Julegave og prislappen på denne til din kjære

[Wendela1365380791]

Bare lurer på hva dere pleier å gi deres kjære i julegave. Da mener jeg sånn ca. hva dere må/vil ut av med av penger.

Skriv gjerne hvor gamle dere er og hva dere forventer, og hva dere pleier å få/har fått.

Er litt ute etter å høre om alder, og om hva dere unner hverandre.

Pris ikke alltid det viktigste, men dog, det sier noe om hvor mye man på en måte verdsetter den andre. Dvs. alt etter hva man har råd til selvsagt.

Å syntes du/dere ikke at dama fortjener litt ekstra?

Så jenter/damer, hva får dere og hva mener dere at dere kanskje burde få?

Og hva mener de få menn som er her :-)

God jul!

[Lillemus]

Nå har jeg ikke partner for tiden, men vi pleide å legge oss på 500-1000,- til hverandre vi. Vi var i lag i mange år så vi dekket vel aldersgruppen fra 16-35. )

[Babette]

Jeg bruker sjelden å hisse meg opp, men kjenner at det koker innvendig når jeg leser at prisen på gaven forteller hvor mye man verdsetter mottakeren.

Tror du slike synspunkter er særlig morsomme å høre for de som har dårlig råd?

Det kan ligge veldig mye kjærlighet og omtanke i en rimelig, eventuelt selvlagd ting.

F. eks. at han har lagt merke til at jeg ofte brenner meg når jeg bruker vanlige grytekluter, og derfor kjøper to grillvotter til meg. Da ville jeg blitt rørt og glad.

Eller at jeg ofte river ut en bit fra en avisside og bruker som bokmerke, derfor kjøper han et fint bokmerke til meg.

[Gjest Triangle]

Jeg har aldri pleid å kjøpe dyre julegaver, verken til min kjære eller andre. Kjøper aldri noe som er dyrere enn 200-300 kr. Hva jeg forventer har jeg ikke tenkt på, men jeg blir ihvertfall ikke fornærmet om jeg ikke får diamanthalsbånd for å si det sånn.

Jeg tror heller ikke at prisen på gaven sier noe om hvor mye man setter pris på den andre. De fleste av oss har heldigvis andre måter å vise at vi er glad i noen på.

Alder: slutten av 20-årene.

[Gjest snuupii]

Hvorfor mener du dama skal fortjene litt ekstra? Skal hun fortjene mer enn typen skal fortjene?

[Åsemor]

I år får sambo bare praktiske ting, enten ting han mangler, ting han tjuvlåner av meg, eller ting han har som er ødelagt.

Har vel handlet for 500 kr tenker jeg, men ville nok kjøpt det uansett. Det er 4 gaver.

Hver gang jeg kjøper en gave i år tenker jeg på hvor sinnsykt dette gavehysteriet er... Det er rett og slett for dumt, men man kan jo ikke bare la være heller...

[cecily]

Akkurat som Åsemor, så er jeg oppgitt over kjøpepresset til jul. Jeg har selvfølgelig lyst til å gi bort fine gaver, men søren så dyrt det blir totalt sett.

Til mannen i huset har jeg kjøpt tre gaver for til sammen 1300,-.

Kjøper ellers for ca 400,- til søsken og foreldre, 200,- til tante-/onkelbarn.

Tror jeg avlyser hele jula til neste år. Det er jo bare bytte av gaver uansett. Kunne heller brukt pengene på oss selv alle sammen, eller spart dem for den saks skyld.

Drittlei at pengene fyker ut hver desember.

[Gjest malun]

Vi forholder oss overhodet ikke til pris når vi kjøper gave til hverandre.

Dermed har det hendt at jeg får en rådyr gave, mens han får noe billig - eller omvendt.

I fjor kjøpte vi DVD-spiller sammen, som felles gave til hverandre, og ga hverandre en liten, personlig ting i tillegg - sånn til 100-200 kroner.

Vi er i begynnelsen av 30-årene.

[SoriaMoria]

Jeg har ikke partner, så jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt -direkte-.

