Kult - endelig noen med litt guts :-)

[Gjest Rusle]

Flott!

Håper de rolige elevene får det greiere på bussen heretter.

[Gjest KariKruskakli.]

Men da sa du vel fra? Jeg har hatt en usedvanlig snill gutt hele tiden, som alltid har lidt under en slitsom klasse. Vi trodde det skulle bli bedre da han begynte på ungdomsskolen, men det ble verre... Jeg gleder meg til han begynner på vg., da kan han velge skole selv!

mvh

Ja, vi tok det opp på foreldremøte. Det var ikke bare meg som reagerte.

Ordningen fungerer ikke lenger nå.

[Gjest Rusle]

Leste det samme, men satt igjen med spørsmålet om ALLE ungdommene ble kastet av bussen, det virket jo slik? Utenom dem som ble med tilbake til busselskapet da... Fyttikatta hvor sint jeg hadde blitt om en surmaget bussjåfør hadde kastet gutten min av skolebussen fordi om noen av ungdommene laget bråk!

DA skulle det blitt bråk da!!

Hvis dette kan stoppe bråket på bussen, tror du ikke da at sønnen din ville ha likt det? Eller ville han foretrekke bråket?

[Gjest KariKruskakli.]

Jeg syns ikke det var så modigt gjordt. Der var jo tydligvis uskyldige som ble kastet av bussen også. Nekter å tro at 75 stk bråkte.

Jeg ble kastet av en buss da jeg var 14. Hadde vært på en konfirmasjonstur og bussen var stappfull. Jeg satt på fanget til noen fordi midtgangen var full. Busssjåføren kom og skulle ha betaling og stod ca 2 meter fra meg (2 rekker lengre bak). Jeg og personen på setet tvers overfor mitt drev å spilte stein, saks og papir. Plutselig snudde busssjåføren seg, greip om håndleddet mitt, drog (mener bokstavelig) meg ned midtgangen og kastet meg at bussen. Da mener jeg kastet. Heldigvis var det snø ute, så jeg fikk ikke så veldig vondt. Hele bussen lo selvfølgelig. Han hadde sikkert oppfattet at håndbevegelsene mine var rettet mot pengevesken hans (som var 2 meter unna, og så vidt jeg vet så har jeg ikke 2 meter lange armer).

Vel, der stod jeg da på en ganske øde plass alene 2 timer hjemmenfra. Dette var før mobiltelefonen var noe 14åringer hadde. Gikk noen kilometer i mørket til jeg fant en kiosk og fikk låne telefon til å ringe foreldrene mine. De måtte da reise med 2 ferger og 2 timer kjøretur for å hente meg. Gjett om jeg fikk kjeft da.

Senere så ble jeg veldig mobbet på skolen av den episoden, og siden jeg bodde på en liten plass så hadde jeg ingen å snakke med som ikke nevnte dette i hver bisetning. Jeg trakk meg for meg selv og ble innesluttet.

Når jeg flyttet hjemmenfra som 16 åring for å gå videregående, siden nærmeste var 3 timer unna, så hadde jeg ikke venner lengre som var fra samme plassen som meg. Derfor var jeg fortsatt innesluttet på videregående og ble aldri kjendt med noen for jeg utviklet meg til å bli sjenert.

Enda når jeg reiser hjem mange år etterpå så hører jeg fortsatt om den episoden. Mobbing tenger ikke å ha større grunnlag en å bli kastet av bussen. Resultat var at jeg gikk fra en utadvendt tennåring, til å bli svært innadvendt.

Jeg har enda store problemer. Pga manglende venner i tennårene, har jeg problemer med å føre vanlig småprat. Vet ikke helt hva jeg skal si, blir ofte stum og personen trekker seg unna for jeg virker uinterisert. Ikke ser jeg rar ut heller. Er veldig populær blandt guttene.

Så jeg har ikke sansen for at slike tiltak går ut over uskyldige.

Men det blir forskjell på å bare kaste ut en og på å kaste ut 75 stykker.

