Hiv 2

[Kris888]

Hei, skrev inn her for noen måneder siden. Dette var det jeg skrev;

"Hei igjen,

tror jeg kontaktet dere på et tidligere tidspunkt. Jeg er en gutt på 26 år, som studerer i Bergen.

I julen 2003 utsatte jeg meg selv for smittefare, hiv, gjennom ubeskyttet sex med en asiatisk kvinne. En uke etter fikk jeg influensa, uker etter det utviklet jeg en kraftig diare. Nye fysiske symptomer, samt et psykisk ubehag, i form av depresjon, dukket jevnlig opp i den videre tiden. Jeg innså hiv-faren og testet meg for diverse kjønnssykdommer (clamydia, hiv, hepatitt B, C osv) på poliklinikken i Bergen nøyaktig 3 måneder etter smittefaren. Ingen av disse prøvene var positive. En tid etter besøket ved poliklinikken fikk jeg svært hovne lymfekjertler samt en sår hals og gane. Jeg bestilte en legetime, det hadde da gått 4 måneder siden ”episoden”. Her tok jeg en ny hiv-prøve samt en prøve for kyssesyken. Resultatene var på ny negative. Men det fysiske ubehaget utviklet seg til å bli stadig verre, som et resultat av det ble jeg psykisk nedbrutt. I april, da det hadde gått 5 måneder, tok jeg kontakt med min fastlege på østlandet. Jeg forklarte hvordan ting var, og vi foretok diverse tester. En prøve ble påvist positiv – hepatitt B. Den samme prøven som 2 måneder tidligere slo ut negativt. Det ble ikke gjort noe konkret i forhold til denne positive prøven, da hepatitten skulle gradvis forsvinne av seg selv. Gjennom sommeren oppstod stadige fysiske ubehageligheter; mild diare, kaldsvetting, feber, magesmerter, ”vorter ” i bakhodet, m.m. Etter 7 måneder, dvs i august 2004, tok jeg en re-test på hepatitten og en ny hiv-test. Prøvene viste at hepatitten var tilnærmet ute av kroppen, og igjen er hiv-testen negativ. På dette tidspunktet har jeg utviklet en slags munnsykdom. Jeg er svært tørr i munnen, det føles som jeg ikke produserer spytt overhodet. Tungen min er grå/hvit og ”hårete”. Fastlegen min finner ingen god forklaring på verken de hovne lymfekjertlene eller ”munnproblemet” mitt. Han spekulerer i at tungen kan være en soppsykdom, og jeg får en resept på Fungizone sugetabletter. Jeg fullførte nylig ”behandlingen” med disse sugetablettene, uten noe resultat. Jeg klarer fremdeles ikke å gi slipp på hiv-tanken, og jeg besøker på ny poliklinikken i Bergen etter retur fra østlandet. Det var for drøye to uker siden. Det har da gått 8 måneder, og igjen er hiv-prøven heldigvis negativ, og hepatitten er også fullstendig ute av systemet. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Munnen min er grusom, jeg ”innbiller” meg hvite blemmer og små, røde sår på sidene og bak i ganen. Tungen min er jeg nødt til å holde skjult. Den er helt grå og ”hårete”. I bakkant av den er det et tykt, gult klumpete belegg som har vært der siden mai. Smerter i lymfekjertlene, (i armhulene og i halsen opp til ørene), kommer og går. Jeg søker råd for å ta tilbake livet mitt. Jeg er rådløs. Føler at legene jeg har besøkt ikke har vært kompetente, at de blindt forholder seg kun til prøvene, og at det faktisk er ingen som har lyttet eller tittet på de fysiske symptomene. Jeg har ikke tillitt lenger. Finnes det en slags spesialist jeg kunne ha henvendt meg til, som kunne ha sett på de fysiske symptomene, kanskje også hadde hatt erfaring med hiv-smittede? Er det en ”hiv-vennlig” tannlege dere kunne ha anbefalt meg å gå til, fortrinnsvis i Bergen? Jeg vet faren for å få påvist hiv etter 6 måneder er svært usannsynlig, men jeg tror dere forstår at jeg fremdeles har problemer med å være helt sikker. Uansett skulle jeg gjerne ha funnet hva som feiler meg, slik at jeg kunne ha fått medikamenter for å bli bedre. Jeg har hatt 9 måneder med helvete, jeg droppet ut av studiene forrige semester pga angsten og depresjonen. Jeg er svært interessert i å komme tilbake på beina, men jeg føler meg i dårlig stand til det når de fysiske ubehag ikke gir slipp. Når fysiske smerter oppstår slår de bena under psyken. Samtidig føles alt som et veldig tiltak. Frustrasjonen er derfor stor de gangene jeg har tatt initativ og man gang på gang ikke har vært i stand til å stille noen diagnose. Jeg har det funnet det veldig uutholdelig da de fysiske smertene har vært som verst. For øyeblikket føles den fysiske tilstanden veldig bra, bortsett fra munntørrheten, men det veksler enormt fort. Jeg innser at flere av de fysiske symptomene har rot i det psykiske, men definitivt ikke alle. Jeg håper på et konstruktivt og konkret svar. Jeg vet ikke om et ”man bør gjøre så og så” får meg noe videre, det jeg håper på er; ”GJØR det, og GJØR det”. Og gjerne konkrete navn på folk jeg evt kan oppsøke. Jeg forstår at dette er svært mye forlangt, og muligens ikke etter forskriftene, men jeg sender ut alle de nødbluss jeg kan for å få en forbedret tilstand."

