Tro på Gud eller ikke tro på Gud

[flisa]

Den som sier Gud finnes lyver, og den som sier Gud ikke finnes lyver også - slikt kan ikke vi mennesker vite noe om, sa Knut Borge i et intervju med Norsk Ukeblad. Og den tanken deler jeg med han.

Det er med undring man går gjennom livet, og med undring går man ogå ut av det.

Ønsker dere en God UNDRENDE juletid, både i og utenfor kirken.

[Sør]

Knut Borge lyver!

God jul til deg og dine!

Med vennlig hilsen

[Gjest julenissen på låven]

Knut Borge lyver!

God jul til deg og dine!

Med vennlig hilsen

"Den som sier Gud finnes lyver, og den som sier Gud ikke finnes lyver også - slikt kan ikke vi mennesker vite noe om, sa Knut Borge i et intervju med Norsk Ukeblad. Og den tanken deler jeg med han."

To gjensidig utelukkende utsagn kan ikke være sanne samtidig. Altså lyver Knut Borge. Mesteparten av pressen lyver også. Særlig om brennbare tema.

Folk flest er ikke så ille her i landet som pressen vil ha det til.

Pressen skiller klinten fra hveten og gir folk klinten. Så spør de folk på denne måten: "Har du sluttet å være slem, Sør ? Svar bare 'Ja' eller 'Nei' !" Mens jeg og folk flest spør andre på denne måten: "Har du vært snill nå, Sør ?" Jaadaaa, men pressen som nesten alltid lyver, tror folk på ... *sukk !*

God Jul, alle sammen !

[skorpionfisken]

Når man lyver så forteller man noe som man vet ikke er sant.

De fleste som sier at Gud finnes sier det fordi de tror at han finnes, eller omså at de vet at han finnes. De forteller sin sannhet, og lyver ikke.

De fleste som sier at Gud ikke finnes sier det fordi de tror at han ikke finnes, eller omså at de vet at han ikke finnes. De forteller sin sannhet og lyver ikke.

De fleste mennesker finnes i gruppene overfor, og er ærlige mennesker som ikke lyver.

Den som vet at Gud ikke finnes og likevel sier at han finnes, den lyver.

Den som vet at Gud finnes og likevel sier at han ikke finnes, den lyver.

Den siste kategori mennesker finnes i begge leirer, og lyver fordi de ikke er ærlige overfor seg selv.

Så har du en stor del usikre mennesker, de som mener at man ikke kan vite dette. Knut Borge kommer inn her, han vet ikke, derfor sier han at alle som sier de vet, de lyver. Det er vel å stemple folk fordi de er mer sikre enn en selv er?

[Sør]

Når man lyver så forteller man noe som man vet ikke er sant.

De fleste som sier at Gud finnes sier det fordi de tror at han finnes, eller omså at de vet at han finnes. De forteller sin sannhet, og lyver ikke.

De fleste som sier at Gud ikke finnes sier det fordi de tror at han ikke finnes, eller omså at de vet at han ikke finnes. De forteller sin sannhet og lyver ikke.

De fleste mennesker finnes i gruppene overfor, og er ærlige mennesker som ikke lyver.

Den som vet at Gud ikke finnes og likevel sier at han finnes, den lyver.

Den som vet at Gud finnes og likevel sier at han ikke finnes, den lyver.

Den siste kategori mennesker finnes i begge leirer, og lyver fordi de ikke er ærlige overfor seg selv.

Så har du en stor del usikre mennesker, de som mener at man ikke kan vite dette. Knut Borge kommer inn her, han vet ikke, derfor sier han at alle som sier de vet, de lyver. Det er vel å stemple folk fordi de er mer sikre enn en selv er?

Hvis man påstår at noe eksisterer (uten å ha noen som helst grunn til å tro det (observasjoner, underbyggelse, osv.) så er det vel også løgn?

Hvis jeg påstår at det finnes et stykke Jarlsberg som går i bane rundt månen (selv om jeg tror det), lyver jeg da?

Burde jeg ikke vite bedre?

