Når en bok blir gitt ut..

[Gjest siful sifadda]

Tener forfatteren av en bok noe?

[Gregga]

Om forfatteren tjener noe..er det det du mener?

I så fall,

ja, det skulle jeg da mene :-)

Ellers hadde nok ikke enkelte skrevet bok på bok....

[ott]

En norsk forfatter skal selge svært bra og ha stor skrivekapasitet for å kunne leve bare av forfatterskapen. De færreste blir millionærer av det. Hvis en blir utgitt og slår litt an i utlandet så kan en derimot samle opp en brukbar formue.

[Gjest Cinders]

Om forfatteren tjener noe..er det det du mener?

I så fall,

ja, det skulle jeg da mene :-)

Ellers hadde nok ikke enkelte skrevet bok på bok....

Man for et forskudd. Hvor stort kommer an på hva de tror boka vil selge=hvor stort opplaget blir.

Når så boka er solgt og det er gått et år, får du en viss prosent av det forlaget har tjent på å selge boka di. Det er ikke så veldig mye.

De fleste romaner tjener man ca. 100 000 krone rpå tilsammen, når alt er sagt og gjort. Da har du kanskje brukt 3 år på den boka. Og du må betale skatt av det, si at skatteprosenten din er ca. 40, - da sitter du ikke igjen med store årslønna.

[Gyda]

Hvis du tenker på en skjønnlitterær bok (roman, novellesamling, diktsamling, barnebok), så får forfatteren en prosentsats av utsalgsprisen på solgte eksemplar, det som kalles royalty.

Prinsippet med royalty er at forlag og forfatter er sammen om å dele risikoen om salget skulle gå dårlig - eller overskuddet om boka skulle bli en suksess.

Når det gjelder voksenromaner og novellesamlinger, så er royaltysatsen 20 %. Den satsen gjelder utgivingsåret og året etter. Tredje året går satsen som regel ned til 15 %.

Diktsamlinger og barne- og ungdomsbøker har en royalty på 22,5 %.

Nå er det slik at Norge er et lite land med få lesere (sammenlignet med de fleste land i verden), med høyt kostnadsnivå. Det betyr at alle som er involvert i arbeidet med en en bok - de som jobber i forlaget, korrekturlesere, trykkerier, bokbinderier og bokhandlene skal ha lønn og sin del av kaka. (Bokhandelen får f.eks. 40 % rabatt når de kjøper boka fra forlaget for videresalg). Og det er bare de forlagene tror blir bestselgere som blir trykt i opplag større enn 1500-2500 eksemplar. Nettopp fordi vi er et så lite land med så "få" lesere. Da sier det i grunn seg selv at en norsk bok produsert i Norge blir dyr.

I Norge har vi en statlig innkjøpsordning for skjønnlittertur. Den er der primært for å i det hele tatt kunne opprettholde produksjon av norsk litteratur, og slik jeg ser det, er det viktig! Kulturrådet kjøper 1000 eksemplar av alle voksenromaner, og 1250 eks av alle barne- og ungdomsbøker (til sterkt redusert pris). Disse bøkene går til bibliotekene. Forfatteren får vanlig royalty for disse 1000/1250 bøkene, og for mange forfattere er det ofte nesten alt de får. Den "jevne" norsk skjønnlitterære bok selger dessverre ikke så mye utover dette.

Men - dersom man spør om det er vits i å lage så mange bøker hvis de ikke selger, så er det flere ting som peker mot et ja der. For det første er det viktig med bredde. For det andre vet man jo aldri hvem som blir "stor". Det er sjelden det er førsteboka som selger bra - ofte har en forfatter gitt ut både tre og fire bøker før han blir oppdaget. Det er for eksempel ikke sikkert at vi hadde hatt en "Sofies verden" av Jostein Gaarder - eller andre store norske forfattere, hvis ikke staten hadde gjort det mulig for forlagene å gi ut deres første bok (som ofte ikke var noen stor salgsuksess).

Når det er sagt, er det fortsatt slik at 90 % av alle innkomne manus til et forlag blir refusert. Det et veldig lite nåløye med strenge kvalitetskrav, og staten har også et utvalg som går kritisk gjennom alle årets bøker, og "nuller" (som det heter) noen bøker hvert eneste år. Det betyr at forlagene må betale tilbake pengene Kulturrådet har betalt for dise bøkene (forfatterene får beholde det de har fått). Så det er ikke for forlagene bare å gi ut "ukritisk".

Dette ble mye "rundtomkringsnakk" men håper du har fått svar på spørsmålet.

[Gjest malun]

Hvis du tenker på en skjønnlitterær bok (roman, novellesamling, diktsamling, barnebok), så får forfatteren en prosentsats av utsalgsprisen på solgte eksemplar, det som kalles royalty.

Prinsippet med royalty er at forlag og forfatter er sammen om å dele risikoen om salget skulle gå dårlig - eller overskuddet om boka skulle bli en suksess.