I fjor feiret jeg jul sammen med noen som tydeligvis var opptatt av prisen på gavene. "Fruen" i huset fikk bl.a. usannsynlig dyre smykker fra både mann og barn. Dette er ikke noen spesielt velstående familie... de var visst bare opptatt av at kjærligheten skal merkes mest mulig i lommeboka.

Jeg ble kvalm, ("Ahhh hereguuuud! Har dere kjøpt -det- settet også? Dere er gææææærne!") og kan overhodet ikke tenke meg å feire jul med dem igjen.

[cecily]

Jeg har ikke partner, så jeg kan ikke svare på spørsmålet ditt -direkte-.

I fjor feiret jeg jul sammen med noen som tydeligvis var opptatt av prisen på gavene. "Fruen" i huset fikk bl.a. usannsynlig dyre smykker fra både mann og barn. Dette er ikke noen spesielt velstående familie... de var visst bare opptatt av at kjærligheten skal merkes mest mulig i lommeboka.

Jeg ble kvalm, ("Ahhh hereguuuud! Har dere kjøpt -det- settet også? Dere er gææææærne!") og kan overhodet ikke tenke meg å feire jul med dem igjen.

Ah giiiiid, ikke enda en pels, vel?

[nilia]

Heisann!

Man kan vel ikke bedømme hvor mye en person er verdt ut fra hvor mye man bruker på gaven. Så mange penger har jeg ikke

Hvor mye vi bruker på gaver, variere egentlig fra år til år. I år blir vi nokk å bruke en del mer penger enn det vi vanligvis gjør.

Vi har bestemt oss for å "spleise" på et filmkamera som er i gave til hverandre. Jeg synes egentlig det er greit og bruke penger på noe vi uansett hadde planer om å kjøpe. Så det blir jo en slags investering.

Synes filmkamera er en kjempefin ting og ha.

Man får fine minner og ha selv, + at det sikkert blir fint for barna og se på når de bli voksne

Jeg gleder meg til årets julegave:)

Ps. Jeg er 24 og gubben er 25!

[SoriaMoria]

Ah giiiiid, ikke enda en pels, vel?

Ja, omtrent sånn.. jeg ble skikkelig uvel....

[Gjest gør-blakk]

25 år og blakk :-)

Vi kjøper til hverandre for ca 100 kr.

I år står det visst juice-presse på menyen fra ham (håper jeg) til kr 99, fra meg får han chili-karameller til 45 kr og 50 kr til innskudd i sparingen til spillet han ønsker seg. Ellers får han halvparten av pengene min mor, min far og hans foreldre gir oss to i julegave. Hvilket er ekstrem overvekt fra min mor/min slekt - så det er på en måte en julegave fra meg også.

Og ja .. jeg forsørger ham også, han er arbeidsledig uten rett til dagpenger. Det burde vel også fungere som julegave.

[Lucretia]

Aner ikke hvor mye han har brukt på gave til meg, men jeg kjøpte en gave til 125 (kostet 195 men fikk avslag pga de hadde priset feil), og den andre gaven han får er en eske med bl.a. grytekluter jeg har strikket selv, luktelys, røkelse, god-natt-te, sjokolade og julegodter. Så tilsammen er det nok rundt 250 tenker jeg.

Er 22 (det er vi begge) og fattig student....

Ifjor brukte jeg vel også ca 250 på ham. Jeg elsker å gi gaver, men er ikke så opptatt av å få gaver selv.

Dyreste gaven jeg har fått av en kjæreste var vel fotoapparat av eks-samboeren min. Men hvor mye penger en gave koster er ikke viktig for meg.

[Wendela1365380791]

Jeg bruker sjelden å hisse meg opp, men kjenner at det koker innvendig når jeg leser at prisen på gaven forteller hvor mye man verdsetter mottakeren.

Tror du slike synspunkter er særlig morsomme å høre for de som har dårlig råd?

Det kan ligge veldig mye kjærlighet og omtanke i en rimelig, eventuelt selvlagd ting.

F. eks. at han har lagt merke til at jeg ofte brenner meg når jeg bruker vanlige grytekluter, og derfor kjøper to grillvotter til meg. Da ville jeg blitt rørt og glad.

Eller at jeg ofte river ut en bit fra en avisside og bruker som bokmerke, derfor kjøper han et fint bokmerke til meg.

