe, og da så jeg at han hadde fått en mail fra henne, så navnet og bare spurte hva det var, siden de hadde avsluttet kontakten og dette ikke dreide seg om jobb tydeligvis. Det var da han også innrømmet at han hadde ringt henne torsdag i forrige uke for å fikse opp i tilfelle han traff henne igjen i jobbsammenheng, slik at luften skulle være renset. For meg virker det som han gjorde det før helgen, tilfelle han skulle treffe henne på cupen. Hun var jo der og. Jeg reagerer jo veldig på at han nok en gang er så feig at han ikke sier til meg at han har ringt henne, jeg har jo spurt han hver dag. I tillegg klarte han å si at hun hadde blitt sur over den sms han sendte. Men når hun selv sender han en sms klokken 23:00 på en mandagskveld og etterlyser svar på om de kan treffes til helgen, så tråkker jo hun over en grense også.

Jeg kan ikke leve med at de skal sitte der på jobb å sende så mange sms de vil.

Jeg må ha den vissheten at dette ikke skjer bak min rygg, og det skjønner jeg ikke selv hvordan jeg skal klare å få, når han da og senest på søndag fikk to nye sms fra henne til tross for vår avtale.

Hva veier mest her for hans del da. Hans stolthet, og hans egen rett til å ha kontakt med hvem han vil. Skjønner at jeg må tilgi på et tidspunkt og gå videre, men da må han og vise for meg at han ikke lyver føler jeg.

Og i tillegg sette ned foten helt klart her. For det er jo ikke så mye tvil lenger for min del at dette kunne vært noe som kunne ha utviklet seg. Han sier at det kunne det aldri fordi han hadde aldri slike intensjoner, men hun kan ha hatt.

Og i tillegg så er det vel ikke rett å tenke at man skal møte jobbforbindelser i helgene bak partnerens rygg, selv om det er aldri så mye bare venner liksom. Så ikke noe naturlig i at de skulle ha den type kontakt så fort. Det er jo tross alt ikke noen venninne, eller ei som han jobber tett med. Heldigvis.

Hun har jo selv innrømmet i en sms at hun har brent seg tidligere på en person i tilsvarende situasjon. Hun virker jo ikke til å respektere andres forholdt og bindinger i alle fall.

[Babette]

Ja, men det er liksom det han ikke skjønner. Han sier han ba meg sette strek over det, bare glemme det for over en uke siden, for det var ikke noe og kom ikke til å bli noe.

Og jeg vet det kan ta tid, men hva skal gi meg svaret på at han nå snakker sant og ikke fortsetter å lyve. De kan jo ha masse mailkontakt, og telefonkontakt og møter og for den del om de har lyst på dagtid. Skal jeg ta stikkprøver fra tid til annen liksom. Plutselig bare stikke innom på jobb, eller når han leser mail hjemme, be han vise meg at han ikke får/sender mail til henne.

Jeg skjønner ikke hva som skal tilsi at han nå ikke lyver. Han mener at de to sms som kom fra henne på sønadag f.eks. var helt uskyldige (det var de jo) men i denne settningen og ut i fra at han hadde bedt henne ikke ta mer kontakt, så burde hun vel ikke gjort det, og ville vel heller ikke gjort det hvis ikke han har svart eller på noen annen måte vært uklart.

Dette er søren ikke lett nei.

Men pass på så du ikke holder ham ansvarlig for noe hun gjør. Hvis han har bedt henne om ikke å kontakte ham, og hun likevel gjør det, er det jo ikke hans skyld!

[mil1365380270]

Ja, men det er liksom det han ikke skjønner. Han sier han ba meg sette strek over det, bare glemme det for over en uke siden, for det var ikke noe og kom ikke til å bli noe.

Og jeg vet det kan ta tid, men hva skal gi meg svaret på at han nå snakker sant og ikke fortsetter å lyve. De kan jo ha masse mailkontakt, og telefonkontakt og møter og for den del om de har lyst på dagtid. Skal jeg ta stikkprøver fra tid til annen liksom. Plutselig bare stikke innom på jobb, eller når han leser mail hjemme, be han vise meg at han ikke får/sender mail til henne.