[Gjest Pås]

Hvis dette kan stoppe bråket på bussen, tror du ikke da at sønnen din ville ha likt det? Eller ville han foretrekke bråket?

Nei, jeg tror ikke det hjelper! Sønnen min ble faktisk kastet av en gang, sammen med resten av (skole)passasjerene. Ikke pga bråk, men fordi noen hadde trykket på "stopp" knappen selv om de ikke skulle av. Bråkmakerne syntes selvsagt at det var SÅ festlig at alle ble kastet av...

Sønnen min tok ikke skade av å gå hjem, og han fikk seg en lekse om livets urettferdigheter, men på skolebussen forandret ingenting seg!

mvh

[Gjest KariKruskakli.]

He-he, nei han var ikke det! Men trusselen blir fremsatt ofte i skolebussen han tar, ikke mest pga bråk, men fordi morsomme typer trykker på "Stopp" knappen selv om ingen skal av. Senest i går sa bussjåføren at han ikke ville kjøre videre før den som trykket på knappen meldte seg!

Forstår jo absolutt at å kjøre skolebuss ikke er noe gøy, men er imot kollektiv avstraffelse!

mvh

Men når jeg tenker litt mer etter, er jeg litt enig med de andre her.

Det blir litt vanskelig for busssjåføren å skille mellom bråkete/ikke bråkete elever av en gjeng på 75 stykker.

Litt lettere i et klasserom på 20 stykker.

De rolige tok sikkert ikke skade av det heller.

Forhåpentligvis blir det nå samtaler i hjemmene og på skolen, slik at det blir bedre.

[Gjest Rusle]

Nei, jeg tror ikke det hjelper! Sønnen min ble faktisk kastet av en gang, sammen med resten av (skole)passasjerene. Ikke pga bråk, men fordi noen hadde trykket på "stopp" knappen selv om de ikke skulle av. Bråkmakerne syntes selvsagt at det var SÅ festlig at alle ble kastet av...

Sønnen min tok ikke skade av å gå hjem, og han fikk seg en lekse om livets urettferdigheter, men på skolebussen forandret ingenting seg!

mvh

Hvis det ikke hjelper etter første gang, kan sjåføren fortsette å kaste av elevene. De gidder neppe å gå hjem over tid.

Har heller ikke barn som er bråkmakere, men i dette tilfelle ville jeg ha forstått bussjåførens reaksjon og det tror jeg de fleste elevene også gjør, enten de bråker eller ikke.

[Gjest Orker ikke si hvem jeg er]

Men det blir forskjell på å bare kaste ut en og på å kaste ut 75 stykker.

Ja, det er det. Ble litt revet med i sted, men uansett synst jeg ikke det var en god ide.

[Jeg er en annen]

Har aldri vært fan av kollektiv avstraffeløse. Det oppleves som urettferdig for de som ikke har gjort noe og får dem til å miste respekten for de som står for avstraffelsen - nå har også de en god grunn til å kaste snøball på sjåføren.

At enkelte voksne finner behag i avstraffelse av også uskylde ungdommer overrasker meg imidlertid ikke.

[flisa]

Har aldri vært fan av kollektiv avstraffeløse. Det oppleves som urettferdig for de som ikke har gjort noe og får dem til å miste respekten for de som står for avstraffelsen - nå har også de en god grunn til å kaste snøball på sjåføren.

At enkelte voksne finner behag i avstraffelse av også uskylde ungdommer overrasker meg imidlertid ikke.

det er NETTOPP kollektiv avstraffelse som hjelper. Noen særlig til straff var det vel ikke heller , han nektet bare å gjøre jobben sin fordi den ikke var sikker nok i rådene stund. Det er bra for de "snille" ungdommene også det.

[flisa]

Jeg syns ikke det var så modigt gjordt. Der var jo tydligvis uskyldige som ble kastet av bussen også. Nekter å tro at 75 stk bråkte.