God dag, god dag frøken pekefinger.

Jeg skjønner at du kan oppfatte innlegget mitt litt feil - antagelig fordi jeg skriver ut ifra mine erfaringer.

Jeg skriver også at "Pris ikke alltid det viktigste, men dog, det sier noe om hvor mye man på en måte verdsetter den andre. Dvs. alt etter hva man har råd til selvsagt."

Alt etter hva man har råd til...

Nå har jeg år etter år, gitt min kjære det han vil ha, og det gjelder ikke bare jul, men også hans bursdager. Vi har flydd byen rundt, ja ikke bare i vår by, men også andre steder fordi han må ha akkurat den spesielle tingen - som er akkurat SÅNN.

Jeg har gjort dette fordi jeg syntes det er gøy å gi han det han har lyst på, selv om det koster omtrent fire ganger så mye som en tilsvarende sak, men som ikke er bra nok i hans øyne.

Jeg har jo også selvfølgelig gjort dette i håp om at jeg EN eneste gang kan få noe jeg virkelig ønsker meg, og ikke noe som ikke er i nærheten av å ligne en gang.

Jeg er ikke av typen som liker å mase meg til ting, for så å å lyse som ei sol når jeg får det. Det vil gjøre meg kvalm, fordi det ikke da kommer som et oppriktig ønske fra han om å gi meg det, og da kan det igrunn være det samme.

Jeg pleier å spørre han hva han ønsker seg, men det gjør som regel ikke han, og jeg har hintet, men han tar det ikke.

I år har jeg ikke hintet, eller spurt, men sa i går "lurer du ikke på hva jeg ønsker meg til jul i det hele tatt" Jeg angrer selfølgelig nå fordi jeg ikke klarte å holde kjeften lukket nå heller, men jeg vet jo at han ikke som din ser at det kunne jeg trenge, eller det kunne vært fint å kjøpe til meg, eller det...

Vi hadde faktisk en diskusjon om dette, og jeg sa til han at "du får akkurat det du ønsker deg av meg, fordi jeg liker å gi deg det du har lyst på, de to gangene i året det er snakk om. "Ja sier han, hvis jeg ikke får akkurat DEN kan det være det samme, da vil jeg ikke ha noe jeg som ligner" Han tok seg i det akkurat i det han sa det og måtte flire litt, samt at han ble både rød og lang i ansiktet.

Vel sier jeg. Mulig også jeg kunne tenkt meg noe personlig, som du ga meg fordi du hadde lyst. "Men du blir jo aldri fornøyd sier han" Vel, det er kanskje fordi du aldri hører etter, eller spør og alltid maser om hvor dyrt ting er, før du i det hele tatt vet hva jeg ønsker meg.

Vi er ikke unge, og vi har ikke spesiellt dårlig råd, så hvis viljen hadde vært der, hadde det ikke vært så store problemet akkurat. Jeg har som sagt ikke kjøpt ting til han som har kostet noen få hundrelapper, men det er greit og jeg trenger faktisk ikke å ha den samme summen tilbake eller mer, men litt interesse for mine ønsker også hadde vært fint.

Eller jo, i år f.eks. så kunne han gjerne ha gitt meg litt ekstra. Mange spesielle grunner til det, og etter år i håp om at neste år, neste år...

Det er ikke mer enn tre måneder siden han kjøpte seg en ting til lapper, fordi han fikk det billigere, og det var akkurat den han ville ha, og da bare måtte han ha den. Dette er en ting som blir brukt ca. en gang i året, og som jeg ikke har noe som helst glede av. Da var det ikke snakk om å ha dårlig med penger. (Når dette er sagt, så er det ikke ofte han unner seg selv noen, så rett skal være rett)

Jeg derimot, bruker alt jeg har til overs på ting hele familien har glede av, når jeg får igjen på skatten, eller får pengegaver av meget snille foreldre. Det er en viss forskjell her - syntes du ikke?

Men jeg sa, "vet du hva, vi sløyfer hele julegavegreiene oss imellom, og lar være å gi hverandre noe som helst, så er hele greien løst - enkelt og greit"

Jeg føler meg som ei hurpe bare ved å skrive dette innlegget - ja får dårlig samvittighet og føler meg guffen, men kanskje du skjønner meg litt bedre nå.