Jeg skjønner ikke hva som skal tilsi at han nå ikke lyver. Han mener at de to sms som kom fra henne på sønadag f.eks. var helt uskyldige (det var de jo) men i denne settningen og ut i fra at han hadde bedt henne ikke ta mer kontakt, så burde hun vel ikke gjort det, og ville vel heller ikke gjort det hvis ikke han har svart eller på noen annen måte vært uklart.

Dette er søren ikke lett nei.

Han skal ikke ha kontakt med henne ut over rent profesjonelt på jobben. De er ikke venner lenger. Den sjansen har de allerede spolert.

Når det gjelder hva som skal til for at du skal stole på han, om du skal få lese mail o.s.v, så er det nettopp dette dere må ta opp i de timene. Mye lettere med en upartisk tredjeperson som sitter der. Og som har vært med på dette hundre ganger før, og vet hvilken sti det er lurest å velge.

[Gjest hvaskaljegtro]

Men pass på så du ikke holder ham ansvarlig for noe hun gjør. Hvis han har bedt henne om ikke å kontakte ham, og hun likevel gjør det, er det jo ikke hans skyld!

Jeg sa til han i går, at han fikk ta en ny telefon å si at han ikke ville ha sms av henne siden hun tydeligvis var frekk nok til å sende han sms enda hun hadde fått beskjed om å la være. Og da kom det jo frem at han hadde vel ikke akkurat sagt det, han hadde sagt at han ikke kunne motta den type sms som han hadde fått tidligere. Men dette blir bare tull. Han klarer ikke å si tydelig i fra tydeligvis.

Han sier jeg overreagerer, og kan ikke leve med at jeg skal styre han og hvem han har kontakt med.

Han virker veldig lite villig til å fire på noen ting. Og det virker ikke som terapeuten vil si at han må gjøre sånn og sånn og jeg må gjøre sånn og sånn. Det virker som vi selv må fortelle hva vi kan akseptere og så se om vi kan leve med det.

Hun spurte jo om hva skal til for at..jeg skulle føle meg trygg på han f.eks. men vi kom jo ikke så veldig langt på en time da.

[lilleva]

Jeg sa til han i går, at han fikk ta en ny telefon å si at han ikke ville ha sms av henne siden hun tydeligvis var frekk nok til å sende han sms enda hun hadde fått beskjed om å la være. Og da kom det jo frem at han hadde vel ikke akkurat sagt det, han hadde sagt at han ikke kunne motta den type sms som han hadde fått tidligere. Men dette blir bare tull. Han klarer ikke å si tydelig i fra tydeligvis.

Han sier jeg overreagerer, og kan ikke leve med at jeg skal styre han og hvem han har kontakt med.

Han virker veldig lite villig til å fire på noen ting. Og det virker ikke som terapeuten vil si at han må gjøre sånn og sånn og jeg må gjøre sånn og sånn. Det virker som vi selv må fortelle hva vi kan akseptere og så se om vi kan leve med det.

Hun spurte jo om hva skal til for at..jeg skulle føle meg trygg på han f.eks. men vi kom jo ikke så veldig langt på en time da.

Hvis han ikke er villig til å fire på noen ting, ja da bør heller ikke du det!

Si at han får ordne opp skikkelig, og virkelig vise at han er til å stole på, og at du er alt han vil ha, eller hiv ham ut!

[Babette]

Hei, jeg sjekket ikke jobbmail, jeg var innom jobben og han satte seg ned foran pc med mailsystemet oppe, og da så jeg at han hadde fått en mail fra henne, så navnet og bare spurte hva det var, siden de hadde avsluttet kontakten og dette ikke dreide seg om jobb tydeligvis. Det var da han også innrømmet at han hadde ringt henne torsdag i forrige uke for å fikse opp i tilfelle han traff henne igjen i jobbsammenheng, slik at luften skulle være renset. For meg virker det som han gjorde det før helgen, tilfelle han skulle treffe henne på cupen. Hun var jo der og. Jeg reagerer jo veldig på at han nok en gang er så feig at han ikke sier til meg at han har ringt henne, jeg har jo spurt han hver dag. I tillegg klarte han å si at hun hadde blitt sur over den sms han sendte. Men når hun selv sender han en sms klokken 23:00 på en mandagskveld og etterlyser svar på om de kan treffes til helgen, så tråkker jo hun over en grense også.

Jeg kan ikke leve med at de skal sitte der på jobb å sende så mange sms de vil.

