NHD -og evt andre - kan du gi et råd?

[Gjest venninne som lider]

Hei..

Ser du har svart "prust" i en tidligere tråd.

Er i en liknende situasjon selv. En venninne av oss har slitt med alvorlig depresjon i 8-9 mndr. Hun bruker AD, og har vært innlagt på psyk for noen år tilbake pga depresjon.

Grunnen til depresjonen kan muligens ha noe med morens helsetilstand å gjøre tror vi.

Vedkommende venninne er snill og grei, trofast og støttende som person. Ressurs sterk. Har hatt en vond barndom.

Også i vårt tilfelle er det vanskelig å få henne med ut på ting, hu har stengt verden helt ute. På en eller annen utrolig måte klarer hun å skjøtte jobben sin sånn noenlunde ok - ikke skjønner jeg hvor hun tar de kreftene fra..

Vi tror at hun sliter med selvmordstanker, og vi er redd for en dag å finne henne død! Hun vil ikke gå til lege / psykolog, hun ser ingen vits i dette. Hun er regelrett kjempedeprimert!

Hva kan vi gjøre? Er det rett å presse henne til å bli med oss ut, skal vi la henne få fred til å komme seg alene?

Det er vondt som utforstående å se at en man er så inderlig glad i har det rett og slett jævlig..

Mvh venninne

[Gjest *ikkjesåsint*]

eg har det som venninna di, og eg har ingen venner som stiller opp. så viss eg var ho så hadde eg satt pris på at venner støtter opp.

me trenger ofte litt press for å komme på rett vei igjen.

lykke til

[Gjest venninne som lider]

eg har det som venninna di, og eg har ingen venner som stiller opp. så viss eg var ho så hadde eg satt pris på at venner støtter opp.

me trenger ofte litt press for å komme på rett vei igjen.

lykke til

Takk for svar!

Press, ja vel. Hvordan?

Hun er jo i slik elendig stand, at vi er redde for å ødelegge henne helt.

Kan vi bare s liksom at feks " I dag skal vi på kino, og du SKAL være med!" ? Synes det er litt rått parti, hun går jo på akkord med seg selv.

[Gjest *ikkjesåsint*]

Takk for svar!

Press, ja vel. Hvordan?

Hun er jo i slik elendig stand, at vi er redde for å ødelegge henne helt.

Kan vi bare s liksom at feks " I dag skal vi på kino, og du SKAL være med!" ? Synes det er litt rått parti, hun går jo på akkord med seg selv.

forstår at det er vanskelig, men tror kanskje det må til ja..eg ville satt pris på viss eg hadde venner som stillte opp, og så er det viktig at det er fordi dere vil være med ho, og ikkje fordi det er synd på ho.

[Dorthe]

Takk for svar!

Press, ja vel. Hvordan?

Hun er jo i slik elendig stand, at vi er redde for å ødelegge henne helt.

Kan vi bare s liksom at feks " I dag skal vi på kino, og du SKAL være med!" ? Synes det er litt rått parti, hun går jo på akkord med seg selv.

Nei, du kan godt si det men kino var kanskje et dårlig forslag fordi det er mye folk der

[Gjest vær varsom]

Jeg synes det er litt farlig å trå for nært her. Vi er så ulik vi mennesker, noen vil sikkert kunne ha godt av press fra venner, andre ikke.

Jeg er selv en såkalt sterk kvinne, takler alt, klarer alt, trenger aldri hjelp til noe. Jobber 100%, alenemor, vil ikke belaste samfunnet med mitt og har en stor grad av stolthet.

I mine depressive perioder isolerer jeg meg, jeg går på jobb, jeg gjør min jobb, men jeg lukker døra til kontoret, jeg spiser min lunch der inne, jeg oppsøker ikke kolleger annet enn når jeg må.

Hjemme trekker jeg ut telefonstøpselet, straks barna sover trekker jeg for gardinene, låser døra og slukker lyset.

Hvorfor? Jeg skjemmes over å ikke takle mitt eget liv, å gråte i andres nærvær, selv en lege, er et så stort nederlag at jeg ikke oppsøker noen lege. Velmenende venninner ville kunne få meg til å miste ansikt og kanskje gråte, et nederlag så stort at det i mine verste perioder kunne være det som får meg til å ta den endelige avgjørelsen om selvmord.

[Gjest venninne som lider]

Nei, du kan godt si det men kino var kanskje et dårlig forslag fordi det er mye folk der

Min venninne har normalt ikke sosial angst.

Hva skal vi dra henne med på da?

Når vi ringer henne, så sier hun rett ut at hun ikke har noe å snakke om, og at hun ønsker å få være i fred. Jeg vet at hun ikke sier dette bare for å være slem, men hun mener det. Hun har ingen energi.

Har visst glemt å si at hun snart er 28 år. Vet ikke om det betyr noe, men..

[Gjest venninne som lider]

Jeg synes det er litt farlig å trå for nært her. Vi er så ulik vi mennesker, noen vil sikkert kunne ha godt av press fra venner, andre ikke.

