Er det best å ikke ordne opp selv når en får problemer med helsevesenetf?

[Gjest vil helst ordne opp selv]

Dette høres sikkert ganske så absurd ut, men jeg har erfart at når jeg får problemer så må noen andre ordne opp for meg. Jeg er ikke "syk" nok om jeg selv kjemper for min egen sak.

jeg hørte til en DPS hvor jeg var fortvilet over mitt tilbud der, som var ganske forvirrende. Visste ikke hvem som var ansvarlig for meg. Skrev en del brev til dem hvor jeg forklarte hvor fortvilet jeg var og om ikke kunne finne en løsning til meg. Jeg fikk svar at jeg hadde fått det skulle ha. Senere mente de at jeg var kravstor og kranglete. Dessuten var jeg ikke syk nok til å være der. Enden på visa var at jeg fikk beskjed om å forlate DPS'en siden jeg ikke var "behandlingsdyktig" og kranglete.

Bør man helst ikke prøve å ordne opp selv om man føler at man ikke blir tatt på alvor? søstera mi ventet i månedsvis på en operasjon men innså til slutt at hun ikke kunne mase selv, men at pårørende måttte gjøre det for henne for at hun ikke skulle komme i konflikt med systemet. Er man for frisk om man prøver å ordne opp selv? Bør man helst ha advokat i slike saker?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det kan være lurt å sende kopi av slike brev til pasientombudet og/eller fylkeslegen. Det bruker å hjelpe.

Jeg antar du har krav på individuell plan. Av denne skal fremgå hvem som har ansvaret for koordineringen av din behandling. Jfr. Psykisk helsevernloven § 4-1

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1

[Gjest vil helst ordne opp selv]

Jeg tror det kan være lurt å sende kopi av slike brev til pasientombudet og/eller fylkeslegen. Det bruker å hjelpe.

Jeg antar du har krav på individuell plan. Av denne skal fremgå hvem som har ansvaret for koordineringen av din behandling. Jfr. Psykisk helsevernloven § 4-1

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1

Takk for superraskt svar:)

jeg er enig i at jeg sikkert har vært veldig desperat og kanskje virket aggressiv. Men jeg har vært saklig i brevene mine og ikke truet noen på noen måte

er det god nok grunn til å "si opp" en klient?

Hvis man ikke innser at man har et tilfredstillende tilbud så er vel det tegn på at man har problemer?

Og de må vel takle det profesjonelt at jeg er svært frustert og sint fordi jeg blir forvirret over behandlingstilbudet deres?

Eller har dere andre noen tanker om dette?

[Dorthe]

Jeg tror det kan være lurt å sende kopi av slike brev til pasientombudet og/eller fylkeslegen. Det bruker å hjelpe.

Jeg antar du har krav på individuell plan. Av denne skal fremgå hvem som har ansvaret for koordineringen av din behandling. Jfr. Psykisk helsevernloven § 4-1

http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-062-004.html#4-1

Det hjelper ikke med noen individuell plan. Helsevesenets kvern maler like langsomt. Det som hjelper er at en mann sier fra, damer blir sjelden hørt og kommer bakerst i køen

[Gjest vil helst ordne opp selv]

Det hjelper ikke med noen individuell plan. Helsevesenets kvern maler like langsomt. Det som hjelper er at en mann sier fra, damer blir sjelden hørt og kommer bakerst i køen

Men hvordan bør en si ifra? og bør jeg selv si ifra? Hvordan bør jeg ordlegge meg? Kanskje du har noen råd til meg?

[frosken]

Takk for superraskt svar:)

jeg er enig i at jeg sikkert har vært veldig desperat og kanskje virket aggressiv. Men jeg har vært saklig i brevene mine og ikke truet noen på noen måte

er det god nok grunn til å "si opp" en klient?

Hvis man ikke innser at man har et tilfredstillende tilbud så er vel det tegn på at man har problemer?

Og de må vel takle det profesjonelt at jeg er svært frustert og sint fordi jeg blir forvirret over behandlingstilbudet deres?

Eller har dere andre noen tanker om dette?

Jeg tror man i lengden kommer lengst med å prøve å ordne opp selv, og i følge fylkeslegen og andre jeg har snakket med så kommer det som oftest lite ut av å benytte advokat.