Når det gjelder voksenromaner og novellesamlinger, så er royaltysatsen 20 %. Den satsen gjelder utgivingsåret og året etter. Tredje året går satsen som regel ned til 15 %.

Diktsamlinger og barne- og ungdomsbøker har en royalty på 22,5 %.

Nå er det slik at Norge er et lite land med få lesere (sammenlignet med de fleste land i verden), med høyt kostnadsnivå. Det betyr at alle som er involvert i arbeidet med en en bok - de som jobber i forlaget, korrekturlesere, trykkerier, bokbinderier og bokhandlene skal ha lønn og sin del av kaka. (Bokhandelen får f.eks. 40 % rabatt når de kjøper boka fra forlaget for videresalg). Og det er bare de forlagene tror blir bestselgere som blir trykt i opplag større enn 1500-2500 eksemplar. Nettopp fordi vi er et så lite land med så "få" lesere. Da sier det i grunn seg selv at en norsk bok produsert i Norge blir dyr.

I Norge har vi en statlig innkjøpsordning for skjønnlittertur. Den er der primært for å i det hele tatt kunne opprettholde produksjon av norsk litteratur, og slik jeg ser det, er det viktig! Kulturrådet kjøper 1000 eksemplar av alle voksenromaner, og 1250 eks av alle barne- og ungdomsbøker (til sterkt redusert pris). Disse bøkene går til bibliotekene. Forfatteren får vanlig royalty for disse 1000/1250 bøkene, og for mange forfattere er det ofte nesten alt de får. Den "jevne" norsk skjønnlitterære bok selger dessverre ikke så mye utover dette.

Men - dersom man spør om det er vits i å lage så mange bøker hvis de ikke selger, så er det flere ting som peker mot et ja der. For det første er det viktig med bredde. For det andre vet man jo aldri hvem som blir "stor". Det er sjelden det er førsteboka som selger bra - ofte har en forfatter gitt ut både tre og fire bøker før han blir oppdaget. Det er for eksempel ikke sikkert at vi hadde hatt en "Sofies verden" av Jostein Gaarder - eller andre store norske forfattere, hvis ikke staten hadde gjort det mulig for forlagene å gi ut deres første bok (som ofte ikke var noen stor salgsuksess).

Når det er sagt, er det fortsatt slik at 90 % av alle innkomne manus til et forlag blir refusert. Det et veldig lite nåløye med strenge kvalitetskrav, og staten har også et utvalg som går kritisk gjennom alle årets bøker, og "nuller" (som det heter) noen bøker hvert eneste år. Det betyr at forlagene må betale tilbake pengene Kulturrådet har betalt for dise bøkene (forfatterene får beholde det de har fått). Så det er ikke for forlagene bare å gi ut "ukritisk".

Dette ble mye "rundtomkringsnakk" men håper du har fått svar på spørsmålet.

Jeg visste ikke at royaltysatsen for barnebøker er høyere enn for annen skjønnlitteratur.

Vet du hva dette kommer av?

[ShitDiddelyDo]

Hvis du tenker på en skjønnlitterær bok (roman, novellesamling, diktsamling, barnebok), så får forfatteren en prosentsats av utsalgsprisen på solgte eksemplar, det som kalles royalty.

Prinsippet med royalty er at forlag og forfatter er sammen om å dele risikoen om salget skulle gå dårlig - eller overskuddet om boka skulle bli en suksess.

Når det gjelder voksenromaner og novellesamlinger, så er royaltysatsen 20 %. Den satsen gjelder utgivingsåret og året etter. Tredje året går satsen som regel ned til 15 %.

Diktsamlinger og barne- og ungdomsbøker har en royalty på 22,5 %.

Nå er det slik at Norge er et lite land med få lesere (sammenlignet med de fleste land i verden), med høyt kostnadsnivå. Det betyr at alle som er involvert i arbeidet med en en bok - de som jobber i forlaget, korrekturlesere, trykkerier, bokbinderier og bokhandlene skal ha lønn og sin del av kaka. (Bokhandelen får f.eks. 40 % rabatt når de kjøper boka fra forlaget for videresalg). Og det er bare de forlagene tror blir bestselgere som blir trykt i opplag større enn 1500-2500 eksemplar. Nettopp fordi vi er et så lite land med så "få" lesere. Da sier det i grunn seg selv at en norsk bok produsert i Norge blir dyr.

I Norge har vi en statlig innkjøpsordning for skjønnlittertur. Den er der primært for å i det hele tatt kunne opprettholde produksjon av norsk litteratur, og slik jeg ser det, er det viktig! Kulturrådet kjøper 1000 eksemplar av alle voksenromaner, og 1250 eks av alle barne- og ungdomsbøker (til sterkt redusert pris). Disse bøkene går til bibliotekene. Forfatteren får vanlig royalty for disse 1000/1250 bøkene, og for mange forfattere er det ofte nesten alt de får. Den "jevne" norsk skjønnlitterære bok selger dessverre ikke så mye utover dette.

