har ikke legene plikt til å hjelpe?

[wenche83]

hei!

her en søster på 18 år som har store problem med "deperesjoner". hun er bare trist og lei,ikke får hun sove og slite med å føle forventningspress overfor andre. hun har for 3 år siden vært i en stor ulykke(hjerte stoppet 3 ganger), som gjor at hun ble liggende på sykehus i 3 mnd før hun i det hele tatt fikk prøve å gå. dessuten fikk hun en del arr og dermed har hatt dårlig sjølvtillit etter dette. hun er en kjempe fin jente, en slik som alle snur seg etter og flørter med. dette gjør at hun lett faller for smiger fra gutene/mennene, men med en gang det blir litt problem eller følelsene blir for store blir hun redd og bryter ut.dette pga då kan de såre henne. det må også sies at hun blir forelsket i de "slemme" mennene også. den hun sist var at med terroriserte henne psykisk slik hun fikk ennå dårligere sjølvtillit.... jeg blir så redd for henne.. nå har hun gått fra verdens snilleste gutt pga hun sliter sånn nå, hun er redd hun skulle ødelegge han. hun bestemte seg for å søke hjelp og ringte legen men fikk i svar at dette måtte hun ordne sjølv, då hadde hun fortalt hele problemet sitt. er det lov? kan han virkeli nekte å hjelpe? det må også sies at moren vår er manisk depressiv(eller noe sånt,det skal ikke snakkest om) og faren vår er alkoholiker!dermed har vi hatt en vansklig barndom som gjør at hun måtte bli voksen altfor tidlig. dette gjer at jeg blir veldig redd! hun blir veldig irritabel pga smerte(fra ulykken),søvnmangel og det at hun tenker og tenker og tenker litt til uten å ha noen proff. å snakke med!! dette vart veldig langt men håper du tar deg tid til å svare.

[Gjest havfruen_40]

Til Wenke!

Har også vokst opp med en psykisk syk voksen person, og vet at det er fryktelig å forholde seg til disse i deres vonde perioder. Alkoholisme har jeg også nærmest vokst opp med, og det er i allefall ikke noe å trakte etter!

Jeg synes, for det første, at hvis du er yngre enn din søster, så skal du ikke ta ansvar for henne, men av nicket ditt aner jeg at du er 21 - altså eldre. Hvis så er tilfellet, så er søsteren din heldig som har deg som bryr seg.

Skulle jag ha varit i din situasjon, så hade jag nog kontaktat din / hennes fastlege ang dette. Depresjoner er inget at spôka med, det MÅ legen ta på alvor.

Har du en annen voksenperson som DU kan få snakket med? Du skal ikke glemme deg selv oppi det hele!