Jeg er vanvittig frustrert, hjelp: om å oppdage stoffmisbruk i familien

[Gjest anonym pga tema]

Min elskede lillebror tidlig i 20 åra har alltid hatt det tøft. Han satt igjen i heimen etter at jeg flyttet ut og måtte takle en suisidal mor. Han flyttet tidlig hjemmefra, og endte opp som alenefar. Han tar de gale valgene, og sikter alt for høyt. Han vil ikke ha sjef over seg, men sikter på de flotteste jobbene. Det må gå galt. Han klarer ikke å holde på en jobb, og tilslutt måtte barnet tilbake til mor, for kjøleskapet var alltid tomt, og nå er han kastet ut fra leiligheten han leide.

Når jeg leser det jeg har skrevet, sånn helt objektivt, hvor lett nå det enn er, er det lett å si: "han legger opp til det selv, han får ta følgene!"

Ja, men han fikk aldri være helt barn. Ble alt for fort voksen. Med alt for stort ansvar. Åh, det er hjerteskjærende. Nå har nemlig mor mistanke om at han har kommet inn i galt miljø og startet med stoff.

Jeg er så vanvittig naiv, jeg ville vel aldri oppdaget det selv. Han er så opptatt med å holde masken.

Noen som har noen råd for hvordan jeg sjekker om mistanken stemmer. Er livredd for at om jeg spør, så støter jeg ham fra meg.

Noen som har noen fine nettsteder å anbefale med info for oss nybegynnere? For meg er alt bare "stoff". Har ikke snøring i det hele tatt.

Svært takknemlig for all hjelp.

[Gjest '!-o-!']

"Ja, men han fikk aldri være helt barn. Ble alt for fort voksen."

For meg høres det motsatt ut, at han aldri har tillatt seg selv å bli voksen, at han innerst inne er et barn fortsatt.

[noami]

Hei, har ingen personlig erfaring på det området, men kanskje du finner noe her:

http://www.rusdir.no/

http://www.rus.no/

Lykke til...

[noami]

Hei, har ingen personlig erfaring på det området, men kanskje du finner noe her:

http://www.rusdir.no/

http://www.rus.no/

Lykke til...

Forresten så finnes det to forum for rusmisbruk her - en med fagfolk og en for likesinnede...prøv der og?

[Mistera]

"Ja, men han fikk aldri være helt barn. Ble alt for fort voksen."

For meg høres det motsatt ut, at han aldri har tillatt seg selv å bli voksen, at han innerst inne er et barn fortsatt.

Der kjenner jeg meg igjen!

Det er ofte slik når barna må ta de voksnes roller alt for tidlig, man blir hengende etter på en måte, fordi ungdomstiden skjelden kommer til rett tid, da man var ungdom måtte man være voksen!

Det er det samme med de som får unger i tidlig alder og går glipp av ungdomstiden, de MÅ som oftest ta denne igjen på en eller annen måte!

men de som aldri har opplev det klarer aldri å skjønne dette! uansett hvor mye det prøver!

[Gjest Nyco den første]

"Ja, men han fikk aldri være helt barn. Ble alt for fort voksen."

For meg høres det motsatt ut, at han aldri har tillatt seg selv å bli voksen, at han innerst inne er et barn fortsatt.

Hm. Det var tanken som slo meg og.. sevlsentrert og bortskjemt...

[Gjest malun]

Ta en titt her:

http://www.motstoff.no/