Psykisk syk og kjærligheten

[Gjest psykisk syk og kjærligheten]

Er det i det hele tatt noen vits i å lete etter kjærligheten når man er psykisk syk? Vil noen i det hele tatt være sammen med en som er psykisk syk? Har sosial angst. Er redd de vil forsvinne hvis jeg forteller det. Gjerne svar fra NHD og andre. Takk!

[Gjest bebba]

Selvfølgelig kan psykisk syke finne kjærligheten like mye som fysisk syke.

[Gjest psykisk syk og kjærligheten]

Selvfølgelig kan psykisk syke finne kjærligheten like mye som fysisk syke.

Ja, men det er vel ikke like lett som for de som er friske? Kanskje best å finne noen som også er syke?

[Gjest bebba]

Ja, men det er vel ikke like lett som for de som er friske? Kanskje best å finne noen som også er syke?

Kommer anpå. Det kan sikkert være lettere for den som er syk også, eller har vært det å ha innsikt i sykdommen. Ser ikke det som noen betingelse.

[willow]

Kommer anpå. Det kan sikkert være lettere for den som er syk også, eller har vært det å ha innsikt i sykdommen. Ser ikke det som noen betingelse.

noen stikker når de får vite om det. andre ikke. jeg er sammen med en som "takler" meg, det har han gjort i over tre år. det er slitsomt for oss begge i blant, fordi selv om man kjenner til psykdomme er det ikke alt som kan forklares og forståes hele tiden. det er en del tunge kamper. men det er verdt det. og det er absolutt håp for absolutt alle.

[Gjest bebba]

noen stikker når de får vite om det. andre ikke. jeg er sammen med en som "takler" meg, det har han gjort i over tre år. det er slitsomt for oss begge i blant, fordi selv om man kjenner til psykdomme er det ikke alt som kan forklares og forståes hele tiden. det er en del tunge kamper. men det er verdt det. og det er absolutt håp for absolutt alle.

Det er alltid håp, og kjærligheten forutsetter at man forstår og aksepterer hverandre.

[Gjest LuzyNuzy]

Noen takler det på en kjempefin måte å ha en kjæreste som sliter psykisk. Andre orker det overhodet ikke. Her må man bare prøve, og feile.

[Gjest trassasa]

Er man oppriktig forelsket har jeg vanskelig for å tro at psykisk lidelse kan virke så veldig avskrekkende.

Hvor lurt det er å gå inn i et forhold når man ikke har orden på hodet sitt er en annen sak. For meg er det et problem at gutter ikke skjønner alvoret når jeg sier at jeg har problemer. Så blir de redde og takler det dårlig når psykdommen senere viser seg.

Det er viktig å ha en slags balanse i forholdet. Hvis den ene er mye mer avhengig enn den andre, blir det fort problemer. Det er vel også en kjennsgjerning at mennesker som sliter psykisk generelt har vanskelig for å leve like aktive liv som en "frisk". Hvis den friske føler seg fanget eller hemmet pga dette er det vanskelig å få forholdet til å fungere.

Mitt poeng er vel at man må være rimelig sikker på at man har to ben å stå på før man involverer et annet menneske. Et forhold konstruert på mindre enn fire ben har lettere for å velte.

Vær også bevisst om du ville tålt et slikt fall.

Lykke til i alle fall.