Føler meg som en skygge i familien

[Gjest ensom i familien]

Har vokst opp i en stor familie, men etter at jeg ble syk er det nesten ingen som tør spørre hvordan det går. Det blir bare ovefladisk prat og ikke det en gang. Noen snakker ikke med meg i det hele tatt. Jeg føler meg så ensom i min egen familie. Har begynt å grue meg til familiesammenkomstene. Har ikke så godt forhold til dem føler jeg. Men jeg kan jo ikke bryte med min egen familie fordi om jeg ikke trives i den? Ønsker gjerne svar fra NHD og andre. Takk!

[thinkerbell]

Kjære du som er ensom.

Jeg kjenner deg ikke og et `godt`råd er vanskelig å gi når jeg ikke vet mer om din situasjon enn det du skriver i innlegget.

Likevel. Mitt råd til deg må være følgende; forsøk.

Forsøk å involver dem i den situasjonen du befinner deg i.

Ganske sikkert er din familie redd for å spørre deg/ redd for å virke "masete". Om du viser tydelig og klart at du har døren på gløtt for dem kan det være enklere for dem å komme deg i møte.

Jeg forstår at dette kan være vanskelig for deg.. Men hva har du å tape, du er allerede ensom.

Å bryte med sin familie er et drastisk valg. Og i akkurat dette tilfellet tror jeg ikke det er det beste. Du trenger dem og de trenger deg.

Jeg skal krysse fingrene for deg.

vennlig hilsen bella

[Gjest ensom i familien]

Kjære du som er ensom.

Jeg kjenner deg ikke og et `godt`råd er vanskelig å gi når jeg ikke vet mer om din situasjon enn det du skriver i innlegget.

Likevel. Mitt råd til deg må være følgende; forsøk.

Forsøk å involver dem i den situasjonen du befinner deg i.

Ganske sikkert er din familie redd for å spørre deg/ redd for å virke "masete". Om du viser tydelig og klart at du har døren på gløtt for dem kan det være enklere for dem å komme deg i møte.

Jeg forstår at dette kan være vanskelig for deg.. Men hva har du å tape, du er allerede ensom.

Å bryte med sin familie er et drastisk valg. Og i akkurat dette tilfellet tror jeg ikke det er det beste. Du trenger dem og de trenger deg.

Jeg skal krysse fingrene for deg.

vennlig hilsen bella

Takk for svar. Har fortalt litt til to av søstrene mine og foreldrene mine vet alt om meg. Vet ikke om søstrene har fortalt noe videre. Foreldrene mine forteller ikke noe hvis jeg ikke da gir tillatelse til det. Men jeg synes det er tøft å stå fram. Er redd for å begynne å grine sammen med dem for jeg har det så vondt. Det sliter også på selvbilde mitt at jeg har blitt syk. Jeg har ikke så mye spennende å fortelle. Det skjer liksom ikke så mye i livet mitt. De andre er vellykkede, ikke jeg.

[thinkerbell]

Takk for svar. Har fortalt litt til to av søstrene mine og foreldrene mine vet alt om meg. Vet ikke om søstrene har fortalt noe videre. Foreldrene mine forteller ikke noe hvis jeg ikke da gir tillatelse til det. Men jeg synes det er tøft å stå fram. Er redd for å begynne å grine sammen med dem for jeg har det så vondt. Det sliter også på selvbilde mitt at jeg har blitt syk. Jeg har ikke så mye spennende å fortelle. Det skjer liksom ikke så mye i livet mitt. De andre er vellykkede, ikke jeg.

Det er ok ikke noen trøst for deg at jeg sier at det du opplever er helt normalt.

Man føler seg fullstendig alene, og.. det er man også.

Jeg tror ikke du skal være så redd for å "knekke sammen" foran din familie.. viser du ditt sanne jeg fremstår du som ekte. Men ja, jeg forstår at dette kan virke forferdelig vanskelig. Våger du å vise deg kan det være andre familiemedlemmer også våger å stå frem.

Du er inne i en tøff periode, og du trenger noen rundt deg. Gi dem en sjanse til å være nær deg.

-gode tanker

[thinkerbell]

Det er ok ikke noen trøst for deg at jeg sier at det du opplever er helt normalt.

