Hva ville du gjort?

[Gjest NesteSteg]

Vi er en del familie og venner som er bekymret for et barn. Har skrevet om det før og alle sa da kontakt barneværnet. Det har vi gjort, anonymt, men ingen ting har skjedd. Ungen går i barnehage, men blir i perioder holdt hjemme (for mamma er full og kan ikke bli sett full og derfor gjemmer hun seg, noen som går ut over barnet) barnehagen stiller ikke spørsmål med det store fravært, men er glad når ungen endelig kommer. Pga forsjellige årsaker er både mor og barn hos lege ofte, han ser ikke ut til å ha merket noe unormalt med de. (som vi vet om) Det er så mye som er galt med oppveksten til barnet, at jeg kunne skrive en hel bok om det.

Uansett, ungen er omstendighetene tatt i betraktning ikke så gale, og hun trives godt sammen med sin mor. Vi som har vært bekymret har alltid ønsket det beste for barnet, og tenkte at det ville være å vokse opp med mor, men uten hennes alkoholproblem, økonomi problem + mer. Men mor forandrer seg aldri, blir bare verre og verre til tider, men klarer å ta seg sammen eller gjemme seg. (feks er edru hos legen, eller utsetter timen, slik at legen ikke har sett henes egentlige jeg) Om vi melder henne til barneværnet med vårt navn, er vel sjangsen stor for at hun vil kutte kontakten med oss, og dermed straffer det bare ungen. Derfor har ikke dette vært et alternativ. Venner pg familie har tilbud mor hjelp, når hun inser at hun har tapt sier hun ja, jeg vil ha din hjelp, men neste dag er det glemt. Hun har fått tilbud om å bo med noen for en stund, ha en med seg i kontakt med hjelp for alkoholikere, kan ringe og si fra når hun vil drikke så skal den hun vil hente barnet og ta vare på det så lenge hun er beruset. Hun har sikker 15 stykk som er villig til å være barnevakt gratis. Disse er venner og familie av barnet, som barnet stortrives hos, alikevel tar hun og overlater barnet til en mann som er fremmed for barnet (hun kjenner han knapt, ingen av hennes familie eller venner kjenner han)og stikker ut i mange timer..

Altså ingenting nytter. Alle har prøvd å gå frem vendlig mor mor, når det ikke har gått og kjefting og trusler har vært på sin plass så passer de som tar seg av det for at ungen aldri får høre det. Mor går stort sett greit overens med alle i familien og venner når hun er edru, men når hun er full blir hun sint på de, fordi de mener det hun gjør er galt ovenfor barnet.

Mange dager er helt normale, men så kommer disse grusome som jeg beskrev. Det er umulig å få mor til å endre adferd, eller i det minste drikke når ungen er andre steder. Men ungen er glad i sin mor, man kan se at hun ikke lider eller har det vondt. Men vi har vondt av henne. Skal vi gi opp og tenke at vi har prøvd det vi kunne? Ungen har det jo tross alt bra, fordi om hjemmet til tider er alkoholisert og dårlig, så er det jo heldigvis flest gode dager. Mor vil aldri endre seg, dersom ungen blir tatt ut av hjemmet så er ikke det nødvendigvis det beste for henne.

Hva ville dere gjort?

[soleil]

Barnevernet har plikt til å undersøke saken når de får en bekymringsmelding!

Hadde ringt og purra på dem, jeg..

[Gjest NesteSteg]

Barnevernet har plikt til å undersøke saken når de får en bekymringsmelding!

Hadde ringt og purra på dem, jeg..

Det var en anynoym bekymrings melding, veldig godt begrunnet. Hun spurte om mye fælt og desverre jeg jeg nødt til å svare ja på nesten alt av det. (det ville jo ikke lønnet seg i lengden å lyge) Kan jeg ringe og spørre om det har planer om å undersøke ting snart? De har jo taushetsplikt så det er vel lite de kan si.

[soleil]

Det var en anynoym bekymrings melding, veldig godt begrunnet. Hun spurte om mye fælt og desverre jeg jeg nødt til å svare ja på nesten alt av det. (det ville jo ikke lønnet seg i lengden å lyge) Kan jeg ringe og spørre om det har planer om å undersøke ting snart? De har jo taushetsplikt så det er vel lite de kan si.

De har taushetsplikt, ja. Så de forteller nok ikke dere hva de har tenkt å gjøre. (Dere er ikke part i saken, men de kan kanskje si noe generelt om rutinene sine i lignende saker.)

Det du kan gjøre er jo å legge litt press på dem ved at du fortsatt viser din bekymring. Si det som det er...

Bra at du bryr deg! Er alt for mange som lukker øyne og ører for omsorgssvikt.

[lex]

De har taushetsplikt, ja. Så de forteller nok ikke dere hva de har tenkt å gjøre. (Dere er ikke part i saken, men de kan kanskje si noe generelt om rutinene sine i lignende saker.)

Det du kan gjøre er jo å legge litt press på dem ved at du fortsatt viser din bekymring. Si det som det er...

Bra at du bryr deg! Er alt for mange som lukker øyne og ører for omsorgssvikt.

Fornuftig skrevet!

[soleil]

En ting til: Alternativene er sjelden så svart hvitt at det er enten omsorgsovertakelse eller ingenting. Det skal MYE til før en forelder mister omsorgen for barnet. (Nesten FOR mye!)

Hjelpetiltak SKAL forsøkes først.

Her gjelder det å tenke forebyggende for framtida. Det er jo positivt at barnet ikke virker som det lider, men på den annen side kan det og være at barnet tilpasser seg situasjonen og på sikt er det uheldig om barnet ikke får være barn og at mor ikke er mor.

[Gjest Alkoholikerdatter]

Gjør barnet den tjeneste å kontakte barnevernet på nytt.

Jeg har vokst opp med alkohol i hjemmet og vet noe om hva det er. Selv om det er edru dager/uker, så ligger frykten for de fæle dagene på lur når du er gammel nok til å forstå. Og tro meg, det er ikke særlig gammelt!

jeg ber deg, ring igjen så snart du kan!

[Gjest dette er bekymringsfullt]

Jeg ville tatt en lang prat med barnehagen. Bedt dem om ikke de kan sende bekymringsmelding, for det vil bli tatt alvorlig av barnevernet. Du trenger jo ikke si noe om at du også har sendt en (for da blir det kanskje sagt videre). Fortell dem bare alt du vet, og si at dere er mange som er bekymret.

Jo flere som sier fra, jo bedre.

Du kan gjerne si fra til legen deres også, dersom du vet hvilken lege de går til.

Er det også noen andre naboer du kan få til å si fra til barnevernet?