Har en psykriater lov til dette???

[dog1365380703]

Har en psykriater som Aetat bruker lov til å sitte foran saksbehandler fra Aetat samt min sjef og attføringsleder lov å lese opp fra min journal UTEN å spørre om mitt samtykke?

I så fall, SNAKK om korrupt system. For jeg trodde det var noe som het taushetsplikt.

NOE SÅ FLAUT!

Er vi bare noen hunder så snart vi har et problem?

Har vi INGEN verdi som menneske lengre p.g.a. foreksempel et angstproblem?

[thinkerbell]

men hvordan har han fått fatt i din journal? Har du hatt timer hos vedkommende behandler, eller brukes han i vurderingssaker for a-etat?

[dog1365380703]

men hvordan har han fått fatt i din journal? Har du hatt timer hos vedkommende behandler, eller brukes han i vurderingssaker for a-etat?

brukes i vurderingsaker i Aetat. Men han har jo ihvertfall journalen og det er helt ok for meg MEN han kunne i det minste SPURT meg om det var ok å lese den opp i andres nærver som jeg nevnte i første innslag

[thinkerbell]

brukes i vurderingsaker i Aetat. Men han har jo ihvertfall journalen og det er helt ok for meg MEN han kunne i det minste SPURT meg om det var ok å lese den opp i andres nærver som jeg nevnte i første innslag

men pleier man ikke å krysse av på et skjema ang dette (eller gjelder det kun hos tr.kontoret?). Behandler må jo komme med en uttalelse, men å sitte å lese fra journalen..(?) det har jeg ikke hørt om før, faktisk.

(jeg er som du skjønner til stor hjelp.)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er to uklare ting i ditt innlegg. Er psykiateren din behandler? Har psykiateren drøftet med deg på forhånd hva dere skal ta opp i møtet?

Når trygdekontor og aetat etterspør helseopplysninger, må de få så mye som er nødvendig for at de skal kunne hjelpe deg på beste måte. De må få et korrekt bilde av deg, din situasjon, dine symptomer, din funksjon, hva som er gjort av behandlingstiltak og prognosen.

Opplysninger ut over dette skal ikke gis.

[frosken]

Det er to uklare ting i ditt innlegg. Er psykiateren din behandler? Har psykiateren drøftet med deg på forhånd hva dere skal ta opp i møtet?

Når trygdekontor og aetat etterspør helseopplysninger, må de få så mye som er nødvendig for at de skal kunne hjelpe deg på beste måte. De må få et korrekt bilde av deg, din situasjon, dine symptomer, din funksjon, hva som er gjort av behandlingstiltak og prognosen.

Opplysninger ut over dette skal ikke gis.

Jeg reagerte på at det var andre enn trygdeetatens ansatte tilstede på møtet. Dette bør vel begrense retten til å åpent snakke om personlige forhold uten uttrykkelig forhåndssamtykke? Arbeidsgiver er jo ikke underlagt taushetsplikt og bør vel heller ikke kjenne til personlige forhold uten videre?

Det er kritikkverdig dersom intensjonen om økt samarbeid mellom arbeidsplass og aetat/trygdekontor skal medføre fri flyt av personlige opplysninger.

[dog1365380703]

Det er to uklare ting i ditt innlegg. Er psykiateren din behandler? Har psykiateren drøftet med deg på forhånd hva dere skal ta opp i møtet?

Når trygdekontor og aetat etterspør helseopplysninger, må de få så mye som er nødvendig for at de skal kunne hjelpe deg på beste måte. De må få et korrekt bilde av deg, din situasjon, dine symptomer, din funksjon, hva som er gjort av behandlingstiltak og prognosen.

Opplysninger ut over dette skal ikke gis.

først må jeg si at jeg mener psykolog, ikke psykriater. Denne er brukt av Aetat for å vurdere folk som er på attføring. Jeg er på attføring og jeg jobbet på et attføringtiltak på en bedrift som er for folk som skal ut i arbeidlivet igjen (som meg selv). Mesteparten er der av medisinske grunner. Jeg jobbet der inntil jeg fikk fyken derfra en måned før kontrakten gikk ut. Fikk fyken rett foran fjeset på aetatpsykologen, attføringsleder og "sjefen" (er egentlig bare en avdelings gruppeleder). Argumentet de brukte er at jeg delte mine meninger med andre i samme eller lignene situasjon. Jeg VET at dette er bare helt utrolig sprøtt for jeg vet hva jeg har sagt og hvis andre vil vri og vende på dette for så å løpe som en judas til disse ukompotente sjelene av noen attføringsledere, så er det det samme som et diktatur. Man har med andre ord ikke lov å snakke eller lov å fortelle om sine erfaringer til sine med koleger.

