Er tiden lik for alle?

[Gjest z253]

Hei,

Kan det være en lidelse som gjør at tiden går fortere for noen enn for andre? Føler ikke at jeg rekker noen ting enda jeg hverken arbeider eller går på skole eller er ute med venner?

Klarer bare ikke å skjønne hvordan folk rekker og arbeide og holde orden og ha unger og ha fritid. Jeg arbeider ikke, går ikke på skole, har ikke barn og alikevel så ser det mer rotete ut hos meg enn mange som arbeider og alt det der. Skjønner ikke at noen vil ha barn eller, det må da være fryktelig mye arbeid. (Hm, dersom alle hadde tenkt som meg så ville mennesken nok ha dødd ut.) Hvordan får en det til er det jeg lurer på. Har hørt mange forklaringer som går i retning av at når en gjør noe så får en gjordt mer, men det virker på meg helt ulogisk. Er det virkelig slik at dersom jeg kansje hadde begynnt å arbeide istedet for å motta trygd at jeg hadde fått mer utbytte av tiden? Det virker bare så helt på jordet for meg, men så har jeg aldri vært noe flink i logikk heller, eller er det de som sier det som tar feil? Kan noen isåfall forklare gjerne detaljert hvordan en får tid til å arbeide og ha orden i boligen og ha fritid?

Hvorfor er det noen som det virker som får gjordt så mye? Hvordan tenker de, hvordan får de det til?

Håper noen forstår hva jeg mener, kansje noen tom. har erfaring.

Eller kan peke meg i riktig retning til steder der jeg kan finne mer ut om det.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at å arbeide ikke kan være noe mer en et noe slit hver dag for å rekke det en skal igjennom.

[marlenexxx27]

ja det er riktig at dersom du får gjort noe, får du gjort mer. det er snakk om VANENS MAKT. dersom du ikke er deprimert eller noe sånt, så gjelder veld det for deg også.

det er vel snakk om en slags giddaløshet. man liksom kommer inn i en dur. jeg har hatt perioder uten noe å gjøre, og dagene bare seiler forbi.

føles det ikke meningsløst å ha det slik? jeg syntes i hvert fall det. man lever jo bare en gang, da virker det litt bortkasta å bare sitte der...

[PieLill]

Nei, jeg tror ikke det finnes en lidelse slik du skisserer.

Tror det har noe med makelighet og for mye tilgjengelig tid å gjøre. Det jeg kan gjøre når som helst og har allverdens tid på å gjøre blir ikke gjort. Hvis jeg derimot vet at jeg bare har denne anledningen til å få det unna, gjør jeg det der og da uten mere dill.

Da jeg gikk på vidergående kunne jeg knote med en stil i 2 uker, for så å få den ferdig på rekordfart natten før. Da måtte jeg.

Noen er helt klart av natur mer effektive enn andre. Men du kan høre firebarnsforeldre fortelle at de brukte lengre tid på å komme seg ut døra da de hadde bare et barn, enn nå når de har fire. En treningssak og et spørsmål om å være ille tvunget.

Arbeid er et pes og et slit, hvis man ikke har helse til det, eller hvis man bestemmer seg for at det er negativt uansett.

Arbeid kan være veldig meningsfult, selv om det er slitsomt.

Å bli sliten er ikke det samme som å få influensa. Det er sunt fysisk og psykisk og stå på å bli sliten. (Innenfor de helsemessige grensene man måtte ha.) Vi har godt av å kjenne at vi bruker oss selv. Livet er ikke primært til for å beskyttes, men for å leves.

Det kan være mer slitsomt å sulle rundt resultatløst enn å bruke krefer og være i stand til å påvirke sitt eget liv.

Av det du skriver får jeg inntrykk av at du har skapt deg et overdrevent negativt syn på arbeid og det å bli sliten og bruke seg selv.

Kan godt hende at du ville få det langt bedre og bli mer opplagt og tilfreds om du fikk deg en jobb og mindre muligheter til å kjenne etter hva du orker.

Hvis vi kjenner for mye etter orker vi som regel ingen ting. Har vi fokus på hva vi skal gjøre, og at dette faktisk må bli gjort av oss nå, slipper vi å plage oss selv med surmulende og klynkende følelser.

mvh

[Gjest Saigon]

En grunn til at du ikke får gjort så mye i hjemmet (husarbeid ect.) er at du har lite energi/ork til å gjøre slike ting eller at du sliter med smerter og at du dermed føler det er tungt og vondt å gjøre husarbeid og dermed blir det ikke gjort så ofte.

[Sofapus]

Det har nok veldig mye å si for arbeidstrivsel at man jobber med noe man brenner for. Trives man på jobb, er det også lettere å føle at man har overskudd til å gjøre ting utenom jobb også.

[Orio]

Visstnok er det sånn at de som har mye å gjøre blir flinkere til å organisere tiden sin.