Jeg ble kastet av en buss da jeg var 14. Hadde vært på en konfirmasjonstur og bussen var stappfull. Jeg satt på fanget til noen fordi midtgangen var full. Busssjåføren kom og skulle ha betaling og stod ca 2 meter fra meg (2 rekker lengre bak). Jeg og personen på setet tvers overfor mitt drev å spilte stein, saks og papir. Plutselig snudde busssjåføren seg, greip om håndleddet mitt, drog (mener bokstavelig) meg ned midtgangen og kastet meg at bussen. Da mener jeg kastet. Heldigvis var det snø ute, så jeg fikk ikke så veldig vondt. Hele bussen lo selvfølgelig. Han hadde sikkert oppfattet at håndbevegelsene mine var rettet mot pengevesken hans (som var 2 meter unna, og så vidt jeg vet så har jeg ikke 2 meter lange armer).

Vel, der stod jeg da på en ganske øde plass alene 2 timer hjemmenfra. Dette var før mobiltelefonen var noe 14åringer hadde. Gikk noen kilometer i mørket til jeg fant en kiosk og fikk låne telefon til å ringe foreldrene mine. De måtte da reise med 2 ferger og 2 timer kjøretur for å hente meg. Gjett om jeg fikk kjeft da.

Senere så ble jeg veldig mobbet på skolen av den episoden, og siden jeg bodde på en liten plass så hadde jeg ingen å snakke med som ikke nevnte dette i hver bisetning. Jeg trakk meg for meg selv og ble innesluttet.

Når jeg flyttet hjemmenfra som 16 åring for å gå videregående, siden nærmeste var 3 timer unna, så hadde jeg ikke venner lengre som var fra samme plassen som meg. Derfor var jeg fortsatt innesluttet på videregående og ble aldri kjendt med noen for jeg utviklet meg til å bli sjenert.

Enda når jeg reiser hjem mange år etterpå så hører jeg fortsatt om den episoden. Mobbing tenger ikke å ha større grunnlag en å bli kastet av bussen. Resultat var at jeg gikk fra en utadvendt tennåring, til å bli svært innadvendt.

Jeg har enda store problemer. Pga manglende venner i tennårene, har jeg problemer med å føre vanlig småprat. Vet ikke helt hva jeg skal si, blir ofte stum og personen trekker seg unna for jeg virker uinterisert. Ikke ser jeg rar ut heller. Er veldig populær blandt guttene.

Så jeg har ikke sansen for at slike tiltak går ut over uskyldige.

DIN opplevelse gjør jo ikke den omtalte saken til en traume. I dag ER det mobiltelefoner og jeg må si det var en mild reaksjon på en faktisk farlig situasjon! Og ikke heiv han noen i bakken heller.

[Gjest Rusle]

Har aldri vært fan av kollektiv avstraffeløse. Det oppleves som urettferdig for de som ikke har gjort noe og får dem til å miste respekten for de som står for avstraffelsen - nå har også de en god grunn til å kaste snøball på sjåføren.

At enkelte voksne finner behag i avstraffelse av også uskylde ungdommer overrasker meg imidlertid ikke.

Jeg er glad jeg ikke er bussjåføren som daglig må høre på bråket og samtidig skal konsentrere seg om trafikken. Stakkars mann.

[Gjest malun]

Jeg syns ikke det var så modigt gjordt. Der var jo tydligvis uskyldige som ble kastet av bussen også. Nekter å tro at 75 stk bråkte.

Jeg ble kastet av en buss da jeg var 14. Hadde vært på en konfirmasjonstur og bussen var stappfull. Jeg satt på fanget til noen fordi midtgangen var full. Busssjåføren kom og skulle ha betaling og stod ca 2 meter fra meg (2 rekker lengre bak). Jeg og personen på setet tvers overfor mitt drev å spilte stein, saks og papir. Plutselig snudde busssjåføren seg, greip om håndleddet mitt, drog (mener bokstavelig) meg ned midtgangen og kastet meg at bussen. Da mener jeg kastet. Heldigvis var det snø ute, så jeg fikk ikke så veldig vondt. Hele bussen lo selvfølgelig. Han hadde sikkert oppfattet at håndbevegelsene mine var rettet mot pengevesken hans (som var 2 meter unna, og så vidt jeg vet så har jeg ikke 2 meter lange armer).