Hvis dette var en normal arbeidsplass ville dette overhode ikke være noe som helst problem. Det ville være helt normalt å kunne komunisere med andre. Men jeg ble brukt til siste sekund så jeg kunne gjøre ferdig jobben min (som inneholder bla. å hjelpe folk til å lære hvordan de skal gå frem for å finne jobber) Hadde jeg bare visst det før at de ville sparke meg så snart de ikke trengte mine tjenester lenger, ville jeg heller hjelpe meg selv til å finne en jobb og drite i hele helsevesenet som kan være så inn i de grader firkantet og arrogant.

Eneste måten jeg kan overleve på nå er å "glemme" mine egne problemer og prøve å finne en løsning HELT for meg selv. Jeg er ingen idiot og vil derfor ikke bli behandlet som en. Men kanskje det å ha et angst problem er det samme som å være idiot?Kan ikke stole på noen lenger. Det er en skam at man i det ene øyeblikket kan brukes i en jobb med masse ansvar for så i neste øyeblikk bli sett på som en nermest hjernedød sombie som er ute av stand til å tenke selv eller å ha rett i noe som helst. Så i neste øyeblikk bli sendt ut på nytt oppdrag (så lenge det bare er god buisnes for bedriften) Det kan for all del være at psykologen som jobber for Aetat er ok og gjør det som er riktig, men de burde først gi meg en kjanse til å gå i ordentlig terapi før de dømmer meg. Heldigvis har jeg familie og venner som kjenner meg bedre enn å putte meg ned som denne attføringslederen vil. Og alle de jeg har hjulpet i min jobb på attføringstiltaket, har bare gitt meg gode referanser. Til og med blomster for god jobb. Men selvfølgelig, for attføringsbedriften er buisnes i første rekke. Ikke noe som helst respekt for andres følelser eller ere. Til siste time før møte med Aetat ble jeg brukt som brukerstøtte til imigranter som vil lære og skrive jobbsøknader og finne jobber på net.

Så en time etter får jeg bedskjed at jeg egner meg bare til å "vaske gulver" eller noe.

Dette er straffen etter over et år med god innsats godt arbeid med bare gode tilbakemeldinger. Straffen fra noen korupte attføringsledere som er livredde for et eller annet fordi jeg har ere i behold til å si mine meninger. Meninger om ting som blir ofte vist i TV fordi det er verdt å sette fokus på. Om arbeidsliv, helsevesen etc....ting som opptar alle.

Jeg snakket bare om ting som folk snakker om her på denne nettsiden, og jeg forteller bare sannheten. Men hvis det er forbudt på en arbeidsplass hvor de bruker billig "syk" arbeidskraft, da er det på tide å begynne å tenke på vilket diktatur vi er på vei inn i. Hvis man skal miste jobben og bli trykket enda lengre ned for å si sin mening, er ikke det vert å stole på noen som helst i det hele tatt. Å bruke spioner på en arbeidsplass for å høre hva andre sier og jobber er en skam for landet. Jeg er ikke paranoid og jeg har andre enn meg som har beviser for dette.

Er bare forferdelig forbannet og skuffet. Hadde jeg bare visst om konsekvensene av det å få litt forståelse for et angstproblem som jeg har slitt med hele livet, hadde jeg ALDRI nevnt det. Bare dritt å få etter et langt liv i arbeid hvis man blir syk.

Jeg har bare en ting å si til min attføringsleder etter at de er ferdig å bruke meg.

Som de sier i "farmen" når de blir stemt ut "takk i helvete"

For jeg ble "stemt ut" av psykolog, Aetat og jobben. Etter god innsats tross i at jeg burde fått litt støtte da JEG også var på den arbeidsplassen av en grunn.

Jeg burde kanskje gå til TV eller en advokat med dette for dette er regelrett brudd på menneskets rettigheter og ere. Men jeg er redd for at lille ubetydelige meg har ingen som helst sjangse mot et korrupt system.

