Second opinion

[Gjest venter i spenning]

Hei Dr. Søyland

Jeg har ett spørsmål jeg er nødt til å få svar på for å prøve å gi meg selv litt sjelefred. Har sett her på forumet at det er ganske mange andre som er engstelige for mye av det samme.

Jeg har latt meg selv bli veldig plaget og opphengt i slike idrettsrelaterte dødsfall.

Særlig akutte hjertestanser, og har selv vært til div blodprøver, EKG, Holter og ultralyd av hjerte og hovedpulsåren opp til hjernen.

Alt var flunkende fint, og ingen tegn til arytmi eller noe som helst organisk galt med hjertet.

Det jeg har problemer med å legge fra meg er at jeg har en feil som på en måte ligger der ”skjult” eller latent om du vil. Er dette bare en veldig teit tanke å ha? Spesialisten som sjekket meg sa at hadde det vært noe galt, særlig slik som ARVD (dette er vel det jeg er mest redd for) eller lignende som ikke har slått ut ennå, så ville han fått mistanke om noe galt på de undersøkelser jeg har gjennomgått. Er dette et svar jeg kan slå meg til ro med?

Jeg veit at det ikke er noe galt med meg per dags dato, men jeg er redd for at det er noe som ligger der og plutselig slår ut.

Jeg har ingen problemer med å se at det kan være andre årsaker, som kunstig stimuli, virusinfeksjoner, høyt blodtrykk og kolestrol og lignende som forårsaker plutselig død. Dette er faktorer som jeg føler at alle mennesker selv har ett valg til å kontrollere, og derfor skremmer ikke det meg så mye. Det går jo på skjønn og forståelse av sin egen kropp. Det jeg må få ut av hodet er at jeg ikke har noe feil som ligger der uoppdaget, selv etter slike undersøkelser jeg har tatt.

Jeg kan jo forstå at folk som aldri har undersøkt seg selv, plutselig kan dø av noe som til da ikke har gitt dem noen symptomer.

Jeg har alltid vært en aktiv person, og tar vare på kroppen min med et sunt kosthold og en generellt sunn livsstil. Må bare få lagt fra meg denne angsten og søker vel bare her en second opinion, slik at jeg kan prøve å komme meg ut av denne negative spiralen jeg har satt meg selv oppi. Verken mine foreldre, søsken eller besteforeldre har hatt noen form for hjertelidelse, men jeg har jo lest at ved for eksempel ARVD så trenger ikke det å ha slått ut, kanskje pga en ikke like aktiv livsstil. Derfor søker jeg dette svaret fra deg, for å stable meg selv opp på beina igjen.

Før så trente jeg alt i fra 4-6 ganger i uken og vil veldig gjerne komme meg i gang igjen, fordi det tærer jo på meg å ikke tørre det jeg en gang gjorde uten å ofre en tanke. jeg kjenner jo alskens symptomer hele tiden, men jeg skal klare å slå meg til ro med at de tilhører psyken og angsten min når jeg får svar på det jeg lurer på.

[jem1365380653]

Må si jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, går også med den samme konstante angsten om at det kan være noe galt. Jeg er registrert med høyt blodtrykk som jeg nå får regulert med medisiner og det er jo også en faktor for meg som spiller en stor rolle. føler til tider at jeg holder igjen på trening og mosjon i frykt for at det skal skje noe med hjerte. Har også tatt diverse undersøkelser og intetnegativt funnet bortsett fra boldtrykket som da blir regluert. Men skjønner deg veldig godt jeg synes det er fryktelig slitsomt og gå slik, men merker med tiden at det blir letter for hver dag som går man lærer seg vel og leve med det på en måte. Uansett så får vi i hvertfall prøve og tenke possitivt.

Lykke til

[Gjest venter i spenning]

Må si jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, går også med den samme konstante angsten om at det kan være noe galt. Jeg er registrert med høyt blodtrykk som jeg nå får regulert med medisiner og det er jo også en faktor for meg som spiller en stor rolle. føler til tider at jeg holder igjen på trening og mosjon i frykt for at det skal skje noe med hjerte. Har også tatt diverse undersøkelser og intetnegativt funnet bortsett fra boldtrykket som da blir regluert. Men skjønner deg veldig godt jeg synes det er fryktelig slitsomt og gå slik, men merker med tiden at det blir letter for hver dag som går man lærer seg vel og leve med det på en måte. Uansett så får vi i hvertfall prøve og tenke possitivt.

Lykke til

Takk for svar. Nei, jeg har inntrykk av at det er mange som har det slik utifra andre innlegg som skrives her.

jeg trenger for min del bare noe å slå meg til ro med, slik at jeg kan forstå at dette bare har med angst å gjøre.

Kan ikke gå resten av livet slik. :-)

Bra å høre at du føler det går bedre for hver dag som går ivhertfall. :-)

[Einar Søyland, spesialist i hjertesykdommer]

Svar til "venter i spenning".

Du er dessverre i et ganske stort selskap av presumptivt fornuftige mennesker som ikke klarer aa faa slike forestillinger ut av hodet.

Det er ganske faa tilstander som er relatert til akutte doedsfall i forbindelse med fysisk aktivitet/konkurranseidrett. Jeg regner da ikke med dem som faar akutte infarkter, eller har manifest hjertesykdom som kan gi alvorlige rytmeforstyrrelser som komplikasjon.

Hvis vi "koker" panoramaet av truende tilstander ned til det som egentlig forekommer, snakker vi om 3-4 stykker : ARVD (arytmogen hoeyre ventrikkel), LQTS (langt QT-syndrom), spesielle tilstander av WPW-syndromer, samt sub-kliniske forloep av infeksjonstilstander i hjertemuskulatur (myocarditter, av virus-genese). Av disse vil de to foerste sitte lengst inne rent diagnostisk, d.v.s. at de vil vaere vanskeligst aa fastslaa.

Ser vi paa den statistiske sannsynlighet for at du har en av disse tilstandene, er den naermest neglisjerbar og utelukket. Du er ganske grundig undersoekt, du har ingen familiaer belastning av slik sykdom, og du har aldri hatt symptomer som gir mistanke om noen form for hjerteaffeksjon.

Det er all grunn til at du setter igang med en systematisk bearbeidelse av din psyke i denne forbindelsen. Jo lenger du vikler deg inn i denne nevrotiske problemstillingen, jo vanskeligere har du for aa klare aa bearbeide den. Muligens vil du kunne ha nytte av hjelp til dette arbeidet, og det synes jeg du skal ta opp med din lege.