nhd,kan du se litt på dette?

[ico]

Hei,jeg er en 28 år gammel mann som lurer på hva som kan feile meg.Min historie begynner ca sommeren 98.Jeg og min kone har strevd i 2 år med å bli gravid.Dette tar jeg svært inn på meg da det viser seg at min sæd-kvalitet ikke var helt god.Jeg begynner å miste søvnen og føler meg generelt trist men ingen angst.Livet går sin gang mens vi venter på nye spesialist-vurderinger.Så stor lykke,Januar 99 blir vi gravide.Svangerskapet går sin gang,uten at noen har spesielle plager.Psyken min er på klar veg opp igjen.17 okt en praktfull datter.Alt går bare bra i 2-3 uker.Da kjenner jeg at ikke alt er ok.Jeg får en voldsom angst,greier ikke å ta til meg mat og er helt følelsesmessig lammet.Jeg har ingen følelser og dette skulle være vår lykkeligste tid.Blir sykemeldt i 2 uker med efexor og vival.Begynner å jobbe igjen,men velger å slutte med efexor etter 6 uker,da jeg har voldsomme bivirkninger.Livet går igjen sin gang og jeg får endelig komme til psykolog.Der har jeg nå gått i ca 1 år.Vi kommer godt overens,men vi snakker kanskje mest om politikk og fotball.Jeg har ingen spesielle livshendelser som plager meg.Jeg har alltid vert sosialt velykket og har egentlig lykkes med det jeg har foretatt meg.Mine plager er nå en nagende indre uro,føler en sårhet i brystet.Føler egentlig ikke glede mere,ting jeg likte før er ikke noe mere gøy.Føler meg ikke depressiv i tankene,men har tendenser til tvangstanker der jeg blir redd for å skade noen.Har litt søvnproblemer.Det virker som angsten lever sitt eget liv inne i meg.9 uker siden begynte jeg på cipramil.Står nå på 30 mg.Skal nå snart til lege igjen for ny vurdering.Mitt problem er at verken psykologen eller legen gir meg noen form for diagnose.Vil ikke ta mere tabletter før noen kan gi meg en indikasjon,da cipramil ikke virker noe.Kan dette være en form for depp som henger igjen fra tiden som barnløs og eller GAD,kjenner meg igjen i mye men jeg er ikke bekymret for noe og takler jobben min i service yrket bra.Ikke noe sosialangst.Har lest om kvinners fødselsdepp,føles egentlig slik.Forventer ingen diagnose,men hva er din første tanke,eventuell behandling og prognose.På forhånd takk for innspill.Blir veldig glad for eventuelle svar fra andre,hilsen ico.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Min første tanke er at dette er en depresjon. Tristhet er bare et av mange symptomer på depresjon. De som har depresjon uten særlig tristhet, og særlig blant menn er det ganske mange, forblir ofte udiagnostiserte.

Et strukturert diagnostisk intervju som SPIFA skulle kunne hjelpe legen din til å stille en diagnose.

http://www.idant.no/Spifa.htm