Kollega gir meg for mye info om seg selv!!

[Gjest kollega som er lei]

Hjelp, nå trenger jeg virkelig råd.

Jobber på et offentlig kontor, og har nettopp fått en ny ansatt her. Hun er veldig trivelig og sprer masse latter i gangene. MEN av en eller annen grunn har hun funnet det for godt å snakke med MEG om de dype, innerste tingene som skjer på privatlivet.

Selv skiller jeg jobb og privatliv og forteller lite om hva jeg driver med ellers. Engasjerer meg i grunne lite med jobb-folk i fritiden, for jeg har et stort miljø jeg ellers går i.

Iallefall - de siste ukene har denne damen kommet til meg og fortalt om allverdens mannfolk-problemer, familieproblemer og hvordan hun ser på ledelsen her, hvordan hun ser på divers kolleger etc etc...

Når det gjelder kolleger og ledelse har jeg sagt i fra om at jeg ikke ønsker høre om. Privatlivet hennes er det derimot vanskelig å si noe om. Jeg orker det virkelig ikke mer!!! Ikke bare fordi jeg ikke kan råde henne slik hun ønsker, for hun lever helt på tvers av mine holdninger...og fordi jeg syns hun er helt på tur.

Jeg blir fryktelig sliten av å høre om dette, og for tiden er jeg i sorg. Mistet en søster for en uke siden, og dette informerte jeg om på jobb, da jeg var nokså trist og fortsatt er det. Denne damen jeg snakker om, har ikke tatt hensyn, ikke spurt om hvordan det går med MEG, hun bare overkjører og snakker om alt i sitt liv til meg og forventer at jeg skal lytte og gi råd.

Jeg vet hun ikke snakker med andre om slike ting, hun har nok lagt sin "elsk" på meg.

Hva skal jeg gjøre for å få henne til å holde opp og forstå at jeg har faktisk liv selv???

Hun har ALDRI psurt meg om mannfolk, familie etc etc som hun selv babler i vei om. Er det mulig å bli litt mer selvsentrert?

Noen råd? Vil jo ikke såre dama med å avvise så kraftig heller...

[skorpionfisken]

Hvis hun lever på tvers av dine holdninger og er "på tur" etter dine meninger, så skal hun ha dårlige antenner for å fortsette utleveringen sin til deg....

....forutsatt at du har fotalt henne hva du synes om hennes levemåte, hva dine holdninger er, og at du synes hun er "på tur".

Vil vel tro at ingen vil betro seg til noen som mener at de har helt feile holdninger?

Men du må jo si fra da. Ikke alle har antenner som fanger opp hint og tilbaketrekking.

Hun opplever kanskje din tilbakeholdning som et tegn på at du er til å stole på, og at du ikke vil fortelle videre det du får vite av henne.

[Babette]

Hvis dette foregår i arbeidstida, kan du vel bare unnskylde deg med at du har fyktelig mye å gjøre og må jobbe. Så vil hun vel ta et hint.

Skjer det i lunsjpausen, kan du passe på at dere ikke blir sittende alene.

[Gjest papirtiger]

Du sier hun spør om råd. Gi henne skikkelig dårlige råd, dvs råd som du vet hun ikke vil høre Da blir hun sikkert lei deg snart.

Jeg hadde også en venninne som bare klagde over ting og tang. Når jeg begynte å være skikkelig positiv til det hun klagde over, så sluttet hun å betro seg til meg. De fleste mennesker søker bekreftelse..

[Gjest rutangis netu]

Forklar at du dessverre ikke har overskudd til å involvere deg så mye i andres problemer for tiden, fodi du har mer enn nok selv. Du kan jo også si at de faktisk er på jobben for å gjøre nettopp det, å jobbe!

[Gjest skru av ørene da vel]

Jeg synes du virker temmelig overfladisk og kald. Bli sliten av normalt snakk......makan.

