Selvmord

[Orio]

Har tenkt mye på selvmord, har i en tid nå vært veldig plaget av selvmordstanker. Heldigvis har de gitt litt slipp de siste dagene.

Saken er for at hver ny periode med selvmordstanker, fantasier, blir jeg stadig sikrere på at jeg kommer til å ta livet av meg. Mangler liksom bare en sikker måte. Og jo mer jeg tenker på det, jo nærmere kommer jeg å finne den sikre måten.

Nå er det ikke mye som gjenstår, bare noen detaljer.

Hva skal jeg gjøre? Er dette noe jeg bør dele med psykologen?

Er redd h*n ikke kommer til å ta meg alvorlig. Har bare fortalt en gang før, etter en vanskelig periode, at jeg en dag kommer til å ta livet av meg. Men ikke denne gangen. Jeg fikk da beskjed om at det var et fremskritt, at det var et bedringstegn. Men det var det jo slett ikke. Jeg kom tvert i mot et skritt nærmere et fullført selvmord.

[thinkerbell]

kjære orio.

Å gå med selvmordstanker alene er ufattelig vondt.

Hva tenker du at kan være en viktig faktor for at du skal unngå selvmord? Hva ville/kunne hjulpet deg/dyttet deg i riktig retning?

god hilsen fra

[cathlin]

Hei. Hvordan mente han at det var et bedringstegn?

[Orio]

Hei. Hvordan mente han at det var et bedringstegn?

Det ble sagt rett ut.

[Orio]

kjære orio.

Å gå med selvmordstanker alene er ufattelig vondt.

Hva tenker du at kan være en viktig faktor for at du skal unngå selvmord? Hva ville/kunne hjulpet deg/dyttet deg i riktig retning?

god hilsen fra

Vet ikke hva som ville hjulpet. Klarer ikke legge fra meg tanken selv når jeg har det "bra". For hver depressiv/vanskelig periode blir jeg bare sikrere.

Eneste løsning måtte være et liv i lykkerus. Men det ville jo bli kjedelig i lengden, og overfladisk "lykke" forsterker jo bare depresjonen som ligger under.

[thinkerbell]

Vet ikke hva som ville hjulpet. Klarer ikke legge fra meg tanken selv når jeg har det "bra". For hver depressiv/vanskelig periode blir jeg bare sikrere.

Eneste løsning måtte være et liv i lykkerus. Men det ville jo bli kjedelig i lengden, og overfladisk "lykke" forsterker jo bare depresjonen som ligger under.

Hva er det som har ført til at du enda ikke har tatt livet av deg?

-gode tanker fra meg

[thinkerbell]

Hva er det som har ført til at du enda ikke har tatt livet av deg?

-gode tanker fra meg

ikke _ført til_ men GJORT til.

(i dag er jeg håpløs)

[thinkerbell]

Det ble sagt rett ut.

Spurte du om -hvorfor- han/hun sa det? Ga vedk. noen forklaring?

[cathlin]

Det ble sagt rett ut.

Det hender behandler mener at hvis man klarer utrykke ærlig det som er i en av tanker og følelser så er det et fremskritt. Vet ikke om det var slik din behandler mente det. Kanskje du kan ta det opp med h*n eller skrive hvis det er lettere.

mvh

[Orio]

Hva er det som har ført til at du enda ikke har tatt livet av deg?

-gode tanker fra meg

Håpet om en bedre morgendag.

[Orio]

Spurte du om -hvorfor- han/hun sa det? Ga vedk. noen forklaring?

Sa at jeg ikke kunne forstå at det var et positivt tegn, men fikk ingen forklaring. Det er vel ikke "nødvendig" når de har med psykiatriske pasienter å gjøre.

[Orio]

Det hender behandler mener at hvis man klarer utrykke ærlig det som er i en av tanker og følelser så er det et fremskritt. Vet ikke om det var slik din behandler mente det. Kanskje du kan ta det opp med h*n eller skrive hvis det er lettere.

mvh

Har ikke lenger kontakt med den behandleren.

