I dag kunne jeg trengt litt trøst!

[bugge -jenta]

Hei dere!

NHD! Hvis du ikke er spesielt i det trøstende hjørnet, kan du hoppe over til neste innlegg!

I dag skriver jeg et innlegg fordi jeg har det så vondt inne i meg, og føler ikke for å snakke med mann eller venner.For å si det rett ut sitter jeg her og strigråter, er så sliten og fylt med angst til randen. Har tatt en sobril, men av og til( og i kveld) er angsten så sterk at det kjennes ut som om det preller av. I det siste har jeg hatt så mye angst.Jeg har nesten glemt hvor forferdelig slitsomt og uttappende det er. Etter å ha gått hjemme under rehabilitering og med ulike lidelser i mange år, er det tøft å begynne på attføring og studere igjen,slik jeg har gjort denne høsten.Prestasjonsangsten tar livet av meg.Om det er smått eller stort det jeg skal gjøre spiller ingen rolle. Jeg klarer å overdimensjonere alt. Nå er jeg i praksis, og etter tre dager er jeg helt utslitt og i oppløsning.Det er hardt å prøve å komme tilbake til arbeidslivet. Jeg føler meg liten og redd. Tenk om jeg ikke klarer det! Jeg skulle så ønske at ikke de fleste tingene i livet måtte være en slik kamp.Jeg er redd for alt nytt, og nå er livet mitt igjen slik at jeg ikke er skjermet fra mange av de tingene som trigger slik angsten og de fysiske plagene mine.

Jeg tenker av og til; Kan det ikke snart bli mim tur til å ha det litt enkelt. Tenk å få bruke mer av energien min på noe positivt.Men all dritten suger ut all energi, og det er ikke mer igjen. Livet er for kort for meg. 6 år i terapi, og like mange sikkert foran meg. Behandling på behandling av alle sorter år etter år.Hvor skal jeg finne styrken til å holde det gående? Det er så sårt å tenke på alle de tingene jeg kunne tenkt å bruke livet mitt mere til, men så går årene vekk i bearbeiding av dritt og elendighet, angst og sykdom. Nå skal jeg slutte. Bugge.

[Sør]

Hei bugge,

Ville bare sende deg masse styrke. Håper du får riktige medisiner mot angsten?

Du skriver så flotte og gjennomtenkte svar til andre. Håper du også er like flink til å bruke visdommen din til ditt eget beste.

Alt vel,

*klem*

[bugge -jenta]

Hei bugge,

Ville bare sende deg masse styrke. Håper du får riktige medisiner mot angsten?

Du skriver så flotte og gjennomtenkte svar til andre. Håper du også er like flink til å bruke visdommen din til ditt eget beste.

Alt vel,

*klem*

Tusen hjertelig takk Sør!

Det varmer så veldig.Jeg er heldig som har god oppfølging av psykiater, og får angstdempende. Men man kan ikke dope seg vekk fra alt som er vondt i livet hele tiden heller. Men av og til gir jeg meg en pause og tar litt ekstra(ikke mer enn forsvarlig) for å komme meg litt til hektene igjen.

Igjen takk. Bugge

[Sør]

Tusen hjertelig takk Sør!

Det varmer så veldig.Jeg er heldig som har god oppfølging av psykiater, og får angstdempende. Men man kan ikke dope seg vekk fra alt som er vondt i livet hele tiden heller. Men av og til gir jeg meg en pause og tar litt ekstra(ikke mer enn forsvarlig) for å komme meg litt til hektene igjen.

Igjen takk. Bugge

Hei bugge,

Man skal selvsagt ikke dope seg vekk, men man skal huske at forsvarlig bruk av medisin er nødvendig. Det er bedre å ta medisin (selv i lange perioder) enn å "nobelt lide" seg gjennom plagene.

Så lenge de positive virkningene (at du har det bedre, har mer tid til familie og venner, osv.) er større enn de negative virkningene, så synes jeg du skal ta de medisinene du føler hjelper deg. Og med god samvittighet.

Og bare så du vet det - det var også en annen som påpekte for meg at "hun bugge-jenta skriver så kloke svar".

Men ikke glem deg selv!

*klem*

[Gjest Dame55]

Hei bugge,

Man skal selvsagt ikke dope seg vekk, men man skal huske at forsvarlig bruk av medisin er nødvendig. Det er bedre å ta medisin (selv i lange perioder) enn å "nobelt lide" seg gjennom plagene.

Så lenge de positive virkningene (at du har det bedre, har mer tid til familie og venner, osv.) er større enn de negative virkningene, så synes jeg du skal ta de medisinene du føler hjelper deg. Og med god samvittighet.

Og bare så du vet det - det var også en annen som påpekte for meg at "hun bugge-jenta skriver så kloke svar".

Men ikke glem deg selv!

*klem*

Enig her, bedre å ta medisin enn å lide.

Man bruker så mange krefter på det å ha det vondt, krefter som kan brukes på andre ting.

Er ikke sunt å hele tiden gå rundt og ha det vondt heller. Godt med drahjelp fra medisiner synes jeg. Komme inn i en bedre rytme, orke mere,

se mere lystbetont på tilværelsen og sist, men ikke minst sove bedre. Søvn er viktig.

Alt det ovennenvte har blitt bedre for meg fordi jeg nå tar en SSRI pr. dag. Selv den lengste måneden november går bra iår. Nyter hver dag, jeg.

Jeg LEVER ordentlig for første gang på mange år, pilla er verdt det.

Lykke til bugge-jenta.