[frosken]

først må jeg si at jeg mener psykolog, ikke psykriater. Denne er brukt av Aetat for å vurdere folk som er på attføring. Jeg er på attføring og jeg jobbet på et attføringtiltak på en bedrift som er for folk som skal ut i arbeidlivet igjen (som meg selv). Mesteparten er der av medisinske grunner. Jeg jobbet der inntil jeg fikk fyken derfra en måned før kontrakten gikk ut. Fikk fyken rett foran fjeset på aetatpsykologen, attføringsleder og "sjefen" (er egentlig bare en avdelings gruppeleder). Argumentet de brukte er at jeg delte mine meninger med andre i samme eller lignene situasjon. Jeg VET at dette er bare helt utrolig sprøtt for jeg vet hva jeg har sagt og hvis andre vil vri og vende på dette for så å løpe som en judas til disse ukompotente sjelene av noen attføringsledere, så er det det samme som et diktatur. Man har med andre ord ikke lov å snakke eller lov å fortelle om sine erfaringer til sine med koleger.

Hvis dette var en normal arbeidsplass ville dette overhode ikke være noe som helst problem. Det ville være helt normalt å kunne komunisere med andre. Men jeg ble brukt til siste sekund så jeg kunne gjøre ferdig jobben min (som inneholder bla. å hjelpe folk til å lære hvordan de skal gå frem for å finne jobber) Hadde jeg bare visst det før at de ville sparke meg så snart de ikke trengte mine tjenester lenger, ville jeg heller hjelpe meg selv til å finne en jobb og drite i hele helsevesenet som kan være så inn i de grader firkantet og arrogant.

Eneste måten jeg kan overleve på nå er å "glemme" mine egne problemer og prøve å finne en løsning HELT for meg selv. Jeg er ingen idiot og vil derfor ikke bli behandlet som en. Men kanskje det å ha et angst problem er det samme som å være idiot?Kan ikke stole på noen lenger. Det er en skam at man i det ene øyeblikket kan brukes i en jobb med masse ansvar for så i neste øyeblikk bli sett på som en nermest hjernedød sombie som er ute av stand til å tenke selv eller å ha rett i noe som helst. Så i neste øyeblikk bli sendt ut på nytt oppdrag (så lenge det bare er god buisnes for bedriften) Det kan for all del være at psykologen som jobber for Aetat er ok og gjør det som er riktig, men de burde først gi meg en kjanse til å gå i ordentlig terapi før de dømmer meg. Heldigvis har jeg familie og venner som kjenner meg bedre enn å putte meg ned som denne attføringslederen vil. Og alle de jeg har hjulpet i min jobb på attføringstiltaket, har bare gitt meg gode referanser. Til og med blomster for god jobb. Men selvfølgelig, for attføringsbedriften er buisnes i første rekke. Ikke noe som helst respekt for andres følelser eller ere. Til siste time før møte med Aetat ble jeg brukt som brukerstøtte til imigranter som vil lære og skrive jobbsøknader og finne jobber på net.

Så en time etter får jeg bedskjed at jeg egner meg bare til å "vaske gulver" eller noe.

Dette er straffen etter over et år med god innsats godt arbeid med bare gode tilbakemeldinger. Straffen fra noen korupte attføringsledere som er livredde for et eller annet fordi jeg har ere i behold til å si mine meninger. Meninger om ting som blir ofte vist i TV fordi det er verdt å sette fokus på. Om arbeidsliv, helsevesen etc....ting som opptar alle.

Jeg snakket bare om ting som folk snakker om her på denne nettsiden, og jeg forteller bare sannheten. Men hvis det er forbudt på en arbeidsplass hvor de bruker billig "syk" arbeidskraft, da er det på tide å begynne å tenke på vilket diktatur vi er på vei inn i. Hvis man skal miste jobben og bli trykket enda lengre ned for å si sin mening, er ikke det vert å stole på noen som helst i det hele tatt. Å bruke spioner på en arbeidsplass for å høre hva andre sier og jobber er en skam for landet. Jeg er ikke paranoid og jeg har andre enn meg som har beviser for dette.

Er bare forferdelig forbannet og skuffet. Hadde jeg bare visst om konsekvensene av det å få litt forståelse for et angstproblem som jeg har slitt med hele livet, hadde jeg ALDRI nevnt det. Bare dritt å få etter et langt liv i arbeid hvis man blir syk.

Jeg har bare en ting å si til min attføringsleder etter at de er ferdig å bruke meg.

Som de sier i "farmen" når de blir stemt ut "takk i helvete"

For jeg ble "stemt ut" av psykolog, Aetat og jobben. Etter god innsats tross i at jeg burde fått litt støtte da JEG også var på den arbeidsplassen av en grunn.

Jeg burde kanskje gå til TV eller en advokat med dette for dette er regelrett brudd på menneskets rettigheter og ere. Men jeg er redd for at lille ubetydelige meg har ingen som helst sjangse mot et korrupt system.