Med vennlig hilsen

[ShitDiddelyDo]

Hvis man påstår at noe eksisterer (uten å ha noen som helst grunn til å tro det (observasjoner, underbyggelse, osv.) så er det vel også løgn?

Hvis jeg påstår at det finnes et stykke Jarlsberg som går i bane rundt månen (selv om jeg tror det), lyver jeg da?

Burde jeg ikke vite bedre?

Med vennlig hilsen

"Hvis jeg påstår at det finnes et stykke Jarlsberg som går i bane rundt månen (selv om jeg tror det), lyver jeg da?"

Nei, det er (forutsatt at det ikke går en ost jeg ikke vet om rundt månen) en feil. Du lyver ikke hver gang du tar feil.

"Burde jeg ikke vite bedre?"

Men vi burde også vite bedre enn å hardnakket påstå det ene eller det andre. Spesielt i religionssammeng.

For ingen av oss vet.

[flisa]

Når man lyver så forteller man noe som man vet ikke er sant.

De fleste som sier at Gud finnes sier det fordi de tror at han finnes, eller omså at de vet at han finnes. De forteller sin sannhet, og lyver ikke.

De fleste som sier at Gud ikke finnes sier det fordi de tror at han ikke finnes, eller omså at de vet at han ikke finnes. De forteller sin sannhet og lyver ikke.

De fleste mennesker finnes i gruppene overfor, og er ærlige mennesker som ikke lyver.

Den som vet at Gud ikke finnes og likevel sier at han finnes, den lyver.

Den som vet at Gud finnes og likevel sier at han ikke finnes, den lyver.

Den siste kategori mennesker finnes i begge leirer, og lyver fordi de ikke er ærlige overfor seg selv.

Så har du en stor del usikre mennesker, de som mener at man ikke kan vite dette. Knut Borge kommer inn her, han vet ikke, derfor sier han at alle som sier de vet, de lyver. Det er vel å stemple folk fordi de er mer sikre enn en selv er?

Det var da maken til tullprat!

Knut Borge SIER jo nettopp det at de som påstår det VET noe som helst - de lyver! - Det var jo det som var poenget. Å tro er noe helt annet

[flisa]

"Den som sier Gud finnes lyver, og den som sier Gud ikke finnes lyver også - slikt kan ikke vi mennesker vite noe om, sa Knut Borge i et intervju med Norsk Ukeblad. Og den tanken deler jeg med han."

To gjensidig utelukkende utsagn kan ikke være sanne samtidig. Altså lyver Knut Borge. Mesteparten av pressen lyver også. Særlig om brennbare tema.

Folk flest er ikke så ille her i landet som pressen vil ha det til.

Pressen skiller klinten fra hveten og gir folk klinten. Så spør de folk på denne måten: "Har du sluttet å være slem, Sør ? Svar bare 'Ja' eller 'Nei' !" Mens jeg og folk flest spør andre på denne måten: "Har du vært snill nå, Sør ?" Jaadaaa, men pressen som nesten alltid lyver, tror folk på ... *sukk !*

God Jul, alle sammen !

Har du drekki gløgg?

[Gjest Julenissen på låven]

Har du drekki gløgg?

Nei, har du ? Uenig i det jeg skrev ? :-)

[Sør]

"Hvis jeg påstår at det finnes et stykke Jarlsberg som går i bane rundt månen (selv om jeg tror det), lyver jeg da?"

Nei, det er (forutsatt at det ikke går en ost jeg ikke vet om rundt månen) en feil. Du lyver ikke hver gang du tar feil.

"Burde jeg ikke vite bedre?"

Men vi burde også vite bedre enn å hardnakket påstå det ene eller det andre. Spesielt i religionssammeng.

For ingen av oss vet.

Men hvor "dumt" skal det bli, før man kaller det løgn?

Rosa Kaniner rundt månen?

Grønne tekopper som danser rundt hurtigruten?

Teorien om en gud (hvor det ikke finnes et fnugg av bevis, eller observasjon som tilsier det er sant) må da kunne betraktes som løgn?