Jeg mottok et omtenksomt svar fra en kommende sykepleier, men det fikk meg ærlig talt ikke noe videre.

Tilstanden for øyeblikket er at det ene fysiske plagen avløser den andre. Jeg har akkurat vært gjennom tre uker med ekstrem tørr munn. Jeg har en øreverk som kommer og går, og det sammme med en tørr hals. Samtidig pågår det en stadig spredning av "pigmentflekker" over hele kroppen med forskjellig intensitet. Føles som tilstanden stadig blir forverret, men akkurat det tror jeg går på den psykiske delen. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal bevege meg nå. Det å gå til lege på nytt, forklare alt på nytt for evt å gå tomhendt hjem igjen, det virker så tungt og vanskelig. Jeg har allerede vært gjennom den delen altfor mange ganger. Jeg vet det er svært begrenset hva dere kan gjøre også, ikke engang henvise meg til noen, kan dere vel?

Ser ut som jeg har gravd meg ned et i hull, noen mulighet for at jeg klarer å karre meg opp?

Jeg tror fremdeles det kan være HIV, men jeg har lett etter andre alternativer. Jeg vet jeg fikk en rusten spiker litt inn i armen på en tur på byen for et halvt år tilbake. Trodde det bare var et rift, men oppdaget dagen derpå at jeg hadde blødd kraftig. Kan dette ha forårsakt en infeksjon som kan ha skyld i de fysiske plagene?

Begynner å bli mer og mer desperat, i mangel på de jeg kan henvende meg til.

Som nevnt tror ikke jeg at alle plagene kan skyldes psykisk lidelse, men jeg har det psykisk tungt på dager med fysiske plager. Jeg skulle ønske det, men jeg tror det ikke.

Noen forslag til hva jeg kan gjøre?

Kan noen av de fysiske plagene skyldes den "rustne spikeren"?

mvh

Kristian

[Miklos Degre, Dr Med Spesialist i mikrobiologi]

Det var en sørgelig historie og jeg skjønner godt at du har det vondt med deg selv. Det er selvfølgelig helt umulig for meg å komme med noen sesam-sesam løsning, dertil er din tilstand alt for inviklet og det ville være helt uansvarlig av meg å komme med sterke påstander uten å ha undersøkt deg en gang. Jeg kan servere noen av mine tanker som dykker opp mens jeg leste din "jeremiade".

For det første: jeg er ganske overbevist om at du bør hive dine tanker om HIV overbord. Etter alle negative testene du har fått er det ikke en sjanse i havet for at du har HIV. Det er ikke så godt å vite hvordan du er blitt smittet med hepatitt B. Den smitter jo med blod og med sex, omtrent som HIV, så du må ha vært i en eller annen situasjon som medførte smitte. Hepatitt B går over av seg selv hos over 95% av voksne. Men noen etterdønninger kan den få i noen mndr. Jeg tror ikke at dine symptomer fra munnen har noe med hepatitt å gjøre. Heller ikke tror jeg at din episode med en rusten spiker kan vøre forklaringen. Jeg er enig med din lege, i alle fall etter beksrivelsen, at soppinfeksjon forårsaker slike symptomer. Det kan jo bekreftes relativt greit ved å ta en prøve og sende den til et mikrobiologisk laboratorium.