Du skriver om et interessant fenomen som de færreste av oss kjenner lite til. Slik jeg oppfatter deg, så innebærer jo en slik bedrift en slags blanding av jobbtrening og "behandling" - eller i allefall anser de som innehar ledende posisjoner seg kompetente til å mene noe om deg som person og dine fremtidige muligheter i jobbsammenheng. Dersom dette skal fungere, så må de ansatte inneha minst like stor personlig modenhet som de "innsatte".

Som du selv påpeker så er det ikke så lett å forstå den situasjonen du har vært i, men jeg oppfatter det som om du nærmest har blitt beskyldt for å påvirke miljøet på arbeidsplassen negativt? I såfall burde man vel ha funnet bedre løsninger enn oppsigelse, siden hele poenget med din ansettelse var å gjøre deg i stand til å begynne i en vanlig jobb etterpå.

Jeg vet ikke hvem du kan alliere deg med nå for å finne løsninger, men du har rett i at det i slike saker ikke er tilstrekkelig å eventuelt "ha rett". Det er ikke alltid den som "har rett" som "får rett" når individ kolliderer med system.

Bra at du har familie og venner som du kan prate med. Hva med legen din? Kan vedkommende hjelpe deg videre i systemet?

[dog1365380703]

Det er to uklare ting i ditt innlegg. Er psykiateren din behandler? Har psykiateren drøftet med deg på forhånd hva dere skal ta opp i møtet?

Når trygdekontor og aetat etterspør helseopplysninger, må de få så mye som er nødvendig for at de skal kunne hjelpe deg på beste måte. De må få et korrekt bilde av deg, din situasjon, dine symptomer, din funksjon, hva som er gjort av behandlingstiltak og prognosen.

Opplysninger ut over dette skal ikke gis.

Hei Nils Håvard

Jeg skulle så gjerne ha utdypet problemet slik situasjonen egentlig er (en situasjon jeg trodde var bare mulig i en dårlig film), men jeg kan ikke gi for mange detaljer her i og med at det er så mange utenforstående involvert i mitt prblem allerede.

Men en ting overasker meg meget og det er at ALT er blitt lov så lenge det kan brukes MOT et "sykt" menneske. Min kone er blitt vitne til hvordan jeg er blitt behandlet og er virkelig sint, overasket og oppgitt over hvordan de kan behandle folk med problemer mens de bruker alle mulige resurser på andre ting. Syntes det er viktig å prøve å komme seg opp, men det hjelper ikke noe som helst når man presses ned av instanser som hviler på DERES rettigheter og utdannelser og ikke har noen som helst menneskelig innsikt ellers. Jeg oppdager at de går KUN etter boken og tar alle under en kam uavhengig av opplevelser og situasjoner. MEN de gjør vanvittig fokjell på folk når det gjelder forståelse og støtte. Det er meget synd at det skal være trynepolitik når man trenger offentlig hjelp.

JEG syntes det en gang for alle er viktig for meg å få snakket ut om mitt helvete som barn med en psykolog men min lege er uenig. Han vil heller at jeg går i terapi for å bli kvitt angst så jeg kan komme meg ut i jobb igjen. Vel å bra å prøve å hjelpe meg ut i hværdagen....men jeg er ingen ufølsom robot...ikke ennå.

Slik som det er i dag så er det et helvete for meg å måtte sammen med min kone se hvordan Norge gjør den ene brøleren etter den andre innen psykriatri og andre ting.

Min stemor ble kalt for hypokonder siden hun beklaget seg over en 9 cm. stor svults i brystet. Der etter ble hun sendt til fysieterapaut fordi hun ikke kunne gå oppreist. Til hvilken idiotisk nytte var det når ryggmargen var fulstendig oppspist av kreft?

Dagmammaen vi hadde måtte tilbake til hjemmlandet sitt for at noen i det hele tatt skulle gidde å undersøke de ufattelige smertene hun hadde i hodet. Her ga de henne bare paraset og ba henne slutte å syte. I hjemmlandet hennes tok de derimot rønken og fjernet der etter svultsen som var stor som en plomme. (så bildene selv). Men her ville de IKKE betale en dritt selv om de hadde nermest drept henne i sin ignorering.