Vanskeligheten med psykiatrien er at det ofte er uklart i hvilken grad man har rett til behandling, og at det er ulik praksis i ulike deler av landet mht hvem som skal behandles "hvor". Noen steder gis det omfattende tilbud i regi av DPS, andre steder drives det primært med "brannslukking" og oppfølgning av medisinering av DPS - skal man ha mer omfattende behandling så må det skje hos de privatpraktiserende terapeutene.

Jeg har tro på at du kan nå frem til konstruktive løsninger ved å skrive brev (du skriver jo bra og ryddig), men at du kanskje skal sørge for å sende kopi av brev du sender til enten "sjefen" til den du skriver til eller til fylkeslege/pasientombud.

Dersom DPS reelt sett ikke har noe fornuftig tilbud til deg, så ville jeg forsøkt å orientere meg mot andre løsninger i stedet for evt. å stange hodet i veggen uten å oppnå noe.

[frosken]

Det hjelper ikke med noen individuell plan. Helsevesenets kvern maler like langsomt. Det som hjelper er at en mann sier fra, damer blir sjelden hørt og kommer bakerst i køen

IP hjelper kan hjelpe dersom man trenger koordinerte tjenester på kommunalt nivå, og man får en flink koordinator.

IP nytter lite i forhold til å oppnå bedre hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

[Dorthe]

Men hvordan bør en si ifra? og bør jeg selv si ifra? Hvordan bør jeg ordlegge meg? Kanskje du har noen råd til meg?

Nå har jeg holdt på med helsevesenet i 30 år og jeg har enda ikke funnet innfallsvinkelen, verken når det gjelder fysisk eller psykiske plager.

Det beste rådet jeg kan gi deg er å ikke gi opp, det går seint men det går framover og de hører på deg etter noen år

[Gjest Vil helst ordne opp selv]

Jeg tror man i lengden kommer lengst med å prøve å ordne opp selv, og i følge fylkeslegen og andre jeg har snakket med så kommer det som oftest lite ut av å benytte advokat.

Vanskeligheten med psykiatrien er at det ofte er uklart i hvilken grad man har rett til behandling, og at det er ulik praksis i ulike deler av landet mht hvem som skal behandles "hvor". Noen steder gis det omfattende tilbud i regi av DPS, andre steder drives det primært med "brannslukking" og oppfølgning av medisinering av DPS - skal man ha mer omfattende behandling så må det skje hos de privatpraktiserende terapeutene.

Jeg har tro på at du kan nå frem til konstruktive løsninger ved å skrive brev (du skriver jo bra og ryddig), men at du kanskje skal sørge for å sende kopi av brev du sender til enten "sjefen" til den du skriver til eller til fylkeslege/pasientombud.

Dersom DPS reelt sett ikke har noe fornuftig tilbud til deg, så ville jeg forsøkt å orientere meg mot andre løsninger i stedet for evt. å stange hodet i veggen uten å oppnå noe.

takk for informativt svar

Jeg lurer også på om dette er en problematikk som også gjelder i somatikken. Har for lengst gitt opp DPS'en , gidder ikke å lage noe sak ut av dette. Men fungerer det på samme måte med fysiske sykdommer også? Min søster har en alvorlig kronisk sykdom og venter på operasjon, men siden hun ikke er døende så må hun vente lenge på operasjon selv om hun kaster opp hver dag og har uutholdelige smerter. Hjelper det for henne å skrive brev da? eller blir hun bare nedprioritert da også?

[frosken]

takk for informativt svar

Jeg lurer også på om dette er en problematikk som også gjelder i somatikken. Har for lengst gitt opp DPS'en , gidder ikke å lage noe sak ut av dette. Men fungerer det på samme måte med fysiske sykdommer også? Min søster har en alvorlig kronisk sykdom og venter på operasjon, men siden hun ikke er døende så må hun vente lenge på operasjon selv om hun kaster opp hver dag og har uutholdelige smerter. Hjelper det for henne å skrive brev da? eller blir hun bare nedprioritert da også?

Jeg har god erfaring med å skrive brev til somatiske sykehus. Jeg passer på å være svært saklig, men er også veldig direkte.

