En brutal verden?

[Gjest JMR1980]

Det jeg skriver om her er noe jeg begynner å erfare noe.

Da man var liten så var det slik at man ofte fikk vite at noen likte en. Hvis en jente likte en gutt så var det venninna som skulle formidle dette videre. Som regel brukte man lapper for å formidle dette budskapet. Så møttes man på baksiden av skolen og det var så flaut.

Klassefestene var de beste for da var alle samlet og man skulle danse med jentene. Dette var så spennende og det var så flaut å spørre jentene om man kunne få en dans med de. Men man overlevde.

Så ble man litt eldre og kom i 14-årsalderen. Da var kanskje litt usikker og mange ville ha kjæreste. Også her kunne man be noen spørre for seg. Som regel gikk dette bra fordi man hadde en trygghet i at man ikke gjorde dette selv.

Så når man 18-20 årsalderen og straks er det forventet at man er mer frempå (gutten) og at man er selvsikker. Man skal ta initiativet og tåle å få nei og komme seg videre med livet sitt.

Se for dere: Du er en gutt. Du har invitert en jente ut på byen men det ender opp med en middag hjemme. Gutten liker jenta og jenta vet det også siden gutten har sendt en del sms til henne og hintet om at han liker. Komplimenter har han også gitt. Men gutten vet ikke om jenta ser på han som en venn eller noe mer. Dette ødelegger nattesøvnen hans. Han vet ikke hva han skal gjøre. Skal han si det til henne eller skal han prøve å nærme seg henne? Frykten er stor for å få avslag og gutte liker ikke dette.

Han kan gjøre det på mange måter men hvilken måte er riktig:

1) Han kan bare gi blaffen i hele greia og bare være venn med henne selv om han innerst inne liker henne godt.

2) Han kan prøve å naturlig tilnærme seg henne og prøve å få nærkontakt. Sjansen for å få et avslag eller tilslag er 50-50. Med avslag kan de bli pinlig der og da, kanskje vil det føre til en stillhet.

Hva gjør gutten? Han liker jenta men vet ikke om det blir mer enn vennskap. Altså han vet at han inviterte jenta med seg ut og hadde hun ikke villet være med så hadde hun sagt nei, faktisk var det jenta som tok iniativet til å ta middagen hjemme siden hun ikke hadde penger.

Spørsmålet er, hva gjør gutten for å komme seg videre i dette

[Jeg er en annen]

Gutten bør forsøke en seksuell tilnærming. En avvisning vil selvsagt bli pinlig, men det er også den eneste måten å få det avklart på.

[noami]

Er veldig vanskelig å si noe...

ikke for å bryte ned selvtilliten din, men hadde en veldig god venn jeg var sammen med i to-tre år (som god venn)...helt til han en dag sa at han var forelska i meg og hadde vært det en god stund..jeg ble helt paff, tenkte kun på ham som en venn og greide ikke helt å takle denne betroelsen. Sa det var greit og nei jeg følte ikke det spnn for ham...og det ble en pinlig pause etter den samtalen...etter det ble det litt fjernere mellom oss på en måte, sikkert fordi jeg selv var usikker på hvordan jeg nå skulle forholde meg til ham nå som jeg visste hva han følte for meg..og han visste jeg ikke følte noe slikt for ham...så ble etterhvert bare venner, men ikke like gode som vi var før, noe jeg iallefall syntes var veldig dumt og trist for jeg savnet denne platoniske nærheten vi hadde før det ble rotet til liksom.. men det ble bare sånn..

Ikke det at hun og vil føle eller reagere sånn om hun ikke nærer slike følelser for deg, men bare sånn at du er klar over at sånt kan skje og..

Så det eneste en kan si er vel..å nærme deg forsiktig og prøve å tolke hennes signaler mest mulig objektivt...? Og en annen ting til, som ikke hjelper stort, men som også er sant... den som ikke våger vinner intet...så...lykke til uansett og håper at hun og føler det samme som deg

[cecily]

Vær brutal mot det selv og hopp i et direkte spørsmål. Det hadde jeg likt mye bedre enn at vi begge sitter og venter på en tilnærmelse, enten med skrekk og gru eller med forventning.

Dersom denne jenta godt vet at du liker henne på en ikke-vennskaplig måte, så bør også hun være ansvarlig for å avklare situasjonen før under eller etter en middag. De fleste kjenner følelsen som du nå sitter med, og med littegrann empati så prøver en å hjelpe den andre til å forstå hvor landet ligger.

Om hun har bestemt seg for hvor landet ligger da.

[Gjest JMR1980]

Vær brutal mot det selv og hopp i et direkte spørsmål. Det hadde jeg likt mye bedre enn at vi begge sitter og venter på en tilnærmelse, enten med skrekk og gru eller med forventning.

Dersom denne jenta godt vet at du liker henne på en ikke-vennskaplig måte, så bør også hun være ansvarlig for å avklare situasjonen før under eller etter en middag. De fleste kjenner følelsen som du nå sitter med, og med littegrann empati så prøver en å hjelpe den andre til å forstå hvor landet ligger.

Om hun har bestemt seg for hvor landet ligger da.