[bugge -jenta]

Enig her, bedre å ta medisin enn å lide.

Man bruker så mange krefter på det å ha det vondt, krefter som kan brukes på andre ting.

Er ikke sunt å hele tiden gå rundt og ha det vondt heller. Godt med drahjelp fra medisiner synes jeg. Komme inn i en bedre rytme, orke mere,

se mere lystbetont på tilværelsen og sist, men ikke minst sove bedre. Søvn er viktig.

Alt det ovennenvte har blitt bedre for meg fordi jeg nå tar en SSRI pr. dag. Selv den lengste måneden november går bra iår. Nyter hver dag, jeg.

Jeg LEVER ordentlig for første gang på mange år, pilla er verdt det.

Lykke til bugge-jenta.

Kjære deg!

Takk for oppmuntringen! Jeg går på cipralex sånn som deg, og er fornøyd med dem, men ytre omstendigheter gjør nok at jeg trenger mere nå.Har begynt på Buspar som er angstdempende, men som man heldigvis fås på blå resept.Det tar nok noen uker til virkningen setter inn, så jeg bruker regelmessig sobril nå et par tre uker. Likevel er angsten ganske høy, og det er litt skremmende.

Jeg er så glad på dine vegne, og unner deg disse gode dagene.Innleggene dine er så lyse og fylt av ny livsglede. Det må være deilig når man får slik en forandring i livet sitt.Håper du kan kose deg med førjulsforberedelser frem mot jul,med mer energi og ro.Så får vi håpe at min tid kommer snart. Har nok en mistanke om at jeg må gjennom en periode nå med mere angst i livet mitt.I mange år har den vært "konventert" til ulvehunger og somatiske lidelser, og nå vil den frem i lyset. Kanskje kan psykiateren min og jeg nå finne bedre måter å takle den på? Det er håpet mitt, men av og til mister jeg det av syne når det blir for tungt. Godt med litt oppmuntrende ord. Godt å endelig tørre å spørre om det også.Vi snakkes nok. VH buggejenta.

[Gjest Dame55]

Kjære deg!

Takk for oppmuntringen! Jeg går på cipralex sånn som deg, og er fornøyd med dem, men ytre omstendigheter gjør nok at jeg trenger mere nå.Har begynt på Buspar som er angstdempende, men som man heldigvis fås på blå resept.Det tar nok noen uker til virkningen setter inn, så jeg bruker regelmessig sobril nå et par tre uker. Likevel er angsten ganske høy, og det er litt skremmende.

Jeg er så glad på dine vegne, og unner deg disse gode dagene.Innleggene dine er så lyse og fylt av ny livsglede. Det må være deilig når man får slik en forandring i livet sitt.Håper du kan kose deg med førjulsforberedelser frem mot jul,med mer energi og ro.Så får vi håpe at min tid kommer snart. Har nok en mistanke om at jeg må gjennom en periode nå med mere angst i livet mitt.I mange år har den vært "konventert" til ulvehunger og somatiske lidelser, og nå vil den frem i lyset. Kanskje kan psykiateren min og jeg nå finne bedre måter å takle den på? Det er håpet mitt, men av og til mister jeg det av syne når det blir for tungt. Godt med litt oppmuntrende ord. Godt å endelig tørre å spørre om det også.Vi snakkes nok. VH buggejenta.

Ja, håper du har en flink psykiater som kan hjelpe deg til å finne måter å takle angsten på.

Du er jo klar over at du må ta tiden til hjelp virker det som om, du er langt på vei synes jeg.

Jeg for min del er så heldig at jeg har en fastlege som fungerer som psykolog for meg. Kan jo ikke klage da. Han skulle prøve først selv med samtaletimer før event. psykolog. Han mestrer dette så godt, vi har en god kjemi, humoren på lur, vi kan prate om alt. Dette er kjempedeilig.

Det er fint når legene, fastlege eller spesialist lytter til oss og følger oss godt opp hele veien sammen med medisinene dem gir oss.

Slitt med både fobier, prestasjonsangst, bekymringsangst, sosialangst og depresjon så har lang erfaring med dette.

Sakte men sikkert, jeg blir venn med angsten for å si det sånn. Møter den på en annen måte. Det er jeg som vil være SJEFEN, jeg skal styre min angst og ikke omvendt.

Å få drahjelp av medisiner måtte bare til for min del og er glad for at det gir effekt, meget bra effekt.

Skulle ønske du og andre vil oppleve det samme som jeg har gjort. Livet blir helt annedeles.

Sist jeg var hos legen kalte han hele "timen" for en solskinnshistorie, et uvant ord for min del..., men merker jeg er på så god vei oppover.

Gleder meg enda mere over de små ting, overskuddet er det beste.

Roen i kroppen, kunne ligge og drunte litt om morgenen og ikke måtte stå opp fordi alt er kaos, bare det gjør så godt.

Håper du snart får bedre dager, det er deg vel forunt.

[Dory]

Hei Bugge jenta!

Ja, det tar mye tid denne angsten..

Så flink du er som studerer igjen da! Kjempe fint. Og er i praksis.

Prøv å ta vare på de små øyeblikk av lykke. Så tenker du på de øyeblikkene dersom du blir lei deg.

Kanskje du kan skrive ned øyeblikk der du er glad, eller noen har gjort deg glad osv. Skriv det i en liten bok. Så tar du den frem når du er deprimert.

Ønsker deg en kjempe fin dag. Håper du har det litt bedre i dag Bugge jenta.

God klem fra,