På linje med hvis du seriøst forfektet at julenissen stjal lommeboken din, hos politiet.

Med vennlig hilsen

[serendipity]

Har du drekki gløgg?

He he..

[skorpionfisken]

Hvis man påstår at noe eksisterer (uten å ha noen som helst grunn til å tro det (observasjoner, underbyggelse, osv.) så er det vel også løgn?

Hvis jeg påstår at det finnes et stykke Jarlsberg som går i bane rundt månen (selv om jeg tror det), lyver jeg da?

Burde jeg ikke vite bedre?

Med vennlig hilsen

Hvis du virkelig tror at den osten går i bane rundt jorda, så lyver du ikke om du sier den gjør det. Du forteller det du tror (eller tror du vet) er sant, og da lyver du ikke.

Men andre kan jo tro at du lyver, for de tror jo ikke noe på den osten.

Men om du innerst inne vet at det egentlig ikke flyr en ost rundt i verdensrommet, men likevel sier at det gjør det, da lyver du, enten de andre tror deg eller ikke.

Det er altså opp til andre å velge om de vil tro på din sannhet. Men om de velger å ikke tro det, så vil det likevel ikke si at du løy.

De forteller da videre det de tror, at det ikke finnes en ost der ute. Det blir deres sannhet, og de lyver ikke når de sier det videre.

[Sør]

Hvis du virkelig tror at den osten går i bane rundt jorda, så lyver du ikke om du sier den gjør det. Du forteller det du tror (eller tror du vet) er sant, og da lyver du ikke.

Men andre kan jo tro at du lyver, for de tror jo ikke noe på den osten.

Men om du innerst inne vet at det egentlig ikke flyr en ost rundt i verdensrommet, men likevel sier at det gjør det, da lyver du, enten de andre tror deg eller ikke.

Det er altså opp til andre å velge om de vil tro på din sannhet. Men om de velger å ikke tro det, så vil det likevel ikke si at du løy.

De forteller da videre det de tror, at det ikke finnes en ost der ute. Det blir deres sannhet, og de lyver ikke når de sier det videre.

Joda, men har du ikke en plikt til å verifisere den informasjonen du sprer?

For eksempel, hvis jeg anklager noen for tyveri (jeg tror vedkommende gjorde det) så kan jeg fremdeles dømmes for injurier, fordi jeg burde ha sjekket fakta først.

Med vennlig hilsen

[skorpionfisken]

Joda, men har du ikke en plikt til å verifisere den informasjonen du sprer?

For eksempel, hvis jeg anklager noen for tyveri (jeg tror vedkommende gjorde det) så kan jeg fremdeles dømmes for injurier, fordi jeg burde ha sjekket fakta først.

Med vennlig hilsen

Du trenger ikke verifisere det du tror på som en sannhet hvis den som får opplysningen kan velge selv om de vil tro på det samme.

Om du går til politiet og anklager noen for tyveri, så må politiet ta deg alvorlig, de kan ikke velge om de vil tro deg eller ikke. Men du må ikke bevise din påstand, det er opp til politiet som nøytral instans å etterforske påstanden, og det er opp til domstolen som ennå mer nøytral instans å vedta hvem som har rett.

I spørsmålet om osten svever rundt jorda eller ikke, så vil ikke det at du tror det skade noen andre enn deg ved at ditt rykte som en ærlig mann kan trekkes i tvil av andre. Om andre velger å tro deg på ditt ord at det finnes en ost der, så er det opp til dem å velge den troen selv.

Skal du trekke politiet inn i den saken, så må det i tilfelle være om du tror på osten, og andre sier at du er gal som tror på den. Da kan du, dersom du ikke er enig i at du er gal, velge enten å overse de som sier du er gal, for de vet jo ikke bedre, de tror jo ikke på osten som du vet er der. Eller du kan anmelde dem for ærekrenkelse fordi de sier du er gal, ikke fordi de sier at osten ikke finnes der.