Man føler seg fullstendig alene, og.. det er man også.

Jeg tror ikke du skal være så redd for å "knekke sammen" foran din familie.. viser du ditt sanne jeg fremstår du som ekte. Men ja, jeg forstår at dette kan virke forferdelig vanskelig. Våger du å vise deg kan det være andre familiemedlemmer også våger å stå frem.

Du er inne i en tøff periode, og du trenger noen rundt deg. Gi dem en sjanse til å være nær deg.

-gode tanker

feil i første setning.

det er -Nok-.. ikke det er -ok-.

*feil på tastaturet*

[Orio]

feil i første setning.

det er -Nok-.. ikke det er -ok-.

*feil på tastaturet*

Bella-

Hender det bokstavene flytter seg på mens du skriver for deg også.

Husker deg fra da jeg var her inne for noen år siden, du hadde mange gode råd og kloke ord å komme med.

Hadde et annet nick da, Zitha.

[thinkerbell]

Bella-

Hender det bokstavene flytter seg på mens du skriver for deg også.

Husker deg fra da jeg var her inne for noen år siden, du hadde mange gode råd og kloke ord å komme med.

Hadde et annet nick da, Zitha.

Zitha!!! jeg husker deg!

fint nick du har tatt... men av en eller annen grunn får jeg så himla lyst på kjeks når jeg ser orio nicket..(finnes det noen kjeks som heter noe i den retning?? orios..oria..ooooorrrrrr...etellerannet).

men si meg.. er det du som er `ensom i familien`.

klem!

[Orio]

Zitha!!! jeg husker deg!

fint nick du har tatt... men av en eller annen grunn får jeg så himla lyst på kjeks når jeg ser orio nicket..(finnes det noen kjeks som heter noe i den retning?? orios..oria..ooooorrrrrr...etellerannet).

men si meg.. er det du som er `ensom i familien`.

klem!

Så glad for å høre at du husker meg.

Nei, det er ikke meg. Men kjente meg veldig igjen i innlegget. Kunne like gjerne skrevet det selv.

Fortalte en gang, i et familieselskap, om noe som hendte på vei til psykologen. Fortalte om det, men "glemte" å utelate at det skjedde på vei til psykologen. Og da ble det helt stille rundt meg. Ekkelt.

[thinkerbell]

Så glad for å høre at du husker meg.

Nei, det er ikke meg. Men kjente meg veldig igjen i innlegget. Kunne like gjerne skrevet det selv.

Fortalte en gang, i et familieselskap, om noe som hendte på vei til psykologen. Fortalte om det, men "glemte" å utelate at det skjedde på vei til psykologen. Og da ble det helt stille rundt meg. Ekkelt.

ja, en slik situasjon kan bli ganske ubehagelig. Det er synd at dette med behandling og psyk. sykdom skal være så vanskelig å dele.

Fint å se deg igjen

[Orio]

ja, en slik situasjon kan bli ganske ubehagelig. Det er synd at dette med behandling og psyk. sykdom skal være så vanskelig å dele.

Fint å se deg igjen

Og bare en indirekte hentydning til at jeg går til psykolog. Har ikke holdt det skult heller, så det kom jo ikke som en overraskelse for dem.

Har savnet deg:-)

Du har gjort denne dagen verdt bryet.

[Gjest ensom i familien]

Det er ok ikke noen trøst for deg at jeg sier at det du opplever er helt normalt.

Man føler seg fullstendig alene, og.. det er man også.

Jeg tror ikke du skal være så redd for å "knekke sammen" foran din familie.. viser du ditt sanne jeg fremstår du som ekte. Men ja, jeg forstår at dette kan virke forferdelig vanskelig. Våger du å vise deg kan det være andre familiemedlemmer også våger å stå frem.

Du er inne i en tøff periode, og du trenger noen rundt deg. Gi dem en sjanse til å være nær deg.

-gode tanker

Takk for svar alle sammen! Har bestemt meg for å bare være meg selv, så får folk ta meg som jeg er. Tror det er det beste for alle. Kommer ikke til å fortelle noe om plagene mine hvis det da ikke føles riktig og nødvendig.