Samboer, 1 barn, men forelsket i en annen...

[Question69]

Har vært samboer med en kjempekoselig gutt i mange år nå. Vi har likt syn på livet og har de samme verdiene. Er begge rolige personer. Vi har et barn på nesten 7 år. Etter at han ble født føler jeg at det mest er han som holder oss sammen. Han får ALL kjærlighet og oppmerksomhet fra sin far, og jeg gir stort sett all min kjærlighet til vår sønn og hund.

Føler at jeg får veldig lite igjen fra min samboer. Han gir meg aldri komplimenter. Han sier aldri at han er glad i meg. Han sa for vel et år siden at han trives sammen med meg...

Ellers jobber han nesten hele tiden og det kommer han alltid til å gjøre. Med andre ord har vi nesten ingen tid sammen, og vår sønn og jeg er svært vant til å være alene. Sønnen vår og jeg reiser ofte på ferie alene. Nå er samboeren over 1 mnd alene på ferie på andre siden av jordkloden. Ble ikke spurt om jeg ville være med og gutten er sammen med meg.

Har omtrent over natten fått svært sterke følelser til en annen som jeg ser ukentlig. Denne gutten vet ikke noe om mine følelser for han, om han da ikke har skjønt det...

Jeg har tidligere sagt til min samboer at om noen skulle vise interesse for meg, synes jeg det ville være skremmende nettopp fordi jeg er så utsultet på oppmerksomhet, klemmer, å bli holdt rundt, det jeg forbinder med kjærlighet!

Jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men er det meningen at man skal leve i et platonisk forhold resten av livet???

Har ikke lyst til å ødelegge min samboers ferie, men vil samtidig gjerne få han til å tenke litt på hva han vil med forholdet vårt.

I hodet mitt er det fullstendig kaos. Jeg vet ikke hva jeg vil, jeg er full av sterke følelser for denne nydelige gutten, er glad i min samboer, men kanskje på en platonisk måte.

Hva gjør man i en slik situasjon? Vil gjerne være ærlig og real, men samtidig ta de riktige valgene i livet!

- Question69

[Lillemus]

I ditt tilfelle vil jeg faktisk tro at gresset utmerket godt kan være grønnere på den andre siden av gjerdet.

Greit nok å feriere litt hver for seg, men en hel mnd? Samboeren din høres ut til å trenge mye tid for seg selv. Hvis du er interessert i å fortsette samlivet med denne mannen så få ham med deg til familieterapi når han kommer hjem.

[Gjest vanskelige valg.]

der forklarte du nettopp mitt liv. jeg har det helt på samme måte. ett barn på 4 år, samboer som jobber hele tiden og utsultet på kjærlighet og oppmerksomhet.

har nå blitt kjent med en nydelig gutt som vier meg masse oppmerksomhet, og jeg er redd jeg snart kan gjøre en feil med tanke på han. alikevel har jeg ikke lyst til å reise fra samboeren min. han er verdens snilleste mann.

det er kaos inne i hodet mitt også. hadde vært utrolig flott å holdt kontakten med deg som er i nøyaktig samme situasjon... det er ikke lett i det hele tatt dette.

klemmer..

[Question69]

der forklarte du nettopp mitt liv. jeg har det helt på samme måte. ett barn på 4 år, samboer som jobber hele tiden og utsultet på kjærlighet og oppmerksomhet.

har nå blitt kjent med en nydelig gutt som vier meg masse oppmerksomhet, og jeg er redd jeg snart kan gjøre en feil med tanke på han. alikevel har jeg ikke lyst til å reise fra samboeren min. han er verdens snilleste mann.

det er kaos inne i hodet mitt også. hadde vært utrolig flott å holdt kontakten med deg som er i nøyaktig samme situasjon... det er ikke lett i det hele tatt dette.

klemmer..

Har du en måte jeg kan sende deg e-mail på? Evt. oppprette en ny en for en kort periode?

[Anonym!!]

Hei.Vet hvordan dere har det.Er en gutt på 27 år som har klart og komme meg it av det.Var sammen med ei i fire år,vi har en herlig sønn sammen,men vi har ikke følelser for hverandre.Jeg valgte og gå ut av forholdet men hun ville fortsette.Jeg lever en gang og da skal jeg leve lykkelig.Jeg skal ta meg av min del av sønnen min,han har det godt når han er her,men jeg skal og ha det fint selv og det skal sønnen min få se også,ikke et ulykkelig foreldrepar.Egoistisk og leve sammen for barnas skyld.Jeg er selv skilsmissebarn,jeg fikk det mye bedre når mamma og pappa skilte seg.Stå på,gutter eller jenter,man lever en gang og da skal man leve også....

[Gjest vanskelig valg]

vet ikke.. forslag? har hele navnet mitt i min egentlige mail adresse.. har du en adresse som er litt mer diskre?

klemmer

[Question69]

Hei.Vet hvordan dere har det.Er en gutt på 27 år som har klart og komme meg it av det.Var sammen med ei i fire år,vi har en herlig sønn sammen,men vi har ikke følelser for hverandre.Jeg valgte og gå ut av forholdet men hun ville fortsette.Jeg lever en gang og da skal jeg leve lykkelig.Jeg skal ta meg av min del av sønnen min,han har det godt når han er her,men jeg skal og ha det fint selv og det skal sønnen min få se også,ikke et ulykkelig foreldrepar.Egoistisk og leve sammen for barnas skyld.Jeg er selv skilsmissebarn,jeg fikk det mye bedre når mamma og pappa skilte seg.Stå på,gutter eller jenter,man lever en gang og da skal man leve også....

Jeg er så totalt enig med deg! Man lever bare en gang.

Nå i helga ble det avgjort at vi går hver vår vei og det er trist, men føles helt riktig og som en enorm lettelse siden vi ikke har annet enn vennskapelige følelser for hverandre.