Jeg er selv en såkalt sterk kvinne, takler alt, klarer alt, trenger aldri hjelp til noe. Jobber 100%, alenemor, vil ikke belaste samfunnet med mitt og har en stor grad av stolthet.

I mine depressive perioder isolerer jeg meg, jeg går på jobb, jeg gjør min jobb, men jeg lukker døra til kontoret, jeg spiser min lunch der inne, jeg oppsøker ikke kolleger annet enn når jeg må.

Hjemme trekker jeg ut telefonstøpselet, straks barna sover trekker jeg for gardinene, låser døra og slukker lyset.

Hvorfor? Jeg skjemmes over å ikke takle mitt eget liv, å gråte i andres nærvær, selv en lege, er et så stort nederlag at jeg ikke oppsøker noen lege. Velmenende venninner ville kunne få meg til å miste ansikt og kanskje gråte, et nederlag så stort at det i mine verste perioder kunne være det som får meg til å ta den endelige avgjørelsen om selvmord.

Kan høres ut som min venninne dette.. Går dine depresjoner alltid over, og hvordan forholder venninnene dine seg til deg når du er deprimert?

Så da skal vi altså la henne få fred siden det er det hun sier at hun vil ha? Hva hvis hun tar livet sitt da? Vi er så redde for det!

[Dorthe]

Min venninne har normalt ikke sosial angst.

Hva skal vi dra henne med på da?

Når vi ringer henne, så sier hun rett ut at hun ikke har noe å snakke om, og at hun ønsker å få være i fred. Jeg vet at hun ikke sier dette bare for å være slem, men hun mener det. Hun har ingen energi.

Har visst glemt å si at hun snart er 28 år. Vet ikke om det betyr noe, men..

Prøv å kjøp med noe spisendes og gå på besøk til henne da. Hvis hun ikke orker noe så kanskje hun vil ha besøk hjemme.

[frosken]

Jeg tror jeg hadde konfrontert henne med hvordan dere oppfatter situasjonen, og si at dere bekymrer dere for henne og gjerne vil hjelpe.

Hun er heldig som har gode venner, og dersom hun ikke mottar tilstrekkelig behandling så kan dere evt. hjelpe henne med å finne ut av hva hun må gjøre for å få den behandling hun trenger.

[Gjest venninne som lider]

Jeg tror jeg hadde konfrontert henne med hvordan dere oppfatter situasjonen, og si at dere bekymrer dere for henne og gjerne vil hjelpe.

Hun er heldig som har gode venner, og dersom hun ikke mottar tilstrekkelig behandling så kan dere evt. hjelpe henne med å finne ut av hva hun må gjøre for å få den behandling hun trenger.

Til Frosken.

Vi har mer eller mindre inndirekte konfrontert henne med hvordan vi oppfatter situasjonen, men hun ser ut til ikke å bry seg dessverre.

Ja, hun er kanskje heldig som har oss, men vi er også heldige som har henne! Kan vi få henne tvangsinnlagt, eller er dette ingen "god" løsning?

Hun orker ikke prate med lege / psykolog, ser ingen vits i det. Hun har hatt depresjoner før, men aldri i slik alvorlig grad. / tilstand. Vet at hun tar 2 typer AD, begge typer i 4 ganger dobbel dose, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er 99,9% sikker på at hun tar pillene sine, det har i allefall aldri vært et problem før - og jeg vet jo at hun aller helst ikke vil være deprimert!

[Gjest venninne som lider]

Prøv å kjøp med noe spisendes og gå på besøk til henne da. Hvis hun ikke orker noe så kanskje hun vil ha besøk hjemme.

Spisendes ja.. Hun har en eller annen type sf som gjør at hun absolutt ikke vil spise sammen med andre, så akkurat det tror jeg bare vil gjøre ting verre.. Hun er tynn nå, så det tyder kanskje på at hun ikke får i seg så mye for tiden.

[frosken]

Til Frosken.

Vi har mer eller mindre inndirekte konfrontert henne med hvordan vi oppfatter situasjonen, men hun ser ut til ikke å bry seg dessverre.

Ja, hun er kanskje heldig som har oss, men vi er også heldige som har henne! Kan vi få henne tvangsinnlagt, eller er dette ingen "god" løsning?

Hun orker ikke prate med lege / psykolog, ser ingen vits i det. Hun har hatt depresjoner før, men aldri i slik alvorlig grad. / tilstand. Vet at hun tar 2 typer AD, begge typer i 4 ganger dobbel dose, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er 99,9% sikker på at hun tar pillene sine, det har i allefall aldri vært et problem før - og jeg vet jo at hun aller helst ikke vil være deprimert!

Dere kan neppe få henne tvangsinnlagt, såfremt hun ikke direkte "truer" meg å ta sitt eget liv.

Jeg tror dere må fortsette med å snakke med henne om hvordan dere opplever situasjonen. Hun snakker vel noe med en lege siden hun er medisinert, og kanskje må dere faktisk stole på at legen vet hva han gjør?