Å nei, jeg hadde ikke vært fornøyd med grytekluter - såpass kan jeg innrømme. Dvs. såfremt han ikke hadde lært seg å hekle for å overraske meg. Det hadde selvsagt vært søtt.

Men helt sånn på tampen må jeg si, at nå kan det være det samme, fordi det er så mye frem og tilbake med dette gavegreiene at hele gleden er helt borte.

Jeg er ikke av typen som vil ha for enhver pris, eller for at andre skal se jeg får. Jeg hadde villet at HAN skulle ønske å gi meg noe personlig for å glede meg, slik jeg har gjort for han.

[Gjest kjærlighet]

God dag, god dag frøken pekefinger.

Jeg skjønner at du kan oppfatte innlegget mitt litt feil - antagelig fordi jeg skriver ut ifra mine erfaringer.

Jeg skriver også at "Pris ikke alltid det viktigste, men dog, det sier noe om hvor mye man på en måte verdsetter den andre. Dvs. alt etter hva man har råd til selvsagt."

Alt etter hva man har råd til...

Nå har jeg år etter år, gitt min kjære det han vil ha, og det gjelder ikke bare jul, men også hans bursdager. Vi har flydd byen rundt, ja ikke bare i vår by, men også andre steder fordi han må ha akkurat den spesielle tingen - som er akkurat SÅNN.

Jeg har gjort dette fordi jeg syntes det er gøy å gi han det han har lyst på, selv om det koster omtrent fire ganger så mye som en tilsvarende sak, men som ikke er bra nok i hans øyne.

Jeg har jo også selvfølgelig gjort dette i håp om at jeg EN eneste gang kan få noe jeg virkelig ønsker meg, og ikke noe som ikke er i nærheten av å ligne en gang.

Jeg er ikke av typen som liker å mase meg til ting, for så å å lyse som ei sol når jeg får det. Det vil gjøre meg kvalm, fordi det ikke da kommer som et oppriktig ønske fra han om å gi meg det, og da kan det igrunn være det samme.

Jeg pleier å spørre han hva han ønsker seg, men det gjør som regel ikke han, og jeg har hintet, men han tar det ikke.

I år har jeg ikke hintet, eller spurt, men sa i går "lurer du ikke på hva jeg ønsker meg til jul i det hele tatt" Jeg angrer selfølgelig nå fordi jeg ikke klarte å holde kjeften lukket nå heller, men jeg vet jo at han ikke som din ser at det kunne jeg trenge, eller det kunne vært fint å kjøpe til meg, eller det...

Vi hadde faktisk en diskusjon om dette, og jeg sa til han at "du får akkurat det du ønsker deg av meg, fordi jeg liker å gi deg det du har lyst på, de to gangene i året det er snakk om. "Ja sier han, hvis jeg ikke får akkurat DEN kan det være det samme, da vil jeg ikke ha noe jeg som ligner" Han tok seg i det akkurat i det han sa det og måtte flire litt, samt at han ble både rød og lang i ansiktet.

Vel sier jeg. Mulig også jeg kunne tenkt meg noe personlig, som du ga meg fordi du hadde lyst. "Men du blir jo aldri fornøyd sier han" Vel, det er kanskje fordi du aldri hører etter, eller spør og alltid maser om hvor dyrt ting er, før du i det hele tatt vet hva jeg ønsker meg.

Vi er ikke unge, og vi har ikke spesiellt dårlig råd, så hvis viljen hadde vært der, hadde det ikke vært så store problemet akkurat. Jeg har som sagt ikke kjøpt ting til han som har kostet noen få hundrelapper, men det er greit og jeg trenger faktisk ikke å ha den samme summen tilbake eller mer, men litt interesse for mine ønsker også hadde vært fint.

Eller jo, i år f.eks. så kunne han gjerne ha gitt meg litt ekstra. Mange spesielle grunner til det, og etter år i håp om at neste år, neste år...