Vel, der stod jeg da på en ganske øde plass alene 2 timer hjemmenfra. Dette var før mobiltelefonen var noe 14åringer hadde. Gikk noen kilometer i mørket til jeg fant en kiosk og fikk låne telefon til å ringe foreldrene mine. De måtte da reise med 2 ferger og 2 timer kjøretur for å hente meg. Gjett om jeg fikk kjeft da.

Senere så ble jeg veldig mobbet på skolen av den episoden, og siden jeg bodde på en liten plass så hadde jeg ingen å snakke med som ikke nevnte dette i hver bisetning. Jeg trakk meg for meg selv og ble innesluttet.

Når jeg flyttet hjemmenfra som 16 åring for å gå videregående, siden nærmeste var 3 timer unna, så hadde jeg ikke venner lengre som var fra samme plassen som meg. Derfor var jeg fortsatt innesluttet på videregående og ble aldri kjendt med noen for jeg utviklet meg til å bli sjenert.

Enda når jeg reiser hjem mange år etterpå så hører jeg fortsatt om den episoden. Mobbing tenger ikke å ha større grunnlag en å bli kastet av bussen. Resultat var at jeg gikk fra en utadvendt tennåring, til å bli svært innadvendt.

Jeg har enda store problemer. Pga manglende venner i tennårene, har jeg problemer med å føre vanlig småprat. Vet ikke helt hva jeg skal si, blir ofte stum og personen trekker seg unna for jeg virker uinterisert. Ikke ser jeg rar ut heller. Er veldig populær blandt guttene.

Så jeg har ikke sansen for at slike tiltak går ut over uskyldige.

Så du mener at alle problemer du har i voksen alder skyldes den ene opplevelsen med bussen?

[Lisabeth]

Ja, men jeg tror ikke noen voksne hadde funnet seg i å bli kastet av bussen fordi om de tilfeldigvis delte buss med en gjeng voksne som var fulle og laget bråk i bussen. Da hadde det blitt klagesak og skriverier i avsien, tenker jeg!

Hvorfor skal vi behandle 14-åringer annerledes? Kanskje Sør kan komme på banen her og forklare at vi ikke må behandle dem som "14-åringer" men som "individer"...:-)

mvh

Dersom det var fare for trafikksikkerheten, hadde vel selv voksne gått av bussen uten å lage baluba om at det var urettferdig ? Kanskje ikke alle da, men.

Sjåføren fikk tatt opp problemet slik at det ble lagt merke til, både hjemme og på skolen. Det var snakk om en gåtur på noen få kilometer, ingen 14-15-åring som stryker med av det vel.

[nanna]

Jo, men de er alikevel en gjeng som tilfeldigvis bor i nærheten av hvernadre og går på samme skole! Derfor er det mer eller mindre tilfeldig at de deler buss hver dag, det gjør ikke min gutt mer "skyldig" at han må dele buss med pøblene HVER dag...

Du får be ham sette seg langt unna dem på bussen slik at han ikke blir oppfattet som "en av gjengen".

[Wendela1365380791]

Jeg syns ikke det var så modigt gjordt. Der var jo tydligvis uskyldige som ble kastet av bussen også. Nekter å tro at 75 stk bråkte.

Jeg ble kastet av en buss da jeg var 14. Hadde vært på en konfirmasjonstur og bussen var stappfull. Jeg satt på fanget til noen fordi midtgangen var full. Busssjåføren kom og skulle ha betaling og stod ca 2 meter fra meg (2 rekker lengre bak). Jeg og personen på setet tvers overfor mitt drev å spilte stein, saks og papir. Plutselig snudde busssjåføren seg, greip om håndleddet mitt, drog (mener bokstavelig) meg ned midtgangen og kastet meg at bussen. Da mener jeg kastet. Heldigvis var det snø ute, så jeg fikk ikke så veldig vondt. Hele bussen lo selvfølgelig. Han hadde sikkert oppfattet at håndbevegelsene mine var rettet mot pengevesken hans (som var 2 meter unna, og så vidt jeg vet så har jeg ikke 2 meter lange armer).