[Sør]

Du trenger ikke verifisere det du tror på som en sannhet hvis den som får opplysningen kan velge selv om de vil tro på det samme.

Om du går til politiet og anklager noen for tyveri, så må politiet ta deg alvorlig, de kan ikke velge om de vil tro deg eller ikke. Men du må ikke bevise din påstand, det er opp til politiet som nøytral instans å etterforske påstanden, og det er opp til domstolen som ennå mer nøytral instans å vedta hvem som har rett.

I spørsmålet om osten svever rundt jorda eller ikke, så vil ikke det at du tror det skade noen andre enn deg ved at ditt rykte som en ærlig mann kan trekkes i tvil av andre. Om andre velger å tro deg på ditt ord at det finnes en ost der, så er det opp til dem å velge den troen selv.

Skal du trekke politiet inn i den saken, så må det i tilfelle være om du tror på osten, og andre sier at du er gal som tror på den. Da kan du, dersom du ikke er enig i at du er gal, velge enten å overse de som sier du er gal, for de vet jo ikke bedre, de tror jo ikke på osten som du vet er der. Eller du kan anmelde dem for ærekrenkelse fordi de sier du er gal, ikke fordi de sier at osten ikke finnes der.

Hei,

Men nå er det jo slik at man har lover mot blasfemi... Hvilket vil si at de som tror på denne guden (uten noe som helt bevis) krever at andre ikke skal latterliggjøre dem.

Med vennlig hilsen

[skorpionfisken]

Hei,

Men nå er det jo slik at man har lover mot blasfemi... Hvilket vil si at de som tror på denne guden (uten noe som helt bevis) krever at andre ikke skal latterliggjøre dem.

Med vennlig hilsen

Her er vi inne på teori og praksis.

Når ble den loven sist praktisert i Norge?

[flisa]

Nei, har du ? Uenig i det jeg skrev ? :-)

Skjønte ikke bæret jeg!

[flisa]

Hvis du virkelig tror at den osten går i bane rundt jorda, så lyver du ikke om du sier den gjør det. Du forteller det du tror (eller tror du vet) er sant, og da lyver du ikke.

Men andre kan jo tro at du lyver, for de tror jo ikke noe på den osten.

Men om du innerst inne vet at det egentlig ikke flyr en ost rundt i verdensrommet, men likevel sier at det gjør det, da lyver du, enten de andre tror deg eller ikke.

Det er altså opp til andre å velge om de vil tro på din sannhet. Men om de velger å ikke tro det, så vil det likevel ikke si at du løy.

De forteller da videre det de tror, at det ikke finnes en ost der ute. Det blir deres sannhet, og de lyver ikke når de sier det videre.

Man lyver selvsagt om man sier at noe ER sånn, selv om man tror sterkt.

[Sør]

Her er vi inne på teori og praksis.

Når ble den loven sist praktisert i Norge?

Det er en annen sak - det er ikke så mange år siden Monty Pytons "Life of Brian" ble nektet vist i Norge!

Og Arnulf Øverland (var det vel?) ble halt for retten fordi han påstod at Gud hadde penis. Saken frafalt da biskopene forstod at alternativet var å stå i retten og påstå at gud var kastrat!

===

Det er mange områder i samfunnet hvor religiøs tro gir sær-rettigheter.

Med vennlig hilsen

[skorpionfisken]

Man lyver selvsagt om man sier at noe ER sånn, selv om man tror sterkt.

Min sønn ringte meg fra mobilen og sa at han var stått opp i titida.

Jeg snakka med sambo like etterpå og fortalte at min sønn var stått opp.

Et par timer etter ringer sambo meg. Han hadde kommet hjem og funnet min sønn sovende i senga si, ikke stått opp overhodet.

Jeg trodde min sønn var stått opp (jeg visste det jo for jeg stolte på hans ord).

Løy jeg til min samboer da jeg sa at sønnen min var stått opp?

Hvis jeg bringer videre en løgn når jeg tror det er sant, er det da jeg som er løgneren?

Jeg og min sambo er i allefall enige om at det var ikke jeg som løy her....