Hvorfor?Teit å bli trist når man har det bra!

[flammefugl]

Jeg har sittet og surfa litt her på nettet i dag.Gikk inn på en av de amerikanske støttegruppene for noe som kalles Ehlers Danlos Syndrom, noe jeg selv har.For å si litt om den til de som ikke har peil på hva det innebærer, så er det en såkalt "kollagen/bindevevssykdom".Den kommer i forskjellige typer, fra 1 til 7.Her i norge er vi ca 170 personer med EDS, så den er ikke særlig vanlig.Det kan medføre en del problemer i helsevesenet, ettersom mange leger faktisk ikke kan noe om EDS.Anyhow,type 4 er den mest alvorligste.Den kan føre til akutte indre blødninger i hele kroppen( over alt hvor det er blodårer).Det er den typen folk som regel dør av.Jeg har type 3.Den innebærer mest at jeg fort får blåmerker, dårlig sårtilheling, ledd som går ut av ledd(hofter,knær,tær,skuldre,fingre,kjever...de fleste ledd...),store arr m.m.Men ikke spesielt livstruende.

Anyway, nå hadde det seg slik at jeg leste om ei norsk dame som døde av EDS , type 4, rett etter at hun kom hjem fra en kongress i USA for EDS.Tror det var en arterie som revna.

Det gikk såpass innpå meg at jeg satt på do og gråt i en halvtime.

Ikke kjente jeg dama heller, så egentlig følte jeg meg sånn passe teit.Er faktisk i veldig, veldig god form nå og har vært bra nå i nesten 1 uke.Og det er lenge for meg.

Så hvorfor i svarte har det seg at en blir SÅ lei seg av å lese om slike ting?Kan noen svare meg på det?

Jeg ble jo fort "meg selv" igjen, men jeg undres bare sånn hvorfor slike ting skjer.Er det kanskje typisk BPD å få slike reaksjoner?

Men det er mulig at det viser at jeg ikke er helt ufølsom likevel?

Gråt da jeg så "Tre nøtter til Askepott" i dag oxo, så kanskje det bare er helt greit.Ikke vet jeg, men det hadde vært fint å vite litt om hvorfor en reagerer sånn.

Et litt teit innlegg kanskje, men måtte bare si det til noen.Og da er det greiest å si det her, for det er sjelden noen her som får meg til å føle meg som en liten, uvitende drittunge....

Mange undrende hilsner fra en glad, men rar

[Sør]

Hei,

Det kan jo være mange grunner til at du reagerte som du reagerte, men trolig er det en kombinasjon av at du identifiserte deg med henne (felles sykdom, selv om forskjellig type heldigvis), og fordi det selvsagt er nitrist når noe slikt skjer. Dessuten kan det jo ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over, og det kan ha vært mye annet stress som fikk utløp i de tårene?

Dessuten må du selvsagt være forsiktig med å se slike horror-filmer som Askepott i fremtiden!

Med vennlig hilsen

[flammefugl]

Hei,

Det kan jo være mange grunner til at du reagerte som du reagerte, men trolig er det en kombinasjon av at du identifiserte deg med henne (felles sykdom, selv om forskjellig type heldigvis), og fordi det selvsagt er nitrist når noe slikt skjer. Dessuten kan det jo ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over, og det kan ha vært mye annet stress som fikk utløp i de tårene?

Dessuten må du selvsagt være forsiktig med å se slike horror-filmer som Askepott i fremtiden!

Med vennlig hilsen

Herregud, ja! Horror - filmer som Askepott kan nesten sammenliknes med ...mmm...skal me sjå...Hannibal the cannibal...og slike grusomheter...hehehehehehhh...

Godt at du har humor.

Jeg blir bare litt smårar av meg selv noen ganger....kokko i nøtta!

Men hva gjør DU her så sent?Og hva gjør jeg her så sent?...svar:vil ikke se på "Apollo 13".Kunne jo risikere å knekke sammen i sofaen sammen med brodern og dragemor som tilskuere...

[Sør]

Herregud, ja! Horror - filmer som Askepott kan nesten sammenliknes med ...mmm...skal me sjå...Hannibal the cannibal...og slike grusomheter...hehehehehehhh...

