Kommuniserer nå med min samboer via sms og e-mail

[Question69]

Jeg ba han tenke over forholdet vårt og sa at jeg ikke har det så bra.

Jeg fikk e-mail i går hvor han fortalte at han har tenkt over forholdet vårt og at han heller ikke har det så bra. Følelser som burde være der, er dessverre ikke der. Men andre ord ser det ut til at vi begge to er helt enige.

Det viser seg at vi begge likevel er veldig glad i hverandre og de beste venner, og ingen av oss har noen gang vært utro.

Jeg har skrytt mye av for en flott person han er. Han er enestående, men viktige følelser mangler mellom oss.

Så nå sitter vi på hver vår side av jorda og er begge triste, men enige. Tror nok at vi blir å avslutte forholdet, men på en vennskapelig måte. Vi er så like der.

Følelsene for den andre gutten har kommet helt i bakgrunnen og var kanskje uansett bare en oppvekker, det vet jeg ikke.

Har ikke noe ønske om å gå inn i et nytt forhold før ting har roet seg og min samboer og jeg har ordnet opp. Det viktigste for oss begge er nok å skape en trygg overgang for gutten vår som vi begge elsker over alt på jord.

I dag har det blitt en del tårer over det som var. Men likevel er jeg lettet over at vi forstår hverandre og at det ikke er noen andre inne i bildet som kan skape bitterhet.

Sukk - livet er ikke lett bestandig. Tusen takk for svar på innlegget. Det er så godt å få tilbakemeldinger når alt bare er kaos i hodet...

[Gjest trist det]

Er det altså ikke noe dere kan jobbe med for å finne tilbake til hverandre?

[Question69]

Er det altså ikke noe dere kan jobbe med for å finne tilbake til hverandre?

På meg virker det som om det ikke er noen vei tilbake. Tror det er bra vi får disse ukene fra hverandre.

Men fryktelig trist er det. Feller mange tårer selv om jeg ikke elsker han lengre. Er bare glad i han som en god venn.

[Gjest Mariaaah]

Nå kjenner ikke jeg dere, men jeg må si sånn generelt sett at jeg stusser veldig når et par som har barn sammen gjør det slutt fordi noen følelser er borte, men er veldig glad i hverandre og beste venner. De følelsene som "burde" vært der kan komme tilbake, det kreves kanskje mer arbeid i noen forhold enn andre. Men spesielt når man har barn sammen blir det bare for enkelt å "gjøre det slutt". Jeg vil ikke kritisere deg og din samboer, du kan jo bare ta imot det jeg skriver hvis det passer i deres situasjon. Dere vet jo bedre enn meg,selvfølgelig, hva som er utveien for dere.

Men hvordan skal det gå med oss? Dersom vi er veldig glade i hverandre, og trives godt sammen, og behanlder hverandre fint, hvorfor må man gå fra hverandre da? Føler det liksom blir så naivt når man liksom gjør det slutt, som i et hvilket som helst forhold, fordi "det ikke føles rett". Klart må man ta slike følelser alvorlig, men det finnes hjelp å få. Har man virkelig prøvd A-L-T før man gjør det slutt? Det blir bare så altfor enkelt når man har et barn sammen.

Blir så frustert over oss mennesker og sånn som samlivet er blitt. Blir nesten litt skremt.

Igjen, jeg vet det ikke er enkelt for dere å "gjøre det slutt" (når man har barn vil jeg heller kalle det en skilsmisse), men har det virkelig gjort alt i deres makt for å holde sammen - slik som folk som er gifte ofte gjør.

Er steget for dere kortere enn dersom dere hadde vært gift? jeg har ikke peiling, jeg bare spør, og det er absolutt ikke ment som en negativ kritkk.

[Gjest tjohooo]

Enig med mariiiaaah.

Når folk ser forholdet sitt som det som skal skape spenning i hverdagen, er det ikke rart folk går fra hverandre når de følelsene ikke er der lenger. Som Dr.Phil sier, you need something to get exited about, outside your relationship