Det er ikke mer enn tre måneder siden han kjøpte seg en ting til lapper, fordi han fikk det billigere, og det var akkurat den han ville ha, og da bare måtte han ha den. Dette er en ting som blir brukt ca. en gang i året, og som jeg ikke har noe som helst glede av. Da var det ikke snakk om å ha dårlig med penger. (Når dette er sagt, så er det ikke ofte han unner seg selv noen, så rett skal være rett)

Jeg derimot, bruker alt jeg har til overs på ting hele familien har glede av, når jeg får igjen på skatten, eller får pengegaver av meget snille foreldre. Det er en viss forskjell her - syntes du ikke?

Men jeg sa, "vet du hva, vi sløyfer hele julegavegreiene oss imellom, og lar være å gi hverandre noe som helst, så er hele greien løst - enkelt og greit"

Jeg føler meg som ei hurpe bare ved å skrive dette innlegget - ja får dårlig samvittighet og føler meg guffen, men kanskje du skjønner meg litt bedre nå.

Å nei, jeg hadde ikke vært fornøyd med grytekluter - såpass kan jeg innrømme. Dvs. såfremt han ikke hadde lært seg å hekle for å overraske meg. Det hadde selvsagt vært søtt.

Men helt sånn på tampen må jeg si, at nå kan det være det samme, fordi det er så mye frem og tilbake med dette gavegreiene at hele gleden er helt borte.

Jeg er ikke av typen som vil ha for enhver pris, eller for at andre skal se jeg får. Jeg hadde villet at HAN skulle ønske å gi meg noe personlig for å glede meg, slik jeg har gjort for han.

For en holdning. Det er da ikke prislappen som sier noe om man er glad i noen eller verdsetter noen. Det er omtanken som teller. En gave kjøpt med kjærlighet er den beste gaven man kan få.

Kjæresten min og jeg kjøper ikke dyre gaver, men vi kjøper gaver med omtanke og gaver som vi vet den andre vil sette veldig stor pris på. Noen ganger er det hjemmelaget andre ganger er det kjøpt med en bestemt baktanke.

[skorpionfisken]

Jula brukes her til å gi noe ekstra. Hvis min kjære har lyst på noe dyrt som man strengt tatt ikke trenger for å leve så er jula tidspunktet for å slå til.

Jeg gir ham det han ønsker seg i år, og det koster kr 1700,-.

Tror han ligger litt over det igjen med gave til meg.

Vi er 38 og 49 år.

[fei1365380229]

I år er gaven til min mann ganske dyr. Har kjøpt en våtdrakt som han har valgt ut selv så det er jo ikke hemmelig.

I tillegg har jeg kjøpt et playstation spill og en cd. Så prislappen tilsammen blir nok ca. 3000 kroner.

Vi pleier ikke å gi så dyre gaver til hverandre, men våtdrakten hadde han jo kjøpt samme hva.

Vi er godt over 30 år )

[Gjest Pås]

Vi er i slutten av 30-årene. HAN får stort sett klær av meg, bruker vel en 1000-1500 kr. JEG får alltid smykker, han har bommet på klærne SÅ mange ganger, kjøper alltid str 36 og slikt, enda jeg har sagt at det er for lite... Men han liker å kjøpe smykker, synes vel at det ikke er "penger ut av vinduet", jeg liker å få det!

mvh

[Wendela1365380791]

For en holdning. Det er da ikke prislappen som sier noe om man er glad i noen eller verdsetter noen. Det er omtanken som teller. En gave kjøpt med kjærlighet er den beste gaven man kan få.

Kjæresten min og jeg kjøper ikke dyre gaver, men vi kjøper gaver med omtanke og gaver som vi vet den andre vil sette veldig stor pris på. Noen ganger er det hjemmelaget andre ganger er det kjøpt med en bestemt baktanke.

For en holdning skriver du til meg. Hvorfor det egentlig?

Du beskriver jo akkurat selv hvordan dere har det, OG det er jo slik jeg også kunne tenkt meg å ha det.

Omtanke bak, samt det å unne den andre en personlig ting. Ikke et eller annet som jeg ikke har bruk for en gang. Jeg savner det å bli lyttet til, eller at han ser av seg selv, eller i det minste spør.

Jeg syntes ærlig talt ikke det er for mye å håpe på.