Jeg må ha den vissheten at dette ikke skjer bak min rygg, og det skjønner jeg ikke selv hvordan jeg skal klare å få, når han da og senest på søndag fikk to nye sms fra henne til tross for vår avtale.

Hva veier mest her for hans del da. Hans stolthet, og hans egen rett til å ha kontakt med hvem han vil. Skjønner at jeg må tilgi på et tidspunkt og gå videre, men da må han og vise for meg at han ikke lyver føler jeg.

Og i tillegg sette ned foten helt klart her. For det er jo ikke så mye tvil lenger for min del at dette kunne vært noe som kunne ha utviklet seg. Han sier at det kunne det aldri fordi han hadde aldri slike intensjoner, men hun kan ha hatt.

Og i tillegg så er det vel ikke rett å tenke at man skal møte jobbforbindelser i helgene bak partnerens rygg, selv om det er aldri så mye bare venner liksom. Så ikke noe naturlig i at de skulle ha den type kontakt så fort. Det er jo tross alt ikke noen venninne, eller ei som han jobber tett med. Heldigvis.

Hun har jo selv innrømmet i en sms at hun har brent seg tidligere på en person i tilsvarende situasjon. Hun virker jo ikke til å respektere andres forholdt og bindinger i alle fall.

Jeg skjønner meget godt at du har problemer med å stole på ham, og jeg skjønner også at du er redd for hva hun kan finne på, hvis hun stadig er interessert, og han har vondt for å sette grenser overfor henne.

Det virker som om han lyver (eller lar være å fortelle) for å unngå bråk, ikke nødvendigvis fordi han har noe å skjule.

Da jeg nettopp var blitt sammen med samboeren min, var det ei dame som hang på ham som en klegg. Han var ikke interessert, men var nok litt smigret.

En kveld han hadde vært hos meg, dro han hjem ganske tidlig.

Neste dag var vi ute og spiste. Der traff vi denne dama, og hun kom bort og strøk litt på ham og sa at "det var hyggelig i går". Jeg satt der som et stort spørsmålstegn, han hadde jo ikke sagt noe om at han dro ut på byen etter at han var hos meg.

Joda, det hadde han gjort, men han syntes ikke det var noe å nevne.

Dessuten ønsket han ikke noe mas om hvorvidt han hadde støtt på denne dama.

Han hadde ikke noe å skjule, det vet jeg, men for husfredens skyld lot han være å nevne det.

Slik kan det være i mange tilfeller. For alt jeg vet, kan hun også ha sendt ham dampende SMSer. Mobilen hans er forbudt område.

[Babette]

Jeg sa til han i går, at han fikk ta en ny telefon å si at han ikke ville ha sms av henne siden hun tydeligvis var frekk nok til å sende han sms enda hun hadde fått beskjed om å la være. Og da kom det jo frem at han hadde vel ikke akkurat sagt det, han hadde sagt at han ikke kunne motta den type sms som han hadde fått tidligere. Men dette blir bare tull. Han klarer ikke å si tydelig i fra tydeligvis.

Han sier jeg overreagerer, og kan ikke leve med at jeg skal styre han og hvem han har kontakt med.

Han virker veldig lite villig til å fire på noen ting. Og det virker ikke som terapeuten vil si at han må gjøre sånn og sånn og jeg må gjøre sånn og sånn. Det virker som vi selv må fortelle hva vi kan akseptere og så se om vi kan leve med det.

Hun spurte jo om hva skal til for at..jeg skulle føle meg trygg på han f.eks. men vi kom jo ikke så veldig langt på en time da.

Kanskje han har litt rett i at du overreagerer, og at han dermed føler seg urettferdig behandlet? Har du tenkt over det?

Det har jo tross alt ikke skjedd noe mellom dem. I følge ham ville det uansett ikke skjedd noe, men jeg tror du føler at det var det at du grep inn som fikk stoppet forbindelsen fra å utvikle seg til utroskap. Og det er ingen god tanke, det forstår jeg godt.