Jeg er enig med deg at du sannsynligvis ikke kommer ut av denne onde sirkelen uten at en forståelsesfull lege undersøker deg skikkelig, tar de nødvendige prøver og avkrefter dine engstelser. Jeg har dårlig oversikt med tilbydene i Bergen. I Oslo ville jeg forsøkt meg på Olafia klinikken. De er gode både på seksuelt overførte sykdommer og infeksjonssykdommer. Noe nærmere henvisning og navn har jeg ikke anledning til å komme med på disse spalter. Lykke til!

[surfersparadise]

Hei Kris

Jeg må bare fortelle deg at jeg har vært plaget av akkurat de samme tingene som deg over en lengre periode nå. Har slitt med tørr munn,hvitt belegg i munnen, depresjoner etc. og har egentlig aldrig gitt slipp på tanken om at jeg kan ha HIV siden de fleste av de problemene vi beskriver er knyttet til nettopp HIV. Jeg merker i hvertfall selv at jeg begynner å få større og større depresjoner og har til tider vanskelig med å fungere sosialt. Har også truffet en dame som jeg er skikkelig keene på men tør ikke gjøre noe med det i frykt for å smitte henne med noe. Begynner etterhvert å bli uutholdelig det greiene her. Håper vi finner ut av det!!

[Kris888]

Hei Kris

Jeg må bare fortelle deg at jeg har vært plaget av akkurat de samme tingene som deg over en lengre periode nå. Har slitt med tørr munn,hvitt belegg i munnen, depresjoner etc. og har egentlig aldrig gitt slipp på tanken om at jeg kan ha HIV siden de fleste av de problemene vi beskriver er knyttet til nettopp HIV. Jeg merker i hvertfall selv at jeg begynner å få større og større depresjoner og har til tider vanskelig med å fungere sosialt. Har også truffet en dame som jeg er skikkelig keene på men tør ikke gjøre noe med det i frykt for å smitte henne med noe. Begynner etterhvert å bli uutholdelig det greiene her. Håper vi finner ut av det!!

Det er hyggelig, men trist, at det er noen andre i samme båt. Jeg fikk faktisk en kroppslig reaksjon igjen igår. Fikk veldig vondt i lymfekjertlene under armene og i lysken. I tillegg har jeg fått mange nye, intense, mørke flekker på diverse deler av kroppen. Samtidig som halsen, munnen, ørene er like ille. Jeg tenkte faktisk jeg skulle betale for å stille et kritisk spørsmål til en av fagpersonene idag. Jeg klarte ikke å dy meg i natt, jeg gikk på nettet for å lete etter årsaker til de nye, intense plagene. Jeg har bevisst holdt meg unna alle slags nettsteder det siste halve året, for ikke å skape noe unødig press på meg selv. Jeg har også som deg, prøvd å få igang livet mitt igjen, og jeg ble i en periode involvert med en yngre studine. Alle legene jeg har oppsøkt har sagt at det ikke er noen mulighet for at det kan være HIV, jeg frykter nå at jeg kan forårsakt en spredning av viruset, og ødelagt en annens liv. På nettstedene jeg var innom igår, fortalte fire av fem seriøse amerikanske sider om at det i sjeldne tilfeller kan gå opp til et år før det antistoffene i kroppen blir produsert, og dermed blir påvist i den vanlige blodprøven. Jeg er nå hellig overbevist om at det er HIV jeg bærer på, og det er helt ulevelig om jeg har påført en annen person viruset, og jeg forstår på ingen måte hvordan alle disse norske legene kan operere med helt forskjellige fakta enn alle disse amerikanske. Jeg drar til Olafiaklinikken i Oslo i romjula, og håper jeg får endelige og tilfredsstillende svar der. Selv om det på deres nettsider sier at HIV-test blir endelig påvist positiv/negativ etter tre måneder.

Jeg sender denne videre til fagpersonen her inne, så venter jeg spent på tilbakemelding.

Jeg håper du får en forbedret tilstand snarlig, og ta gjerne kontakt om det er noe jeg kan hjelpe med.

mvh

Kris