hjertet mitt

[Gjest angst for hjertet]

Jeg har vært plaget av angst en del år, og det siste året har jeg fokusert så mye på hjertet mitt. Jeg er sikker på at jeg skal ha en sykdom som bare gjør at jeg faller om død, som disse idrettsfolkene man noen ganger hører om.

Går rundt med symptomer hele dagen lang omtrent, alt i fra svimmelhet,nummelse i venstre siden, press i mellomgulvet oppunder brystbeinet på venstre side og direkte brystsmerter.

Har tatt alle tenklige blodprøver, og alt er vel innenfor normalen. har tatt EKG to ganger uten at det viste noe som helst.

For litt over en måned siden så tok jeg også Holter-monitorering. Den viste ingenting galt, hadde nesten ikke ekstraslag en gang (2 stk eller noe sånt), høyeste pulsslag var 165, men da var jeg veldig angstpreget og pulsen slo helt rytmisk og fint da også.Spesialisten sa at det var en, for å bruke han sine ord :" sjelden normal monitorering". Han sjekket også hjertet ved ultralyd(klaffer og lignende) alt var fint og bra.

Han sa tilogmed at han kunne garantere for at det ikke feilte noe med hjertet mitt, og at slike tilfeller som man leser om ville blitt oppdaget på de undersøkelsene jeg har tatt. De oppstår ikke bare i løse luften, og mange av de har en medfødt defekt som ikke har gitt seg noen symptomer før utslaget, men som ville vist seg på undersøkelser, hadde de tatt slike undersøkelser som jeg har tatt.

Det var bare å sette i gang med trening og livet mitt igjen.

Men han ville sette meg på betablokkere, siden angsten ofte river i meg, og pulsen var til tider høy. i løpet av ett døgn hadde jeg 79 i puls, noe som ikke var galt i en angstpreget hverdag. Er det helt ufarlig å bruke disse i en overgangsperiode?

Men etter dette har jeg begynt å legge merke til en del mer urytmisk puls, en del ekstraslag. prøver å tenke at det bare er hodet mitt som spiller meg ett puss, men klarer ikke helt å tro på det. Er liksom litt rart at det oppstår en liten tid etter at jeg er gjennomsjekket for å si det sånn. Er jo ikke noe flere undersøkelser jeg kan ta nå, så jeg må slå meg til ro med dette snart.

Jeg kan vel leve så aktivt jeg vil? Har alltid vært glad i å trene, men merker at jeg omtrent vegrer meg for å gå en tur, for å sette det litt på spissen.

Jeg er en 26 år gammel gutt, med som sagt helt fine blodprøver, ikke overvektig, ikke noe forekomster av hjertelidelser på hverken min mor eller min far sin side. Min bestefar levde i følge legene 4 år ekstra enn det de gav ham, pga en sterkt hjerte.

Vær så snill og gi meg noen råd for å komme ut at denne spiralen. Kan ikke gå rundt hver dag, og tro at min siste time har kommet.

Dette ble litt rotete skrevet føler jeg, håper det kommer klart nok frem ihvertfall.

[picachu1365380511]

Hei!

Dette er som å lese om meg selv.

Jeg er en 23 år gammel jente som er mye plaget av ekstraslag,dvs etter at jeg fant ut hva det i det hele tatt var/at det het ekstraslag, er jeg blitt betydelig mer plaget! Er redd hjertet skal stoppe når som helst, tør ikke lenger trene(trena hver dag før). I det siste har jeg fått gjentatte panikkanfall (har vært plaget med litt angst tidligere også), tok holterregistrering, ingen som sa at apparatet kunne avgi lyd, våkna opp midt på natta med pipinga, førte til angstanfall der hjertet bare rasa ivei.Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Reiv av meg apparatet, og de fikk med kun 16 timer.Kun noen få ufarlige ekstraslag på den, men jeg hadde jo ingen symptomer da jeg gikk med apparatet.Jeg har også vært til ultralyd hos hjertespesialist,flunkende friskt hjerte. Men HVORFOR kødder det til stadig med meg da? Det rykker til(snubler), også når jeg er ute og går.Er redd jeg lider av en uoppdaget hjertesykdom(ala solbakken o.l), som ikke har latt seg vise på de testene jeg har tatt...Det minste symptom kroppen min avgir, relaterer jeg til hjertet. Livet er et rent angstH******!!! Vil så gjerne tenke som så at "ettersom jeg har fått disse plagene ETTER jeg fant ut hva det VAR, så må det jo være hodet/tankene som spiller meg et puss". Men hver gang disse ekstra støtene/dumpene kommer,forsvinner all fornuft. Jeg vil så gjerne bli kvitt alle ekstraslagene mine, men HVORDAN?!? Vet nøyaktig hvordan du har det, det ødelegger livskvaliteten....vil ikke kaste bort mer dyrebar tid på dette tullet, men det er VANSKELIG, kjempevanskelig!