[Gjest eks-elskerinnen]

Hei, jeg sjekket ikke jobbmail, jeg var innom jobben og han satte seg ned foran pc med mailsystemet oppe, og da så jeg at han hadde fått en mail fra henne, så navnet og bare spurte hva det var, siden de hadde avsluttet kontakten og dette ikke dreide seg om jobb tydeligvis. Det var da han også innrømmet at han hadde ringt henne torsdag i forrige uke for å fikse opp i tilfelle han traff henne igjen i jobbsammenheng, slik at luften skulle være renset. For meg virker det som han gjorde det før helgen, tilfelle han skulle treffe henne på cupen. Hun var jo der og. Jeg reagerer jo veldig på at han nok en gang er så feig at han ikke sier til meg at han har ringt henne, jeg har jo spurt han hver dag. I tillegg klarte han å si at hun hadde blitt sur over den sms han sendte. Men når hun selv sender han en sms klokken 23:00 på en mandagskveld og etterlyser svar på om de kan treffes til helgen, så tråkker jo hun over en grense også.

Jeg kan ikke leve med at de skal sitte der på jobb å sende så mange sms de vil.

Jeg må ha den vissheten at dette ikke skjer bak min rygg, og det skjønner jeg ikke selv hvordan jeg skal klare å få, når han da og senest på søndag fikk to nye sms fra henne til tross for vår avtale.

Hva veier mest her for hans del da. Hans stolthet, og hans egen rett til å ha kontakt med hvem han vil. Skjønner at jeg må tilgi på et tidspunkt og gå videre, men da må han og vise for meg at han ikke lyver føler jeg.

Og i tillegg sette ned foten helt klart her. For det er jo ikke så mye tvil lenger for min del at dette kunne vært noe som kunne ha utviklet seg. Han sier at det kunne det aldri fordi han hadde aldri slike intensjoner, men hun kan ha hatt.

Og i tillegg så er det vel ikke rett å tenke at man skal møte jobbforbindelser i helgene bak partnerens rygg, selv om det er aldri så mye bare venner liksom. Så ikke noe naturlig i at de skulle ha den type kontakt så fort. Det er jo tross alt ikke noen venninne, eller ei som han jobber tett med. Heldigvis.

Hun har jo selv innrømmet i en sms at hun har brent seg tidligere på en person i tilsvarende situasjon. Hun virker jo ikke til å respektere andres forholdt og bindinger i alle fall.

Jeg tror ikke jeg ville stolt på han i det hele tatt. Jeg har selv kontakt med en gift mann som forsøker å redde sitt ekteskap med nebb og klør. I fritiden sms`er vi aldri, men på jobben sender vi meldinger både på jobbmail og på sms. Det får hun jo aldri kontrollert.

Jeg forsøkte å ikke svare/kutte ut men han bare fortsatte å sende, og siden jeg har sagt klart i fra at jeg ikke ønsker noe annet enn vennskap (gift eller ikke gift) har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet. Han er en god venn som jeg har kjent siden barndommen.

Jeg vet at han har drømmer om meg, men samtidig er han jo gift. Vi hadde et forhold mens han var separert før han gikk tilbake til kona. Og jeg vet at kona ikke liker at vi fortsatt har kontakt, men siden ikke han bryr seg om det gidder ikke jeg heller.

[Gjest hvaskaljegtro]

Kanskje han har litt rett i at du overreagerer, og at han dermed føler seg urettferdig behandlet? Har du tenkt over det?

Det har jo tross alt ikke skjedd noe mellom dem. I følge ham ville det uansett ikke skjedd noe, men jeg tror du føler at det var det at du grep inn som fikk stoppet forbindelsen fra å utvikle seg til utroskap. Og det er ingen god tanke, det forstår jeg godt.

Mulig jeg har overreagert litt, men terapeuten var ganske klar mot han at han hadde invitert med seg en 3.person til dans som hun kalte det. Og hvis han selv ikke ser det, uten at andre forteller han det, jeg f.eks. ,så trenger han kanskje slike vekkere.

Innholdet i de to første sms var jo ikke akkurat nøytrale jobb sms, det dreide seg jo om at hun hadde vært involvert med noen hun hadde brent seg på i samme situasjon som han, at det hun hadde opplevd av han var spennende, om han kunne treffe henne i helgen...

Mulig han virkelig mener at han aldri ville involvert seg med henne på det planet, men da kan han i mine øyne ikke tillate slike type tekstmeldinger eller være venninne/venn m henne.

