Vi mener begge at det ikke er noen vei tilbake...

[Question69]

Vi har faktisk prøvd hardt begge to spesielt i det siste året. Tror de ekte følelsene har vært borte lenge, men at vi har vært så gode venner at vi omtrent ikke har merket det.

Dessuten er vi svært uenig om måten å leve på. Jeg ønsket meg et barn til, mens han overhode ikke vil ha flere. Nå vil jeg selvfølgelig ikke ha flere barn med han. Det er over.

Det er trist, og jeg er fryktelig lei meg, men det er likevel ingen tvil om at det er det rette. Alt har skjedd så fort og brått at jeg har ikke fordøyd det enda.

Sønnen vår (6 1/2) har foreldre som elsker han over alt på jord, aldri krangler, er veldig gode venner, men ikke kjærester, og som kommer til å bo hver for seg.

Det blir egentlig ikke store forandringen fordi min samboer har jobbet nesten hele tiden i alle år. Kun hatt søndag fri hvis vi var heldig, og da har han ofte sovet, sett tv eller sittet foran datamaskinen.

Det hadde sikkert vært litt mer problematisk om vi hadde vært gift, men likevel ville samme avgjørelsen vært riktig...

[vella2002]

Hei !

Vet akkurat hvordan du har det.

Jeg og min mann har vært igjennom den samme prosessen, og i går falt "dommen". Vi skal gå fra hverandre etter 6 år. Vi har to barn (3 og 1 ) og har vært gift i 3 år.

Føler meg lettet fordi vi har kommet frem til en avgjørelse, men trist fordi det ikke var slik det skulle ende.Spesielt er det trist fordi det er barn i bildet.

Selv om man er foreldre og man fungerer sammen i det daglige, er det ingen selvfølge at man skal være sammen bare på grunn av barna. Noen vil kalle det egoistisk, men jeg synes vi har tatt en voksen og veloverveid avgjørelse som vil være det beste for barna på sikt.

Ønsker deg og dine lykke til.

Klem