på'an igjen..

[vaness]

så var det på'an igjen.. alt er like vanskelig og jeg er like redd.. vil helst forsvinne langt langt vekk.. under et bord, under en stol, hvor som helst bare ikke her jeg er nå!

føler meg så stygg, så liten så verdiløs. vet ikke hvor følelsen kommer fra, men gud hvor vondt det gjør! den stikker dypt dypt inni hjertet, som om den aldri kommer langt nok inn. jeg blir redd, kvalm og mister konsentrasjonen.. blir deprimert fordi jeg aldri klarer å ta neste skritt..

er redd for hva jeg vil møte langt der fremme.. redd for hvordan min framtid vil være om jeg aldri skal bli tøffere.. jeg presser meg hver eneste dag for tiden.. ingenting er like morsomt som det ser ut til å være for andre..

hvorfor kan ikke jeg forstå at jeg er bra nok? at jeg duger? hva skal til for at jeg skal få tilbake troen på meg selv?

noen som vet hvordan det føles??

[Anniken79]

Hei! Vet hvordan det føles... Sender deg en stor trøsteklem.... Det blir bedre, du må tro på det.

[splitting]

Kjenner meg igjen. Du er god til å beskrive. Håper du kan finne en å dele tankene dine med. Kanskje en psykolog kan være til hjelp for å ta brodden av den værste psykiske smerten. På nettet finnes lister over psykologer som har driftsavtaler. Det går evt. an å kontakte Norsk Psykolog Forening. Selv har jeg hatt god nytte av profesjonell støtte. Lykke til!

Klem fra

[vaness]

Kjenner meg igjen. Du er god til å beskrive. Håper du kan finne en å dele tankene dine med. Kanskje en psykolog kan være til hjelp for å ta brodden av den værste psykiske smerten. På nettet finnes lister over psykologer som har driftsavtaler. Det går evt. an å kontakte Norsk Psykolog Forening. Selv har jeg hatt god nytte av profesjonell støtte. Lykke til!

Klem fra

får hjelp fra psykolog.. går dit sammen med kjæresetn min (han er kun med for å støtte meg) men like fullt raser ting til tider likevel.. og da er det beste i hele verden å kunne sette seg ned å skrive om følelsene som man tidligere ikke visste hvordan føltes..

lykke til du også..