Gjest tror det er mer mellom himmel og jord... Skrevet 17. desember 2004 Skrevet 17. desember 2004 ...uforklarlig? Fortell Jeg og min venninne opplevde en gang å høre et barn stabbe/småløpe rundt, romstere i skap i et hus det ikke oppholdt seg barn... Foreldrene mine lå og sov og hørte ingen ting. Det skjedde i ferie-huset vårt som er over 100 år gammelt, ca kl. fem om morgenen. Vi ble ikke redde, bare satt helt stille og lyttet i kanskje to-tre minutter. Dagen etter var det av en eller annen grunn glemt. Ikke før på hjemveien, tre dager senere, kom vi på det, og begynte å snakke om det. Da fortalte moren min at broren til oldefaren min som tidligere bodde i huset, druknet i brønnen da han var 2 år...Rar opplevelse... 0 Siter
Gjest LucySky Skrevet 17. desember 2004 Skrevet 17. desember 2004 Vi leide en leilighet i Nord-Spania for ikke lenge siden. Stor by. Stor leilighet også, forresten, i skikkelig gammelt hus med mange leiligheter. Andre dagen vi var der, trakk jeg gardinet tilside i hallen/gangen, og kikket ut i den trange, høye bakgården. Jeg så både over i leiligheten rett over, og vinduene inne i hjørnet til høyre for meg. Akkurat da oppdaget jeg ei dame, ca. i førtiårene, helt vanlig,halvlys, med litt sånn permanenthår. Hun sto med armene overkors, og så rett på meg, smilte litt som man gjør når man kommer til å se rett på noen. Jeg smilte også litt og lot gardina henge foran vinduet igjen, kjente meg litt dum som hadde glodd rett på en fremmed dame bare åtte-ti meter unna. Dagen etter var de andre ute i byen en tur og jeg gikk og kikket ut av alle vinduene i leiligheten. Plutselig skjønte jeg at det vinduet damen hadde stått i, hørte til vår leilighet. Det var ingen dør ut fra det rommet hun hadde stått i, uten gjennom kjøkkenet, og i enden av det kjøkkenet, mot gangen, sto altså jeg. Jeg så mange ganger samme vei, og prøvde å finne ut om jeg tok feil, men det var ikke feil. Ingen vinduer å bomme på, det var vårt badevindu først, og så det ene soverommet, der hun hadde stått, og så kom hjørnet. De andre ble både sinte og litt redde av det jeg sa, og mente jeg måtte ha tatt feil. Jeg fatter det ennå ikke, og håper ikke jeg ser noe igjen! Jeg vil ikke se sånt, og vil ikke tro på det. 0 Siter
Champagne Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 Med alle de milliarder av menneskene som har levd og dødd opp gjennom tusenårene, skulle det vært spøkelser overalt, hele tiden, hvis det virkelig eksisterte. Før døde mange på de mest groteske vis, så da burde det vært fullt av gjenferd rundt omkring. 0 Siter
Gjest rota Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 Ja, det er nok mer mellom himmel og jord enn det som foreløpig er vedtatt. Hadde det ikke vært det, så ville det vært merkelig i grunnen. For mange år siden møtte jeg en dame på en liten bygdevei, som forsvant rett foran øynene mine. Ble redd den gangen, men i ettertid så er det en god forklaring på hvorfor hun forsvant. Jeg tror at to tider kobles sammen, i dette tilfellet min tid og hennes tid. For i gamle dager gikk ikke veien der den går nå, og da jeg forventet at hun skulle fortsette å gå på 'min' vei, ble hun plutselig borte, fordi hun fortsatte på 'sin' vei, som i dag ikke eksisterer. Jeg tok ganske enkelt inn en annen tid i det området jeg befant meg. Kommer vi litt ut i 'space' så eksisterer det jo ikke noe tid. Det gjør det kanskje ikke egentlig her på jorda heller på en måte. Derfor dukker det stadig opp spøkelser rundt omkring. Veldig mange har opplevd noe, eller kjenner noen som har opplevd noe. 0 Siter
cecily Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 Ja, det er nok mer mellom himmel og jord enn det som foreløpig er vedtatt. Hadde det ikke vært det, så ville det vært merkelig i grunnen. For mange år siden møtte jeg en dame på en liten bygdevei, som forsvant rett foran øynene mine. Ble redd den gangen, men i ettertid så er det en god forklaring på hvorfor hun forsvant. Jeg tror at to tider kobles sammen, i dette tilfellet min tid og hennes tid. For i gamle dager gikk ikke veien der den går nå, og da jeg forventet at hun skulle fortsette å gå på 'min' vei, ble hun plutselig borte, fordi hun fortsatte på 'sin' vei, som i dag ikke eksisterer. Jeg tok ganske enkelt inn en annen tid i det området jeg befant meg. Kommer vi litt ut i 'space' så eksisterer det jo ikke noe tid. Det gjør det kanskje ikke egentlig her på jorda heller på en måte. Derfor dukker det stadig opp spøkelser rundt omkring. Veldig mange har opplevd noe, eller kjenner noen som har opplevd noe. Sånt noe tror jeg fint lite på. Ikke spøkelser for den saks skyld heller. 0 Siter
Gjest rota Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 Sånt noe tror jeg fint lite på. Ikke spøkelser for den saks skyld heller. Det har jeg full forståelse for. Har nok ikke trodd på det jeg heller hvis jeg ikke har opplevd noe. 0 Siter
snx Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 Jeg vet egentlig ikke hva jeg tror!! Men i det huset min mor voste opp i, hadde de et vindu de aldri klarte å åpne.. Ikke med makt en gang.. Så en kveld døde bestefaren hennes, i samme huset, og litt utpå kvelden, åpnet plutselig vinduet seg, helt av seg selv.. Det føk opp, og smalt igjen! Hun mener altså at det var ånden til bestefaren som føk ut gjennom det vinuet.. Da de så skulle prøve å åpne det etterpå, satt det helt bom fast! 0 Siter
Gjest tuppeluria Skrevet 18. desember 2004 Skrevet 18. desember 2004 En gammel dame i min familie (død nå) opplevde å miste åtte av sine ti nyfødte rett etter fødselen. Den gangen ble nyfødte tatt fra mor med det samme rett etter fødselen. De skulle vaskes og stelles før mor fikk se dem. De gangene denne kvinnens babyer døde, så hun en engel som fløy ut av vinduet med et barn i armene. De to gangene babyene var velskapte så hun ikke engelen.... Den gamle damen var visstnok svært jordnær, men kunne altså ikke bortforklare hva hun så de gangene babyene hennes døde. 0 Siter
noami Skrevet 19. desember 2004 Skrevet 19. desember 2004 En gammel dame i min familie (død nå) opplevde å miste åtte av sine ti nyfødte rett etter fødselen. Den gangen ble nyfødte tatt fra mor med det samme rett etter fødselen. De skulle vaskes og stelles før mor fikk se dem. De gangene denne kvinnens babyer døde, så hun en engel som fløy ut av vinduet med et barn i armene. De to gangene babyene var velskapte så hun ikke engelen.... Den gamle damen var visstnok svært jordnær, men kunne altså ikke bortforklare hva hun så de gangene babyene hennes døde. Wow, åtte av ti barn rett etter fødselen! Ugh! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.