Men - dersom man spør om det er vits i å lage så mange bøker hvis de ikke selger, så er det flere ting som peker mot et ja der. For det første er det viktig med bredde. For det andre vet man jo aldri hvem som blir "stor". Det er sjelden det er førsteboka som selger bra - ofte har en forfatter gitt ut både tre og fire bøker før han blir oppdaget. Det er for eksempel ikke sikkert at vi hadde hatt en "Sofies verden" av Jostein Gaarder - eller andre store norske forfattere, hvis ikke staten hadde gjort det mulig for forlagene å gi ut deres første bok (som ofte ikke var noen stor salgsuksess).

Når det er sagt, er det fortsatt slik at 90 % av alle innkomne manus til et forlag blir refusert. Det et veldig lite nåløye med strenge kvalitetskrav, og staten har også et utvalg som går kritisk gjennom alle årets bøker, og "nuller" (som det heter) noen bøker hvert eneste år. Det betyr at forlagene må betale tilbake pengene Kulturrådet har betalt for dise bøkene (forfatterene får beholde det de har fått). Så det er ikke for forlagene bare å gi ut "ukritisk".

Dette ble mye "rundtomkringsnakk" men håper du har fått svar på spørsmålet.

Jeg har tidligere lest at du jobber i et forlag og er gift med en forfatter, så jeg vil tro du vet bedre enn de fleste hva du snakker om.

La oss si jeg har skrevet en bok (voksenroman) og vil sende den inn til et forlag. Jeg har valgt hvilket forlag jeg vil forsøke meg hos, men aner ikke hvem (hvilken avdeling - om forlag har den slags) i forlaget jeg sender boka til.

Jeg er også veldig usikker på i hvilken form manuskriptet sendes. Altså: binder jeg det sammen på en eller annen måte? Det er tross alt en del ark det er snakk om.

Har du noen praktiske tips på veien? Tips som går utover selve boka, språket og det mest åpenbare?

Hva med layouten? Er det noe spesielt som foretrekkes? Kanskje noen vanlige feil som irriterer vettet av de som skal lese manuskriptet?

[Lucretia]

Jeg har tidligere lest at du jobber i et forlag og er gift med en forfatter, så jeg vil tro du vet bedre enn de fleste hva du snakker om.

La oss si jeg har skrevet en bok (voksenroman) og vil sende den inn til et forlag. Jeg har valgt hvilket forlag jeg vil forsøke meg hos, men aner ikke hvem (hvilken avdeling - om forlag har den slags) i forlaget jeg sender boka til.

Jeg er også veldig usikker på i hvilken form manuskriptet sendes. Altså: binder jeg det sammen på en eller annen måte? Det er tross alt en del ark det er snakk om.

Har du noen praktiske tips på veien? Tips som går utover selve boka, språket og det mest åpenbare?

Hva med layouten? Er det noe spesielt som foretrekkes? Kanskje noen vanlige feil som irriterer vettet av de som skal lese manuskriptet?

http://www.newth.net/eirik/books/forfattertips.html

[ShitDiddelyDo]

http://www.newth.net/eirik/books/forfattertips.html

Den er selvsagt lest, men jeg føler egentlig ikke at det står så sabla mye der. I hvert fall ikke utover det en kan tenke seg til selv.

[Gyda]

Jeg har tidligere lest at du jobber i et forlag og er gift med en forfatter, så jeg vil tro du vet bedre enn de fleste hva du snakker om.

La oss si jeg har skrevet en bok (voksenroman) og vil sende den inn til et forlag. Jeg har valgt hvilket forlag jeg vil forsøke meg hos, men aner ikke hvem (hvilken avdeling - om forlag har den slags) i forlaget jeg sender boka til.

Jeg er også veldig usikker på i hvilken form manuskriptet sendes. Altså: binder jeg det sammen på en eller annen måte? Det er tross alt en del ark det er snakk om.

Har du noen praktiske tips på veien? Tips som går utover selve boka, språket og det mest åpenbare?

Hva med layouten? Er det noe spesielt som foretrekkes? Kanskje noen vanlige feil som irriterer vettet av de som skal lese manuskriptet?

Det holder gjerne at du adresserer manuset til forlaget - posten blir fordelt av folk som er vant til det, og kommer helt sikkert til rette person (du kan evt. merke det med "Skjønnlitterær avdeling").

Dersom du sender papirmanus (og det er ofte det greieste, kan du legge ved en diskett med manuset på i tillegg, eller skrive e-postadressen din der du tilbyr deg å sende det elektronisk om forlaget ønsker det).

Du trenger ikke binde det inn på noen slags måte, og både binders og stifter er ofte til bry (ofte skal jo manset i kopimaskinen for utsendelse til konsulet).

Skriv fortløpende i Word med 1,5 i linjeavstand. ikke bruk layout og fikse ting i manus, det bare irriterer. Slikt kommer evt. til senere. Minst mulig stæsj gir minst mulig irritasjon.

Lykke til!