[Gjest malun]

Du sier hun spør om råd. Gi henne skikkelig dårlige råd, dvs råd som du vet hun ikke vil høre Da blir hun sikkert lei deg snart.

Jeg hadde også en venninne som bare klagde over ting og tang. Når jeg begynte å være skikkelig positiv til det hun klagde over, så sluttet hun å betro seg til meg. De fleste mennesker søker bekreftelse..

Hehe, det var i hvert fall ikke noe dårlig råd du kom med der!

[Gjest malun]

Jeg synes du virker temmelig overfladisk og kald. Bli sliten av normalt snakk......makan.

Hvordan vet du at det er normalt snakk, og ikke mye mer?

Og fikk du for øvrig med seg at innsenderen nylig har mistet søsteren sin og er i sorg selv? Synes du det er så rart at man ikke orker så mye mas fra "fremmede" da?

[Dorthe]

Du er en av dem jeg ikke ville jobbet med, du høres faktisk ut som den sure som ødelegger et helt jobbemiljø.

Man tilbringer mer tid på jobb enn med venner og familie og det er viktig å trives på jobben.

[Gjest skru av ørene da vel]

Hvordan vet du at det er normalt snakk, og ikke mye mer?

Og fikk du for øvrig med seg at innsenderen nylig har mistet søsteren sin og er i sorg selv? Synes du det er så rart at man ikke orker så mye mas fra "fremmede" da?

Herregud, les hva hun skriver da, det virker som om hun ser på kolleger som et nødvendig onde som hun tydeligvis er for god til å engasjere seg i.

Hadde hun skrevet at hun for tiden osv... men hun skriver at hun skiller jobb og privatliv osv. så det at hun har mistet søsteren er ikke relevant i det hele tatt. Hun irriterer seg over et menneske som sprer latter i korridorene.

Jeg er glad jeg arbeider sammen med varme, engasjerte kolleger, vi er der for hverandre både i medgang og motgang. Jeg synes det er idiotisk å velge å ikke engasjere seg i de man tilbringer så mye tid sammen med.

[Gjest kollega som er lei]

Herregud, les hva hun skriver da, det virker som om hun ser på kolleger som et nødvendig onde som hun tydeligvis er for god til å engasjere seg i.

Hadde hun skrevet at hun for tiden osv... men hun skriver at hun skiller jobb og privatliv osv. så det at hun har mistet søsteren er ikke relevant i det hele tatt. Hun irriterer seg over et menneske som sprer latter i korridorene.

Jeg er glad jeg arbeider sammen med varme, engasjerte kolleger, vi er der for hverandre både i medgang og motgang. Jeg synes det er idiotisk å velge å ikke engasjere seg i de man tilbringer så mye tid sammen med.

Nå har du trukket egne konklusjoner, og jeg trenger overhode ikke forsvare meg overfor deg. Likevel ønsker jeg sette deg litt på plass, for nå er du jommen litt for krass.

Hvis jeg ikke var en varm person som folk likte snakke med, hvorfor tror du de kommer til meg?

Hun jeg nevner er ikke den eneste som stadig kommer og snakker om ting, men hun er den ENESTE jeg ikke helt takler. Og hva vet du om at det hun snakker om er "normale" ting?

Ville DU fortalt de dypeste familiehemmeligheter, ville DU fortalt om tøffe oppleveleser du har hatt i livet, ville DU fortalt om alle mulige menn du har vært sammen med på alle mulige måter og samtidig lagt ut om all deres historie....til en person (kollega) du har kjent i en uke???

Vel, det var det hun her gjorde. Etter EN uke fortalte hun meg ting som hadde tatt MEG laaang tid og mye tillit for å fortelle. Det at hun forteller meg alt dette SÅ fort, vitner om grenseløshet.

