Finnes det håp?

[Gjest Merlot, me]

Er i et avstandsforhold. Syns at det er veldig tungt til tider, men når vi treffes blir alt det vonde glemt. Men situasjonen er sånn at ingen av oss kan flytte på oss akkurat nå, og vi vet ikke når/om noen av oss kommmer til å klare det senere heller, pga diverse årsaker. Tiden vil vise, men det er uutholdelig til tider. Hadde vært lettere hvis vi visste at "greit, vi skal flytte sammen om et år, så til da får vi greie oss sånn", men siden det ikke er sånn, så blir det kjempe vanskelig.

Det er jo ingen som vet hva som kommer til å skje, uansett om det er avstand eller ei, men vi kan ikke legge noen planer heller, og det er grusomt..

Vi elsker hverandre, men hva kan vi gjøre for at det skal være mindre vont å være fra hverandre, uten at vi slår opp?

Finnes det håp for oss?

[Gjest Stina123]

Så klart finnes det håp. Men jeg var i en liknende situasjon for noe år tilbake. Vi var kjempe forelsket og jeg var sikker på at dette ville fungere. Jeg skulle studere et sted i 5 år, og han et annet sted langt langt unna. Derfor var det ganske umulig for oss å bo i samme by. Det fungerte ganske bra til å begynne med, men etterhvert innså begge at det ble kjedelig og se hverandre så lite, spesielt siden vi visste at dette ikke kom til å forandre seg på mange år. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det slutt. Noe jeg er glad for idag fordi jeg fant en annen som bor i samme by:) Men som sagt så finnes det klart håp, jeg vet ikke hvor lenge det er snakk om at dere blir boende slik, eller hvor ofte dere ser hverandre, men for mange kan det vær nok. I tillegg vil jeg tilføre at jeg var 23 på den tiden, og da er man ikke alltid moden nok til å takle et lang distanse forhold. Uansett lykke til.

[Gjest Tuch me]

Hvis dere muligens aldri vil flytte sammen ser jeg ikke noen sterk fremtid,men er det for en periode på noen år da vil det jo helt klart forandre situasjonen.Å bo langt fra hverandre og bare se hverandre innimellom kan være med på å holde kriblingen het,men også gjøre at man går lei og ikke savner den andre.Har dere vært sammen over lengre tid noen gang da.(uker,mndr) Vært på ferier sammen osv

Hvorfor kan dere ikke flytte på dere da?

[Gjest Merlot, me]

Hvis dere muligens aldri vil flytte sammen ser jeg ikke noen sterk fremtid,men er det for en periode på noen år da vil det jo helt klart forandre situasjonen.Å bo langt fra hverandre og bare se hverandre innimellom kan være med på å holde kriblingen het,men også gjøre at man går lei og ikke savner den andre.Har dere vært sammen over lengre tid noen gang da.(uker,mndr) Vært på ferier sammen osv

Hvorfor kan dere ikke flytte på dere da?

Vi kan ikke si at vi aldri kommer til å flytte sammen, for det vet vi ikke. Vi har lyst nå også, men akkurat nå går det ikke. Og ja, vi har vært sammen i lengre perioder, vært på ferie og sånn. Vi ser hverandre annen hver helg, så det er ikke SÅ stor krise på den måten, men vi kan ikke holde på sånn i all evighet heller, men skulle bare ha visst NÅR vi kan flytte sammen, slik at det blir litt lettere å holde ut denne avstanden...

Savner han fælt..

[Gjest Merlot, me]

Så klart finnes det håp. Men jeg var i en liknende situasjon for noe år tilbake. Vi var kjempe forelsket og jeg var sikker på at dette ville fungere. Jeg skulle studere et sted i 5 år, og han et annet sted langt langt unna. Derfor var det ganske umulig for oss å bo i samme by. Det fungerte ganske bra til å begynne med, men etterhvert innså begge at det ble kjedelig og se hverandre så lite, spesielt siden vi visste at dette ikke kom til å forandre seg på mange år. Vi bestemte oss derfor for å gjøre det slutt. Noe jeg er glad for idag fordi jeg fant en annen som bor i samme by:) Men som sagt så finnes det klart håp, jeg vet ikke hvor lenge det er snakk om at dere blir boende slik, eller hvor ofte dere ser hverandre, men for mange kan det vær nok. I tillegg vil jeg tilføre at jeg var 23 på den tiden, og da er man ikke alltid moden nok til å takle et lang distanse forhold. Uansett lykke til.

Vi ser hverandre annen hver helg. Prøver å innbille meg selv at hvis kjærligheten er sterk nok, så klarer vi det, men av og til ser alt håpløst ut, men jeg prøver å holde ut Håper alt ordner se, skulle bare visst om det blir oss to, hvis ikke så er det jo bortkastet, for vi er mer fra hverandre enn vi er sammen, egentlig... Jeg lever for den dagen(hvis den kommer) vi flytter sammen!!

[Gjest Tuch me]

Vi kan ikke si at vi aldri kommer til å flytte sammen, for det vet vi ikke. Vi har lyst nå også, men akkurat nå går det ikke. Og ja, vi har vært sammen i lengre perioder, vært på ferie og sånn. Vi ser hverandre annen hver helg, så det er ikke SÅ stor krise på den måten, men vi kan ikke holde på sånn i all evighet heller, men skulle bare ha visst NÅR vi kan flytte sammen, slik at det blir litt lettere å holde ut denne avstanden...

Savner han fælt..

Kan dere ikke sette en fremtidsplan sammen da så dere har noe å se fremimot.Om det er lenge til så er det jo uansett noe å glede seg til,fantsere om osv.

Hvis følersene er til stede hos begge to vil dere klare av det uansett hvor lang tid det vil ta.

Lykke til

[noami]

Har vært i to avstandsforhold, en på over tre år (gjennom hele vgs) og en over hm, ja tre det og, sistnevnte endte med unge og giftemål og er fortsatt sammen mer enn 6 år etter..førstnevnte tok slutt etter at jeg flyttet til hans by men dermed traff min nåværende mann.. som da allerede hadde fått studieplass i et annet land, så vi fikk kun en mnd sammen før han måtte ut og studere...så det ble liksom egentlig avstandsforhold over 6 år sammenhengende på meg..hyppige besøk i begge avstandsforhold da, minst en gang i mnd, høye tlf regninger og masse brev.

Så ja det finnes håp da, om begge vil

[Gjest Merlot, me]

Har vært i to avstandsforhold, en på over tre år (gjennom hele vgs) og en over hm, ja tre det og, sistnevnte endte med unge og giftemål og er fortsatt sammen mer enn 6 år etter..førstnevnte tok slutt etter at jeg flyttet til hans by men dermed traff min nåværende mann.. som da allerede hadde fått studieplass i et annet land, så vi fikk kun en mnd sammen før han måtte ut og studere...så det ble liksom egentlig avstandsforhold over 6 år sammenhengende på meg..hyppige besøk i begge avstandsforhold da, minst en gang i mnd, høye tlf regninger og masse brev.

Så ja det finnes håp da, om begge vil

Wow. Skal si dere holdt lenge ut, og det er jo verre når man bor i to forskjellige land også...

Ja, får nå se hva som skjer, selv om det er grusomt til tider, men så lenge vi har håpet, så klarer vi det kanskje;) Takk for svar. Hjelper å vite at det er andre der ute.