Slike brev sender jeg enten til avdelingsoverlegen eller til den legen jeg har vært i kontakt med samt kopi til avdelingsoverlegen.

Det er overraskende hvor lenge man ofte må vente på behandling og det kan man ikke nødvendigvis gjøre noe med. Det man derimot kan, er å sørge for at de som foretar prioriteringene er klar over den situasjonen din søster er i slik at avgjørelsen mht prioritering tas på riktig grunnlag.

I tillegg kan det kanskje være aktuelt å be fastlegen hjelpe til med å finne ut av om det er kortere ventetider for denne operasjonen ved andre sykehus.

[frosken]

Jeg har god erfaring med å skrive brev til somatiske sykehus. Jeg passer på å være svært saklig, men er også veldig direkte.

Slike brev sender jeg enten til avdelingsoverlegen eller til den legen jeg har vært i kontakt med samt kopi til avdelingsoverlegen.

Det er overraskende hvor lenge man ofte må vente på behandling og det kan man ikke nødvendigvis gjøre noe med. Det man derimot kan, er å sørge for at de som foretar prioriteringene er klar over den situasjonen din søster er i slik at avgjørelsen mht prioritering tas på riktig grunnlag.

I tillegg kan det kanskje være aktuelt å be fastlegen hjelpe til med å finne ut av om det er kortere ventetider for denne operasjonen ved andre sykehus.

Glemte en ting: Har aldri opplevd at slike henvendelser medfører nedpriortering, tvert i mot.

[Dorthe]

IP hjelper kan hjelpe dersom man trenger koordinerte tjenester på kommunalt nivå, og man får en flink koordinator.

IP nytter lite i forhold til å oppnå bedre hjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Jeg har en suvereen koordinator som står på til langt på natt hver eneste dag. Men som alle andre som jobber i kommune/bydel har hun altfor overarbeidet.

[frosken]

Jeg har en suvereen koordinator som står på til langt på natt hver eneste dag. Men som alle andre som jobber i kommune/bydel har hun altfor overarbeidet.

Jeg synes mye av det som blir sagt om hvor vesentlig det er med IP bærer preg av naivitet og manglende kjennskap til funksjonshemmedes hverdag. Du har f.eks, en super koordinator og en bra IP - men koordinatoren har ingen reell "makt" i forhold til de instanser du trenger hjelp fra. Men du kan i det minste være glad for at koordinatoren jobber for å hjelpe deg:-)

[Dorthe]

Jeg synes mye av det som blir sagt om hvor vesentlig det er med IP bærer preg av naivitet og manglende kjennskap til funksjonshemmedes hverdag. Du har f.eks, en super koordinator og en bra IP - men koordinatoren har ingen reell "makt" i forhold til de instanser du trenger hjelp fra. Men du kan i det minste være glad for at koordinatoren jobber for å hjelpe deg:-)

Nei, hun kan bare be om assistanse hun og så er det opp til de andre kontorene om de gidder å gjøre noe eller ikke. Som regel ikke og hva gjør man da?

Og sosialkontoret skylder meg 25 000 kr og boligkontoret 30 000 fordi ingen får ræva i gir. Tror de at jeg er millionær og kan vente og vente og vente og vente.

[frosken]

Nei, hun kan bare be om assistanse hun og så er det opp til de andre kontorene om de gidder å gjøre noe eller ikke. Som regel ikke og hva gjør man da?

Og sosialkontoret skylder meg 25 000 kr og boligkontoret 30 000 fordi ingen får ræva i gir. Tror de at jeg er millionær og kan vente og vente og vente og vente.

Din rolle er å sitte pent og stille innendørs samt smile mildt hver gang noen henvender seg til deg. Dette må du da ha lært etter så mange års omgang med hjelpeapparatet?...*s*

[Dorthe]

Din rolle er å sitte pent og stille innendørs samt smile mildt hver gang noen henvender seg til deg. Dette må du da ha lært etter så mange års omgang med hjelpeapparatet?...*s*

Vet du, det kommer jeg aldri til å lære og du ser jo hva som skjedde på fredag da jeg ble konfrontert med det.

VIL IKKE - VIL IKKE - VIL IKKE )

Men jeg kan smile pent da når jeg har lyst.