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg tror ikke jeg ville stolt på han i det hele tatt. Jeg har selv kontakt med en gift mann som forsøker å redde sitt ekteskap med nebb og klør. I fritiden sms`er vi aldri, men på jobben sender vi meldinger både på jobbmail og på sms. Det får hun jo aldri kontrollert.

Jeg forsøkte å ikke svare/kutte ut men han bare fortsatte å sende, og siden jeg har sagt klart i fra at jeg ikke ønsker noe annet enn vennskap (gift eller ikke gift) har jeg egentlig ikke dårlig samvittighet. Han er en god venn som jeg har kjent siden barndommen.

Jeg vet at han har drømmer om meg, men samtidig er han jo gift. Vi hadde et forhold mens han var separert før han gikk tilbake til kona. Og jeg vet at kona ikke liker at vi fortsatt har kontakt, men siden ikke han bryr seg om det gidder ikke jeg heller.

Vel, jeg tror på at han ikke er interessert i eller har hatt til intesjon å innlede noe fysisk forhold med denne damen. Hun er jo selv tidligere blitt brent og sier i fra om at hun er redd for det om en på en noe vag måte.

Han har jo ikke tolket sms slik jeg og terapeuten tolker det en gang.

Uansett mitt spørsmål til deg må bli, du sier du ikke er elskerinnen hans, men at dere har kontakt. Greit nok hvis det hadde vært greit for alle parter. Men hvilken glede gir det deg, når han er gift da. Ville du ønske å vært i tilsvarende situasjon. Gift med en som gikk bak ryggen din på den måten... ? som denne du har kontakt med tydeligvis gjør..

Vet ikke jeg.

Hadde jeg hatt kontakt med noen på den måten og en 3 part hadde latt meg la være, så hadde jeg helt klart respektert det.

[mil1365380270]

Vel, jeg tror på at han ikke er interessert i eller har hatt til intesjon å innlede noe fysisk forhold med denne damen. Hun er jo selv tidligere blitt brent og sier i fra om at hun er redd for det om en på en noe vag måte.

Han har jo ikke tolket sms slik jeg og terapeuten tolker det en gang.

Uansett mitt spørsmål til deg må bli, du sier du ikke er elskerinnen hans, men at dere har kontakt. Greit nok hvis det hadde vært greit for alle parter. Men hvilken glede gir det deg, når han er gift da. Ville du ønske å vært i tilsvarende situasjon. Gift med en som gikk bak ryggen din på den måten... ? som denne du har kontakt med tydeligvis gjør..

Vet ikke jeg.

Hadde jeg hatt kontakt med noen på den måten og en 3 part hadde latt meg la være, så hadde jeg helt klart respektert det.

Enig! Og jeg må respektere vennene mine, og det hadde jeg ikke klart om h*n holdt på sånn. Snakker av erfaring. Fjernet meg automatisk fordi det ikke føltes godt å ha en nær venn som ikke oppførte seg pent.

[Gjest Elextra]

Jeg skjønner meget godt at du har problemer med å stole på ham, og jeg skjønner også at du er redd for hva hun kan finne på, hvis hun stadig er interessert, og han har vondt for å sette grenser overfor henne.

Det virker som om han lyver (eller lar være å fortelle) for å unngå bråk, ikke nødvendigvis fordi han har noe å skjule.

Da jeg nettopp var blitt sammen med samboeren min, var det ei dame som hang på ham som en klegg. Han var ikke interessert, men var nok litt smigret.

En kveld han hadde vært hos meg, dro han hjem ganske tidlig.

Neste dag var vi ute og spiste. Der traff vi denne dama, og hun kom bort og strøk litt på ham og sa at "det var hyggelig i går". Jeg satt der som et stort spørsmålstegn, han hadde jo ikke sagt noe om at han dro ut på byen etter at han var hos meg.

Joda, det hadde han gjort, men han syntes ikke det var noe å nevne.

Dessuten ønsket han ikke noe mas om hvorvidt han hadde støtt på denne dama.

Han hadde ikke noe å skjule, det vet jeg, men for husfredens skyld lot han være å nevne det.

Slik kan det være i mange tilfeller. For alt jeg vet, kan hun også ha sendt ham dampende SMSer. Mobilen hans er forbudt område.

Hadde min (nye) kjæreste oppført seg slik, hadde han neppe blitt min samboer. I hverfall ikke om tilfellet var symptomatisk