Søsteren min

[Kem e æ]

Min søster ble voldtatt for noen år siden på et seminar. Hun er godt voksen og har store barn.

Hun fikk anoreksi etterpå og ble innlagt på psykiatrisk. Jeg støttet henne så godt jeg kunne med å besøke henne når hun var innlagt. Hun fikk styre samtalene. Mens hun lå inne var hun mest opptatt av alle de andres problemer... Det var nok lettere for henne det..

Hun skulle gå til psykiatrisk sykepleier når hun kom ut, men hun var bare der noen få ganger og valgte å kutte ut. Mannen hennes har sett på det som at hun har problemer. Han har stilt seg på siden av alt.

Nå har det gått fire år siden overgrepet og hun isolerer seg mer og mer. Jeg har vært alvorlig syk, men jeg har nesten ikke sett henne i perioden hvor jeg virkelig trengte henne. Hun ringte meg ofte, men ble sint når jeg ba om besøk. Jeg kommer ikke inn på henne lenger. Hun er mest opptatt av alle andre.

Hun har nesten ikke kontakt med moren vår lenger heller.

Overgrepet har hun holdt hemmelig. Det er kun, så langt jeg vet, mannen hennes og jeg som har fått vite om det. Jeg er alvorlig redd for henne og vet ikke hvordan jeg kan få hjelpe henne. Min løsning er å gi henne omsorg med å bry meg uten å tråkke for nær.

Hun er ekstremt opptatt av å lage hobbyting og er veldig flink i det, men jeg føler at det har blitt en besettelse og virkelighetsflukt for henne.

Hva kan vi rundt henne gjøre?

Dere som har vært igjennom dette kan dere gi meg noen tips? Er dette en normal måte å reagere på? Jeg vet så lite og det er så vondt å stå utenfor.

[vendelin1365380208]

Synes du er en god søster. Du stiller opp så best du kan. Men mer kan en ikke forlange heller. Det er ikke lett å dytte en voksen person inn i hjelpeaparatet. Din søster MÅ ønske hjelp av andre selv.

Vis omsorg og vis at du er der... Av og til er det nok.