Altså, hva gjør jeg? Dette skjedde igår at vi snakket ganske lenge. Samtalen kom inn på sex også og det er andre gangen at den gjør det. Hun vet at jeg er jomfru og jeg fikk vite at hun også var det. Da jeg ikke ville tro på det så sa hun at jeg kunne ringe en kompis av henne. Jeg sa ok og hun tastet nummeret hans og jeg snakket med han. Først trodde hun at jeg ikke ville tørre det men da jeg begynte å snakke så ville hun ta mobilen og men jeg kom meg unna. Så hun bare satt der og fniste mens jeg spurte kompisen om jenta var jomfru og det kunne han bekrefte. Vi snakket om dette i nesten 2 timer, jeg var der fra 20:00 til 03:30, altså nesten 7 timer.

Skjønner ikke noe jeg.

[cecily]

Altså, hva gjør jeg? Dette skjedde igår at vi snakket ganske lenge. Samtalen kom inn på sex også og det er andre gangen at den gjør det. Hun vet at jeg er jomfru og jeg fikk vite at hun også var det. Da jeg ikke ville tro på det så sa hun at jeg kunne ringe en kompis av henne. Jeg sa ok og hun tastet nummeret hans og jeg snakket med han. Først trodde hun at jeg ikke ville tørre det men da jeg begynte å snakke så ville hun ta mobilen og men jeg kom meg unna. Så hun bare satt der og fniste mens jeg spurte kompisen om jenta var jomfru og det kunne han bekrefte. Vi snakket om dette i nesten 2 timer, jeg var der fra 20:00 til 03:30, altså nesten 7 timer.

Skjønner ikke noe jeg.

Ehm, kinkig.

Jeg er søren meg ikke sikker. Jeg hadde nok ikke gjort det samme som henne uansett om jeg likte gutten eller ikke.

I og med at kameraten også visste at hun var jomfru, så er denne samtalen ingen garanti da.

Spør henne rett ut da vel. Eller fortell henne ganske enkelt at du kunne ønske deg en ekte date med henne. Reaksjonen hennes burde vel oppklare en del. Og bruk ordet date, ikke en middag eller en tur ut. Date har en ikke med venner.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Du nærmer deg henne i en klem/ et kjærtegn, og spør om det er noe håp for deg? Mens du kysser henne ømt på kinnet. Hvis du føler hun ikke har noe i mot det, kan du nærme deg munnen. (ååå...det der er skikkelig høydepunkt og spenning!).

Da har hun god sjanse til å trekke seg tilbake hvis hun bare mener vennskap.

Slik blir det ikke en stor sak, i tilfelle det bare er vennskap. Da mister du henne ikke som venn, men får avklaret situasjonen.

Ellers blir det det første av mange deilige kyss....

(Og så får jeg føye til at jeg er voksen og vet ikke åssen 20åringer oppfører seg egentlig.)

LYKKE TIL )

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Altså, hva gjør jeg? Dette skjedde igår at vi snakket ganske lenge. Samtalen kom inn på sex også og det er andre gangen at den gjør det. Hun vet at jeg er jomfru og jeg fikk vite at hun også var det. Da jeg ikke ville tro på det så sa hun at jeg kunne ringe en kompis av henne. Jeg sa ok og hun tastet nummeret hans og jeg snakket med han. Først trodde hun at jeg ikke ville tørre det men da jeg begynte å snakke så ville hun ta mobilen og men jeg kom meg unna. Så hun bare satt der og fniste mens jeg spurte kompisen om jenta var jomfru og det kunne han bekrefte. Vi snakket om dette i nesten 2 timer, jeg var der fra 20:00 til 03:30, altså nesten 7 timer.

Skjønner ikke noe jeg.

hvis du var der så lenge, ville jeg tro at det er på tide med litt action, ja!! Se innlegget mitt over, og lykke til. Husk å fortelle hvordan det gikk! )

[cecily]

Du nærmer deg henne i en klem/ et kjærtegn, og spør om det er noe håp for deg? Mens du kysser henne ømt på kinnet. Hvis du føler hun ikke har noe i mot det, kan du nærme deg munnen. (ååå...det der er skikkelig høydepunkt og spenning!).

Da har hun god sjanse til å trekke seg tilbake hvis hun bare mener vennskap.

Slik blir det ikke en stor sak, i tilfelle det bare er vennskap. Da mister du henne ikke som venn, men får avklaret situasjonen.

Ellers blir det det første av mange deilige kyss....

(Og så får jeg føye til at jeg er voksen og vet ikke åssen 20åringer oppfører seg egentlig.)

LYKKE TIL )

Jeg vil _ikke_ at en kompis skal kysse meg ømt på kinnet og spørre om det er håp for ham.

Skulle han gjøre det så var alt ødelagt etterpå. Rett på sak er som regel best når en ikke først er venner.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Jeg vil _ikke_ at en kompis skal kysse meg ømt på kinnet og spørre om det er håp for ham.

Skulle han gjøre det så var alt ødelagt etterpå. Rett på sak er som regel best når en ikke først er venner.

så det ødelegger mindre?