Vel, der stod jeg da på en ganske øde plass alene 2 timer hjemmenfra. Dette var før mobiltelefonen var noe 14åringer hadde. Gikk noen kilometer i mørket til jeg fant en kiosk og fikk låne telefon til å ringe foreldrene mine. De måtte da reise med 2 ferger og 2 timer kjøretur for å hente meg. Gjett om jeg fikk kjeft da.

Senere så ble jeg veldig mobbet på skolen av den episoden, og siden jeg bodde på en liten plass så hadde jeg ingen å snakke med som ikke nevnte dette i hver bisetning. Jeg trakk meg for meg selv og ble innesluttet.

Når jeg flyttet hjemmenfra som 16 åring for å gå videregående, siden nærmeste var 3 timer unna, så hadde jeg ikke venner lengre som var fra samme plassen som meg. Derfor var jeg fortsatt innesluttet på videregående og ble aldri kjendt med noen for jeg utviklet meg til å bli sjenert.

Enda når jeg reiser hjem mange år etterpå så hører jeg fortsatt om den episoden. Mobbing tenger ikke å ha større grunnlag en å bli kastet av bussen. Resultat var at jeg gikk fra en utadvendt tennåring, til å bli svært innadvendt.

Jeg har enda store problemer. Pga manglende venner i tennårene, har jeg problemer med å føre vanlig småprat. Vet ikke helt hva jeg skal si, blir ofte stum og personen trekker seg unna for jeg virker uinterisert. Ikke ser jeg rar ut heller. Er veldig populær blandt guttene.

Så jeg har ikke sansen for at slike tiltak går ut over uskyldige.

Men da gjorde jo den omtalte fører i dette innlegget en korrekt handling - nemlig å kaste av alle.

I ditt tilfelle var det jo særdeles urettferdig, og det virker som om du bare var en han tilfeldig plukket ut, og kastet av.

Du ville vel ikke fått det så ille, hvis alle hadde blitt kastet av?

Umulig å sile ut akkurat HVEM som bråker av 75 stykker. Det er som mange sier traffikkfarlig.

[Gjest Ulline Melline]

Utmerket! Jeg tar bølgen!

[fyrlykt]

Selvfølgelig bra at han reagerer, men det var da sikkert en god del elever som ikke gjorde annet enn å ta bussen til skolen. Hvis det er sånn at han planla dette på forhånd skulle han tatt med seg en spion som kunne kaste ut de skyldige, og ikke ta de uskyldige med i samme dragsuget.

[Gjest Orker ikke si hvem jeg er]

Så du mener at alle problemer du har i voksen alder skyldes den ene opplevelsen med bussen?

Jeg ble mobbet etter hendelsen. Småsteder har ikke så mye å snakke om, og da blir slike ting forsterket.Alle fra bittesmåe plasser vet hva jeg mener. Ikke greit å være 14 og utstøtt. Utviklet meg til å bli sjenert, eller muligens sosial angst viss jeg kan kalle det det. All mobbingen var at jeg ble kastet av bussen.

[Gjest malun]

Jeg ble mobbet etter hendelsen. Småsteder har ikke så mye å snakke om, og da blir slike ting forsterket.Alle fra bittesmåe plasser vet hva jeg mener. Ikke greit å være 14 og utstøtt. Utviklet meg til å bli sjenert, eller muligens sosial angst viss jeg kan kalle det det. All mobbingen var at jeg ble kastet av bussen.

Jeg kommer også fra et bittelite sted, og vet veldig godt hvor tøft det er å falle utenfor på en sånn plass.

Men jeg har rett og slett litt vondt for å se at du gikk fra å være vanlig, veltilpass ungdom til et utstøtt mobbeoffer på grunn av en eneste sånn hendelse.

Det er ikke meningen å være kjip, men jeg tror nok kanskje det var flere ting inne i bildet for ditt vedkommende?

Når det er sagt, var det en usedvanlig urettferdig reaksjon du fikk av bussjåføren.