Skummelt anfall - noen som vet hva det kan være?

16. desember 2004

Jeg har nå fått et illebefinnende tre ganger i løpet av de siste fem årene. Det har altså vært år mellom hver gang, men felles for situasjonene har vært at jeg har blitt svært skremt, og at jeg har levd i en svært stresset hverdag alle gangene. I tillegg har jeg vært gravid i to av tilfellene.

Etter den første gangen, ble jeg kjørt til legevakta, og fikk siden time på nevrologisk avdeling på sykehus. Her ble jeg sjekket av en turniskandidat, som sjekket refleksene mine, og kikket i øynene mine, men tok ingen prøver ellers. Han mente det mest sannsynlig var en litt sjelden form for migrene.

Den første gangen hadde jeg fullt av eksamener og holdt på å ta oppkjøring på bil samtidig. Den andre gangen jobbet jeg svært mye, og hadde nettopp funnet ut at jeg var gravid. Den siste gangen (i går), hadde jeg den siste av fem eksamener det semesteret, og har lest mye i det siste. I tillegg er jeg småbarnsmor, og har altså nok å henge fingrene i..

Den som skjedde i går, var at jeg merket at det var noe rart med hånda mi da jeg sto opp om morgenen. vet ikke hvor forklarlig det er, men jeg følte at den gjorde alt jeg ville, men litt forsinket. I tillegg var den nummen. Etter hvert begynte jeg å fålitt hodepine, men ikke mye. Jeg følte meg helt klar i toppen, og gikk for å vekke 3-åringen min, men da jeg snakket, kom det bare ut babbel. Lyd, men ingenting fornuftig. Jeg forsøkte å virkelig konsentrere meg, snakke forsiktig og rolig, men alt ble bare babbel. Så prøvde jeg å skrive noe, men greide ikke å skjøpnne hva jeg selv hadde skrevet. (jeg så på det senere, og hadde skrevet ord, men med mange stavefeil, og med en del sammenblandinger av ord, slik at det ikke var mulig å få noen mening av setningen. Jeg har et navn på fem bokstaver, og hadde stavet det helt feil!)

Jeg skrudde på tv-en, og skjønte hva som ble sagt. Skrudde på tekst-tv, men skjønte ikke bæra av hva som sto der. Jeg ble også mer nummen. Kjente godt at det prikket bare i halve nesa, og i munnen. Armen var også nummen. merket ingenting i beina.

-Og hele tiden var jeg klar nok til at jeg greide å ikke uroe barnet mitt, og klar nok til å teste ut hva jeg greide og ikke.

Å kle på henne og meg selv gikk helt problemfritt. Jeg husket hva hun skulle ha med seg til nissedag i barnehagen, og smurte matpakka..

Etter ca en og en halv time begynte jeg å føle meg bedre. Jeg tok sjansen på å kjøre mot barnehagen. Jeg følte meg fullstendig ansvarlig bak rattet, men kjørte svært forsiktig i frykt for at jeg kanskje ikke oppfattet egne evner godt nok.

Jeg ringte til manenn min da vi hadde kommet til barnehagen. Da snakket jeg godt nok til at han forstod hva jeg mente, men ordene ble ofte feil, og kom i helt feil rekkefølge.

Jeg tok med megjenta mi, og gikk en tur, og etter ei stund, var jeg god nok til at jeg kunne levere henne i barnehagen, og si et par setninger til barnehagetantene uten at de merket noe. Det var lyst iu barnehagen, og jeg merket at det var ubehagelig, men slett ikke uutholdelig.

Jeg møtte opp på eksamen, og gjorde det helt greit. Jeg tok mange pauser, og gjorde minimalt den første timen, til anfallet (eller hva jeg skal kalle det) gikk over, og jeg satt kun tilbake med hodepine. denm hadde jeg resten av dagen. Ikke veldig ille, men nok til at den var der, liksom.

jeg er gravid i uke 9. Om det har noe med saken å gjøre, aner jeg ikke..

Manenn min og foreldrene mine er svært bekymret for meg. De mente det var uansvarlig av meg å utfordre skjebnen ved å ta eksamen selv om jeg var dårlig. De mener at jeg bør kreve å få ta grundige tester, og ikke slå meg til ro med kontrollen for fem år siden, i tilfelle det skulle være noe mer alvorlig enn migrene.

Bekløager at dette ble svært langt og detaljert. Håper noen har tips til meg her..

17. desember 2004

Jeg har migrene, og etter egne erfaringer og opparbeidet kunnskap og dette og hint, høres det veldig ut som det.

Ikke alle får sterke smerter under migreneanfallene.

Uansett bør du ta en tur til legen slik at han kan henvise deg til spesialist, det er alltid en god ting å utelukke mer alvorlige ting.

At det er så lenge siden første gang og at det opptrer under stress tilsier også migrene. Noe annet ville sannsynligvis ha blitt verre i løpet av årene som har gått.

Neste gang du merker de første tegnene bør du drikke endel vann, spise litt hvis det er noen timer siden sist, og kanskje ta en kopp kaffe eller to. Hjelper det styrker det mistanken om at det er migrene.

Min migrene var forresten ekstremt hyppig under begge mine svangerskap, opp til 3 ganger i uken mot ellers noen ganger i året, så hormoner kan også gjøre mye med deg.

Jeg har også stoffskiftesykdom, og etter at jeg omsider fikk behandling for det er migrenen nesten helt borte, det samme er "vanlig" hodepine som jeg hadde ofte.