Og hvis du ikke fikk det med deg: jeg har nok litt ekstra liten toleranse for henne for tiden, fordi jeg mistet min søster for kort tid siden. Har du virkelig ikke forståelse for det, nei, da er det kanskje DU som bør se på deg selv. Det bør du nok uansett, slik som du dømmer og antar uten at du i rgunnen vet fnugg av hva jeg snakker om her...

[Gjest Martin, 34]

Herregud, les hva hun skriver da, det virker som om hun ser på kolleger som et nødvendig onde som hun tydeligvis er for god til å engasjere seg i.

Hadde hun skrevet at hun for tiden osv... men hun skriver at hun skiller jobb og privatliv osv. så det at hun har mistet søsteren er ikke relevant i det hele tatt. Hun irriterer seg over et menneske som sprer latter i korridorene.

Jeg er glad jeg arbeider sammen med varme, engasjerte kolleger, vi er der for hverandre både i medgang og motgang. Jeg synes det er idiotisk å velge å ikke engasjere seg i de man tilbringer så mye tid sammen med.

Ærlig talt. hvor svart hvitt går det an å bli?

"Hun irriterer seg over et menneske som sprer latter i gangene". Hvor skriver hun det? Og slik *jeg* tolket det, så prøver hun finne positive sider med denne kollegaen hun skriver om, samtidig som det er ting med henne som irriterer. Du har lest alt med svært negative briller på, det er det ingen tvil om.

*Rister på hodet*

[Gjest kollega som er lei]

Du er en av dem jeg ikke ville jobbet med, du høres faktisk ut som den sure som ødelegger et helt jobbemiljø.

Man tilbringer mer tid på jobb enn med venner og familie og det er viktig å trives på jobben.

Jeg er hverken sur eller sint,og er faktisk nokså mye sammen med et par av dem jeg jobber sammen med - i fritiden også.

Jeg ses på som en varm og vennlig person på jobb, det vet jeg - og den tilbakemeldingen får jeg. Nettopp derfor kommer folk og snakker med meg. Men at jeg har problemer med EN person, det forteller deg at jeg er sur? Hvor er forståelsen din egentlig?

Du har kanskje ikke opplevd å bli overkjørt, selv når du setter grenser? jeg har faktisk sagt på en pen måte til denne damen at jeg for tiden ikke klarer engasjere meg for mye i hennes problemer, da jeg selv er i sorg. Hun har ikke tatt hensyn til dette....og du kaller meg sur? Du syns med andre ord at det er helt ok å bli overkjørt?Og man skal til enhver tid klare å lytte til og være der for andre? Unnskyld meg, men du høres i såfall fryktelig usunn ut. Selvutslettende kanskje?

Nei du, jeg er hverken sur eller tverr. Det som derimot gjør meg sur er folk som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp og ikke eier evnen til empati - som deg kanskje?

ha en flott dag.

[Gjest Haifa]

Dette høres slitsomt ut. Ta vare på deg selv nå som du har mistet en søster.

Du blir ingen bedre kollega/venn, dersom du ikke setter grenser. Fortell henne igjen at du ikke orker ta del i alt som har med henne å gjøre nå, og hold deg med dem som skjønner hvilken situajson du er i.

Lykke til

Ps. Har selv opplevd noe liknende, og det er nokså slitsomt.

[Dorthe]

Jeg er hverken sur eller sint,og er faktisk nokså mye sammen med et par av dem jeg jobber sammen med - i fritiden også.

Jeg ses på som en varm og vennlig person på jobb, det vet jeg - og den tilbakemeldingen får jeg. Nettopp derfor kommer folk og snakker med meg. Men at jeg har problemer med EN person, det forteller deg at jeg er sur? Hvor er forståelsen din egentlig?

Du har kanskje ikke opplevd å bli overkjørt, selv når du setter grenser? jeg har faktisk sagt på en pen måte til denne damen at jeg for tiden ikke klarer engasjere meg for mye i hennes problemer, da jeg selv er i sorg. Hun har ikke tatt hensyn til dette....og du kaller meg sur? Du syns med andre ord at det er helt ok å bli overkjørt?Og man skal til enhver tid klare å lytte til og være der for andre? Unnskyld meg, men du høres i såfall fryktelig usunn ut. Selvutslettende kanskje?