[Gjest z253]

ja det er riktig at dersom du får gjort noe, får du gjort mer. det er snakk om VANENS MAKT. dersom du ikke er deprimert eller noe sånt, så gjelder veld det for deg også.

det er vel snakk om en slags giddaløshet. man liksom kommer inn i en dur. jeg har hatt perioder uten noe å gjøre, og dagene bare seiler forbi.

føles det ikke meningsløst å ha det slik? jeg syntes i hvert fall det. man lever jo bare en gang, da virker det litt bortkasta å bare sitte der...

Kan nok virke meningsløst til tider, men synes så mye tryggere enn å virkelig gjøre noe, da må en ta sjaner og en får også en hel masse ansvar.

[Gjest z253]

Nei, jeg tror ikke det finnes en lidelse slik du skisserer.

Tror det har noe med makelighet og for mye tilgjengelig tid å gjøre. Det jeg kan gjøre når som helst og har allverdens tid på å gjøre blir ikke gjort. Hvis jeg derimot vet at jeg bare har denne anledningen til å få det unna, gjør jeg det der og da uten mere dill.

Da jeg gikk på vidergående kunne jeg knote med en stil i 2 uker, for så å få den ferdig på rekordfart natten før. Da måtte jeg.

Noen er helt klart av natur mer effektive enn andre. Men du kan høre firebarnsforeldre fortelle at de brukte lengre tid på å komme seg ut døra da de hadde bare et barn, enn nå når de har fire. En treningssak og et spørsmål om å være ille tvunget.

Arbeid er et pes og et slit, hvis man ikke har helse til det, eller hvis man bestemmer seg for at det er negativt uansett.

Arbeid kan være veldig meningsfult, selv om det er slitsomt.

Å bli sliten er ikke det samme som å få influensa. Det er sunt fysisk og psykisk og stå på å bli sliten. (Innenfor de helsemessige grensene man måtte ha.) Vi har godt av å kjenne at vi bruker oss selv. Livet er ikke primært til for å beskyttes, men for å leves.

Det kan være mer slitsomt å sulle rundt resultatløst enn å bruke krefer og være i stand til å påvirke sitt eget liv.

Av det du skriver får jeg inntrykk av at du har skapt deg et overdrevent negativt syn på arbeid og det å bli sliten og bruke seg selv.

Kan godt hende at du ville få det langt bedre og bli mer opplagt og tilfreds om du fikk deg en jobb og mindre muligheter til å kjenne etter hva du orker.

Hvis vi kjenner for mye etter orker vi som regel ingen ting. Har vi fokus på hva vi skal gjøre, og at dette faktisk må bli gjort av oss nå, slipper vi å plage oss selv med surmulende og klynkende følelser.

mvh

Til det du skriver om negativt syn på arbeid:

Jeg har nok et litt negativt syn på det. Har liskom alltid forestillt meg målet som det å ha såpass med midler at en ikke trenger å arbeide.

Jeg har nok kansje vært for mye sammen med folk som ikke likte arbeidet sitt... Så har jeg lite erfaringer på områded selv og da kan en jo trekke forhastete slutninger...

[PieLill]

Til det du skriver om negativt syn på arbeid:

Jeg har nok et litt negativt syn på det. Har liskom alltid forestillt meg målet som det å ha såpass med midler at en ikke trenger å arbeide.

Jeg har nok kansje vært for mye sammen med folk som ikke likte arbeidet sitt... Så har jeg lite erfaringer på områded selv og da kan en jo trekke forhastete slutninger...

For meg er målet å kunne bruke mest mulig av kreftene på det jeg trives med og gjør best, og som helst skal være en smule menigsfylt.

En gammel erverdig dame jeg kjenner fortalte følgende fra sine yngre dager:

Hun begynte å jobbe på et storkjøkken og ble satt rett i oppvasken og der ville hun i_k_k_e være. Så hun vasket så såpeskum og svetten sprutet for å bli fort ferdig og ba umiddelbart om andre oppgaver.

Da fikk hun gjøre "mat-ting" som hun trivdes godt med. Jobbet som en helt med dette også, før neste oppvaksrunde kom. På denne måte fikk hun vist hva hun dugde til å kom seg fort helt bort fra oppvasken. ;-)

Det finnes arbeid som er nesten umulig å trives med. Men det har også mye med vår innstilling å gjøre. Det er også et arbeid som krever stor innsats og finne et arbeid vi liker.

Hvis du velger å utfordre deg selv til å endre både

holdningene og vanene dine, tror jeg du har veldig mye godt i vente.

mvh

[marlenexxx27]

Kan nok virke meningsløst til tider, men synes så mye tryggere enn å virkelig gjøre noe, da må en ta sjaner og en får også en hel masse ansvar.

Ja det er jo helt sant... Man må være modig for å kaste seg ut på livets scene. Og noen synes at det er skumlere enn andre.