Var åpen og ærlig om mine selvmordstanker inntil denne "episoden". Etterpå har det vært mye vanskeligere å si noe om det.

[Orio]

ikke _ført til_ men GJORT til.

(i dag er jeg håpløs)

Hva med GJORT AT? ;-)

[cathlin]

Har ikke lenger kontakt med den behandleren.

Var åpen og ærlig om mine selvmordstanker inntil denne "episoden". Etterpå har det vært mye vanskeligere å si noe om det.

Er det virkelig verdt å la den episoden ødelegge for at du skal kunne være åpen og ærlig med den nye behandlern din?

[Orio]

Er det virkelig verdt å la den episoden ødelegge for at du skal kunne være åpen og ærlig med den nye behandlern din?

Det er sikkert ikke verdt det, men er redd for at en avvisende/uforstående holdning skal sende meg ut i en bunnløs avgrunn.

[cathlin]

Det er sikkert ikke verdt det, men er redd for at en avvisende/uforstående holdning skal sende meg ut i en bunnløs avgrunn.

Har behandleren din vanligvis vært avvisende og uforstående?

[thinkerbell]

Hva med GJORT AT? ;-)

ikke mobb!!

*vurderer å melde meg på formuleringskurs umiddlbart*

[thinkerbell]

Det er sikkert ikke verdt det, men er redd for at en avvisende/uforstående holdning skal sende meg ut i en bunnløs avgrunn.

Selvsagt er du redd, noe annet hadde da vært underlig.

Det var synd du ikke fikk noen god forklaring på det utsagnet.. for jeg klarer virkelig ikke å begripe hvordan din behandler kunne mene dette seriøst (på samme tid er det _veldig_ mye jeg ikke skjønner...).

Jeg forstår at dette er vanskelig. Og jeg vil tro du føler deg fullstendig alene. Jeg regner med at din behandler ikke er innehaver av noen fabelaktige evner slik at han kan lukte seg frem til tankene dine.

Derfor er det viktig at du _forsøker_ å være så ærlig som du klarer, om det så bare er et lite muse-skritt... På den måten vet vedk hvordan han kanskje skal nå inn til deg på en bedre måte.. og, forhåpentligvis, guide deg ut av dette.

Hadde det vært enklere å skrive til din behandler om akkurat dette..?

tenker på deg!

[Orio]

Selvsagt er du redd, noe annet hadde da vært underlig.

Det var synd du ikke fikk noen god forklaring på det utsagnet.. for jeg klarer virkelig ikke å begripe hvordan din behandler kunne mene dette seriøst (på samme tid er det _veldig_ mye jeg ikke skjønner...).

Jeg forstår at dette er vanskelig. Og jeg vil tro du føler deg fullstendig alene. Jeg regner med at din behandler ikke er innehaver av noen fabelaktige evner slik at han kan lukte seg frem til tankene dine.

Derfor er det viktig at du _forsøker_ å være så ærlig som du klarer, om det så bare er et lite muse-skritt... På den måten vet vedk hvordan han kanskje skal nå inn til deg på en bedre måte.. og, forhåpentligvis, guide deg ut av dette.

Hadde det vært enklere å skrive til din behandler om akkurat dette..?

tenker på deg!

Har flere ganger tenkt på å skrive til psykologen, fortelle om ting i et brev i stedet for ansikt til ansikt. Men tror det vil være enda vanskeligere, hadde ikke turt å komme tilbake etter å ha sendt et sånt brev. Og da er jo vitsen borte.

Prøver meg frem med små ting for å sjekke reaksjonen. Har gått bra hittil. Prøver å bygge opp tillit til psykologen, men det er ikke lett å bestemme seg for å stole på noen. Har alltid hatt problemer med å ha tillit til folk, og den situasjonen jeg beskrev har ikke akkurat gjort det lettere å fortelle om det som er vanskelig. Har for ofte oplevd lignende ting.

[Orio]

ikke mobb!!

*vurderer å melde meg på formuleringskurs umiddlbart*

Denne typen mobbing forutsetter en antydning av selvtilit, så egentlig burde du være glad på mine vegne. :-)