Klem fra meg

[Gjest Håpet lever]

Hei!

Dette er som å lese om meg selv.

Jeg er en 23 år gammel jente som er mye plaget av ekstraslag,dvs etter at jeg fant ut hva det i det hele tatt var/at det het ekstraslag, er jeg blitt betydelig mer plaget! Er redd hjertet skal stoppe når som helst, tør ikke lenger trene(trena hver dag før). I det siste har jeg fått gjentatte panikkanfall (har vært plaget med litt angst tidligere også), tok holterregistrering, ingen som sa at apparatet kunne avgi lyd, våkna opp midt på natta med pipinga, førte til angstanfall der hjertet bare rasa ivei.Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Reiv av meg apparatet, og de fikk med kun 16 timer.Kun noen få ufarlige ekstraslag på den, men jeg hadde jo ingen symptomer da jeg gikk med apparatet.Jeg har også vært til ultralyd hos hjertespesialist,flunkende friskt hjerte. Men HVORFOR kødder det til stadig med meg da? Det rykker til(snubler), også når jeg er ute og går.Er redd jeg lider av en uoppdaget hjertesykdom(ala solbakken o.l), som ikke har latt seg vise på de testene jeg har tatt...Det minste symptom kroppen min avgir, relaterer jeg til hjertet. Livet er et rent angstH******!!! Vil så gjerne tenke som så at "ettersom jeg har fått disse plagene ETTER jeg fant ut hva det VAR, så må det jo være hodet/tankene som spiller meg et puss". Men hver gang disse ekstra støtene/dumpene kommer,forsvinner all fornuft. Jeg vil så gjerne bli kvitt alle ekstraslagene mine, men HVORDAN?!? Vet nøyaktig hvordan du har det, det ødelegger livskvaliteten....vil ikke kaste bort mer dyrebar tid på dette tullet, men det er VANSKELIG, kjempevanskelig!

Klem fra meg

Melder meg på her. Dette er også min hverdag. Er en gutt på 34 år som har det på samme måten. Fikk mitt første panikkanfall for ca. 2 år siden. Etter dette har jeg vært til utallige undersøkelser uten noe spes. funn. Det er hjerte alt dreier seg om. Tar og føler på kroppen og kropslige symptomer daglig. Det er værst etter at jeg har lagt meg og alt er stille rundt meg. Kan våkne brått og tro at min siste time har kommet. Tenker alltid på at det er noe galt med hjertet da. Dette sliter på humøret. Sjekker pulsen innimellom for liksom å berolige meg selv, men det gjør bare situasjonen værre. Klarer ikke å la være heller. Trening går det bedre med nå, men det var ikke lenge siden jeg sleit noe fryktelig. Jeg turte ikke å trå til skikkelig fordi jeg var redd hjerte ikke hadde gått av det. Kan jo ikke tenke sånn hele tiden. Får aldri vært med på noe da. Kanskje vi kunne mailet litt med hverandre og utvekslet tanker etc. ? Hvis ikke er det bra å se at andre sliter med det samme. Blir ikke så skummelt da kanskje.

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til "angst for hjertet".

Du har kommet deg inn i en ganske vanskelig situasjon. Tidligere kalte vi det "hjertenevrose", men det er et noe misvisende ord. Ditt problem er at du til tross for et flunkende normalt hjerte ikke helt kan godta at det er i orden, og at du ikke har noen som helst sirkulasjonssykdom som vil kunne gi deg selv det minste objektive symptom eller plage.

Du vil muligens trenge profesjonell hjelp for aa bearbeide dette, og slik hjelp er det ikke saa mange som kan gi deg. Denne formen for psyko-somatisk "sykdom" (eller somatiserende nevrose) vil nok forutsette solid innsats fra deg selv og evt. en psykiater for aa kunne bli bearbeidet slik at du varig blir kvitt disse forestillingene om aa vaere hjertesyk. Mye av innsatsen vil ligge paa deg selv, men du kan trenge en veileder i denne prosessen.

At du for tiden kan merke flere ekstraslag i hjertet etter at du begynte med en betablokker er ikke merkelig. Det vil lett kunne bli slike hvis pulsen p.g.a. betablokkaden blir for langsom. Hvis det er tilfellet ville jeg trappet ned og siden sluttet med medikamentet. Dine plager er ikke uttrykk for hjertesykdom, og behandlingen er av ikke-medikamentell karakter.