Nei du, jeg er hverken sur eller tverr. Det som derimot gjør meg sur er folk som ikke ser lenger enn sin egen nesetipp og ikke eier evnen til empati - som deg kanskje?

ha en flott dag.

Men nå sier du noe helt annet enn du sa i først innlegg. Da sa du at du skilte jobb og privatliv og ikke ville ha noe med kollegaene dine å gjøre. Ingen liker alle på jobben men det er viktig å ha en god tone der.

[Gjest kollega som er lei]

Men nå sier du noe helt annet enn du sa i først innlegg. Da sa du at du skilte jobb og privatliv og ikke ville ha noe med kollegaene dine å gjøre. Ingen liker alle på jobben men det er viktig å ha en god tone der.

Fra at jeg sier DETTE:

"Selv skiller jeg jobb og privatliv og forteller lite om hva jeg driver med ellers. Engasjerer meg i grunne lite med jobb-folk i fritiden, for jeg har et stort miljø jeg ellers går i. "

....til at DU får det til å bli at jeg IKKE vil ha noen kontakt med folk på jobb i det hele tatt, vel, det sier nokså mye om deg...Du leser og hører ting som du selv vil og ikke det som er fakta....

Jeg engasjerer meg lite med jobb-folk på fritiden ja, men det betyr da ikke at jeg ikke vil ha noe med dem å gjøre. Jeg begrunner det tilogmed med at jeg har et stort miljø jeg ellers går i, og har ikke det behovet for å være masse med folk på jobben. OG..ja, jeg skiller mellom jobb og privatliv. JEG hører på andre og lar DEM dele ting med meg på jobb. SELV er jeg selektiv i hva jeg forteller til hvem om mitt privatliv.

Sånn er det med den saken.

Over og ut.

[Gjest mij]

Jeg synes du virker temmelig overfladisk og kald. Bli sliten av normalt snakk......makan.

"Normalt snakk" sier du, er det slik du oppfører deg da?

Normalt snakk innebærer faktisk en toveis kommunikasjon, det vil si at begge skal få komme med innspill, og få tilbakemeldinger.

En person som bare babler i vei om seg og sitt uten å være det minste interessert i hvordan den andre har det, er ikke fullstendig sosialt oppegående.

[Gjest mij]

Du har sagt fra en gang før? Prøv enda en gang - avbryt og si at "dette vet jeg dessverre ikke noe om, og har ingen råd å gi deg. Beklager." Med et smil.

Det er vel noe lignende du allerede har gjort, men du får bare gjenta hvis hun fortsetter.

Du vil ikke såre, men hun virker ikke helt sosialt oppegående, og det skal ikke du lide for.

[Gjest mij]

Herregud, les hva hun skriver da, det virker som om hun ser på kolleger som et nødvendig onde som hun tydeligvis er for god til å engasjere seg i.

Hadde hun skrevet at hun for tiden osv... men hun skriver at hun skiller jobb og privatliv osv. så det at hun har mistet søsteren er ikke relevant i det hele tatt. Hun irriterer seg over et menneske som sprer latter i korridorene.

Jeg er glad jeg arbeider sammen med varme, engasjerte kolleger, vi er der for hverandre både i medgang og motgang. Jeg synes det er idiotisk å velge å ikke engasjere seg i de man tilbringer så mye tid sammen med.

Du jobber kanskje på et laboratorium du eller? Tester pølser og slikt? :-)

[favn]

Det kan være en pine å måtte forholde seg til andre menneskers overdoser av detaljert liv og levned.

Si fra på en pen måte, både at du blir sliten av dette og at hittil delt informasjon ikke kommer videre fra deg.