OK, håper JMR leser det og ikke hører på meg, da!

Men et sånt spørsmål er jo veldig konkret, skjønner ikke at det ikke blir større issue, og kan ødelegge mer? Et ømt kyss på kinnet kan man jo fleipe bort

[cecily]

så det ødelegger mindre?

OK, håper JMR leser det og ikke hører på meg, da!

Men et sånt spørsmål er jo veldig konkret, skjønner ikke at det ikke blir større issue, og kan ødelegge mer? Et ømt kyss på kinnet kan man jo fleipe bort

Fleipe bort? Hvordan da? Et ømt kyss er ikke et lett lite nuss.

Er det en som jeg ikke kjenner så godt som prøver seg, så er det lettere å avvise ham. Men jeg innbiller meg at dersom en kompis skulle begynne å kysse på meg, så hadde jeg blitt veldig satt ut, og kanskje ikke avverget det raskt nok.

Jeg har ikke opplevd dette selv da.

Men føler han "the magic moment" og er sikker på at det er det, så er det bare å nusse i vei. Men det er jo tydeligvis det som mangler her da.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Fleipe bort? Hvordan da? Et ømt kyss er ikke et lett lite nuss.

Er det en som jeg ikke kjenner så godt som prøver seg, så er det lettere å avvise ham. Men jeg innbiller meg at dersom en kompis skulle begynne å kysse på meg, så hadde jeg blitt veldig satt ut, og kanskje ikke avverget det raskt nok.

Jeg har ikke opplevd dette selv da.

Men føler han "the magic moment" og er sikker på at det er det, så er det bare å nusse i vei. Men det er jo tydeligvis det som mangler her da.

kanskje dama bare venter på at han skal ta et initiativ.

[Gjest JMR1980]

kanskje dama bare venter på at han skal ta et initiativ.

Hva gjør jeg nå? For jeg tenker på henne hele tiden jeg nå.

[Gjest JMR1980]

Gutten bør forsøke en seksuell tilnærming. En avvisning vil selvsagt bli pinlig, men det er også den eneste måten å få det avklart på.

Men bør ikke hun skjønne ette det som har skjedd i det siste, at jeg har sendt sms med komplimenter, til og med sagt hum er pen sågar, at jeg ser på henne noe mer enn en venn?

Det var en annen gutt fra klassen som inviterte henne ut men han skrev et kjærlighetsbrev der han buste ut med alt. Hun fortalte meg om det og sa at hun forventet at gutten ba henne ut. Når jeg etter å ha hørt ber henne med tre dager senere så bør det jo ringe en bjelle hos henne også?

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Hva gjør jeg nå? For jeg tenker på henne hele tiden jeg nå.

Sånn er det å være forelska. Hva synes du om forslagene våre da??

[Gjest JMR1980]

Sånn er det å være forelska. Hva synes du om forslagene våre da??

De er jo greie de, bare jeg som må tørre dette. Men det er så mye usikkerhet her, hadde jeg bare hatt en sikkerhetsmargin ved at jeg hadde noe håndfast men det har jeg jo ikke.

Det blir tøft.

[Gjest JMR1980]

Sånn er det å være forelska. Hva synes du om forslagene våre da??

De er jo greie de, bare jeg som må tørre dette. Men det er så mye usikkerhet her, hadde jeg bare hatt en sikkerhetsmargin ved at jeg hadde noe håndfast men det har jeg jo ikke.

Det blir tøft.

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

De er jo greie de, bare jeg som må tørre dette. Men det er så mye usikkerhet her, hadde jeg bare hatt en sikkerhetsmargin ved at jeg hadde noe håndfast men det har jeg jo ikke.

Det blir tøft.

Kan du spørre kameraten din hva han tror om hennes følelser? Jeg mener, han du har nevnt tidligere. Eller er du redd han er en rival?

[Gjest engel (har med kake, vin, og litt eddik)]

Men bør ikke hun skjønne ette det som har skjedd i det siste, at jeg har sendt sms med komplimenter, til og med sagt hum er pen sågar, at jeg ser på henne noe mer enn en venn?

Det var en annen gutt fra klassen som inviterte henne ut men han skrev et kjærlighetsbrev der han buste ut med alt. Hun fortalte meg om det og sa at hun forventet at gutten ba henne ut. Når jeg etter å ha hørt ber henne med tre dager senere så bør det jo ringe en bjelle hos henne også?

Venter du på at hun tar initiativ, eller mener du at hun bør vise tilsvarende interesse som du selv har gjort, hvis hun føler slik som du?

[Gjest JMR1980]

Kan du spørre kameraten din hva han tror om hennes følelser? Jeg mener, han du har nevnt tidligere. Eller er du redd han er en rival?

Han er ikke kameraten min. Det er en gutt som går i klassen som er en usikker gutt med lav selvtillit. Han inviterte henne ut ved å skrive et kjærlightesbrev. Men hun liker han ikke mer enn som en venn og det sa hun til meg. Hun sa at hun foretrakk at en gutt ba henne med ut på date. Jeg gjorde jo det da jeg spurte om hun ville være med ut og ta en pizza.