Er bare så lei av arrogante folk som styrer og steller og bestemmer over andres liv. Som ville svare hvis jeg sier "1+1=2" så ville de si "nei det er 3" BARE for at de MÅ ha rett. Dette høres kanskje dumt ut men hvis folk ikke har fått opp øynene etter hvert må jeg spørre om de er feig eller blind. JEG gidder ikke å godta at overbetalte arrogante folk sitter i stillinger de ALDRI burde. Å prøve å få noen hjelp var det dummeste jeg noen sinne har gjort. Min bror derimot fikk hjelp men han hadde en god lege og fikk hjelp mens politikerene ennå ikke hadde ødelagt "retten til å være syk".

Jeg har nok til å skrive en hel bok og kanskje jeg gjør nettop det en dag jeg føler meg sterk nok.

Jeg kan bare si at jeg har de siste månedene fått føle og erfart ting som jeg hverken ikke trodde var lov eller mulig. Men desverre kan jeg ikke utdype dette mer her.

Tror ikke det ville hjulpet likevel...

Har sluttet å tro.

[Dorthe]

Hei Nils Håvard

Jeg skulle så gjerne ha utdypet problemet slik situasjonen egentlig er (en situasjon jeg trodde var bare mulig i en dårlig film), men jeg kan ikke gi for mange detaljer her i og med at det er så mange utenforstående involvert i mitt prblem allerede.

Men en ting overasker meg meget og det er at ALT er blitt lov så lenge det kan brukes MOT et "sykt" menneske. Min kone er blitt vitne til hvordan jeg er blitt behandlet og er virkelig sint, overasket og oppgitt over hvordan de kan behandle folk med problemer mens de bruker alle mulige resurser på andre ting. Syntes det er viktig å prøve å komme seg opp, men det hjelper ikke noe som helst når man presses ned av instanser som hviler på DERES rettigheter og utdannelser og ikke har noen som helst menneskelig innsikt ellers. Jeg oppdager at de går KUN etter boken og tar alle under en kam uavhengig av opplevelser og situasjoner. MEN de gjør vanvittig fokjell på folk når det gjelder forståelse og støtte. Det er meget synd at det skal være trynepolitik når man trenger offentlig hjelp.

JEG syntes det en gang for alle er viktig for meg å få snakket ut om mitt helvete som barn med en psykolog men min lege er uenig. Han vil heller at jeg går i terapi for å bli kvitt angst så jeg kan komme meg ut i jobb igjen. Vel å bra å prøve å hjelpe meg ut i hværdagen....men jeg er ingen ufølsom robot...ikke ennå.

Slik som det er i dag så er det et helvete for meg å måtte sammen med min kone se hvordan Norge gjør den ene brøleren etter den andre innen psykriatri og andre ting.

Min stemor ble kalt for hypokonder siden hun beklaget seg over en 9 cm. stor svults i brystet. Der etter ble hun sendt til fysieterapaut fordi hun ikke kunne gå oppreist. Til hvilken idiotisk nytte var det når ryggmargen var fulstendig oppspist av kreft?

Dagmammaen vi hadde måtte tilbake til hjemmlandet sitt for at noen i det hele tatt skulle gidde å undersøke de ufattelige smertene hun hadde i hodet. Her ga de henne bare paraset og ba henne slutte å syte. I hjemmlandet hennes tok de derimot rønken og fjernet der etter svultsen som var stor som en plomme. (så bildene selv). Men her ville de IKKE betale en dritt selv om de hadde nermest drept henne i sin ignorering.

Er bare så lei av arrogante folk som styrer og steller og bestemmer over andres liv. Som ville svare hvis jeg sier "1+1=2" så ville de si "nei det er 3" BARE for at de MÅ ha rett. Dette høres kanskje dumt ut men hvis folk ikke har fått opp øynene etter hvert må jeg spørre om de er feig eller blind. JEG gidder ikke å godta at overbetalte arrogante folk sitter i stillinger de ALDRI burde. Å prøve å få noen hjelp var det dummeste jeg noen sinne har gjort. Min bror derimot fikk hjelp men han hadde en god lege og fikk hjelp mens politikerene ennå ikke hadde ødelagt "retten til å være syk".

Jeg har nok til å skrive en hel bok og kanskje jeg gjør nettop det en dag jeg føler meg sterk nok.

Jeg kan bare si at jeg har de siste månedene fått føle og erfart ting som jeg hverken ikke trodde var lov eller mulig. Men desverre kan jeg ikke utdype dette mer her.

Tror ikke det ville hjulpet likevel...

Har sluttet å tro.

Jøss.....

Finnes det flere forbannede mennesker inne på dol? Trodde nesten alle her var fornøyde med helsevesenet jeg.