Godt at du har humor.

Jeg blir bare litt smårar av meg selv noen ganger....kokko i nøtta!

Men hva gjør DU her så sent?Og hva gjør jeg her så sent?...svar:vil ikke se på "Apollo 13".Kunne jo risikere å knekke sammen i sofaen sammen med brodern og dragemor som tilskuere...

Du taster med meg, og jeg taster med deg! *oppklarer*

Noen ganger kan ting som tilsynelatende er "småting" utløse mye grums som har vært lagret i dager eller uker.

Jeg foretrekker internett fremfor TV.

Med vennlig hilsen

[flammefugl]

Du taster med meg, og jeg taster med deg! *oppklarer*

Noen ganger kan ting som tilsynelatende er "småting" utløse mye grums som har vært lagret i dager eller uker.

Jeg foretrekker internett fremfor TV.

Med vennlig hilsen

Internett er supert.Dessverre har jeg det ikke selv i Tromsø ennå. Kan derfor nesten bare benytte pc'en når jeg besøker foreldrene mine.

Men hjelpemiddelsentralen der har en pc med internetttilgang( OG skriver!!!) stående der og vente på meg.

Gruer meg til regningene for internettbruken begynner å renne inn. Når jeg får greia i gang.Har akkurat overtrukket kontoen min med over 900 kroner.Det ble nesten horror film og ekstremt mye gråting!!!

Heldigvis har det ordna seg nå.

Fikk bla DVD spiller til jul, så nå blir det mye hulking og grining i Tromsø utover nyåret...hihihi...en flod av tårer.Oversvømmelse!

Men, seriøst - ja- det kan ha vært stress som utløste den "EDS saken". Var helt på tuppa i forrige uke, pga pengemangel, regninger, sur legevaktslege og gudene vet hva.Det kan vel ennå sitte i kroppen.

Men , som sagt føler jegmeg veldig stabil.Og full av julemat.

[Sør]

Internett er supert.Dessverre har jeg det ikke selv i Tromsø ennå. Kan derfor nesten bare benytte pc'en når jeg besøker foreldrene mine.

Men hjelpemiddelsentralen der har en pc med internetttilgang( OG skriver!!!) stående der og vente på meg.

Gruer meg til regningene for internettbruken begynner å renne inn. Når jeg får greia i gang.Har akkurat overtrukket kontoen min med over 900 kroner.Det ble nesten horror film og ekstremt mye gråting!!!

Heldigvis har det ordna seg nå.

Fikk bla DVD spiller til jul, så nå blir det mye hulking og grining i Tromsø utover nyåret...hihihi...en flod av tårer.Oversvømmelse!

Men, seriøst - ja- det kan ha vært stress som utløste den "EDS saken". Var helt på tuppa i forrige uke, pga pengemangel, regninger, sur legevaktslege og gudene vet hva.Det kan vel ennå sitte i kroppen.

Men , som sagt føler jegmeg veldig stabil.Og full av julemat.

Hei,

Julemat ordner selvsagt det meste, og burde nok vært skrevet ut på blå resept!

Med vennlig hilsen

[Gjest Timari]

Synes ikke at du skal føle deg unormal som reagerer slik du gjør. syntes det hadde vært rart om du ikke hadde reagert i det hele tatt. Du kjenner sykdommen bedre enn alle oss andre "forståsegpåere" og derfor blir du også mer følelsesmessig engasjert. Jeg har selv en fysisk sykdom/skade som jeg skal opereres for og jeg merker at når jeg leser om folk som har uhelbredelige smerter eller sykdommer som de dør av så blir jeg så uendelig trist.Leste en artikkel i Vg for en stund siden om en ung dame som fikk en kreftdiagnose og som fikk så dødsangst at den korte tiden hun hadde igjen ble en eneste stor lidelse pga angsten.Og et psykiatrisk helsevesen som ikke stilte opp for henne. Da jeg leste det satt jeg og grein selv. Sånt går mye lettere innpå meg nå enn det gjorde før. Man tenker mer på fremtiden og at man er prisgitt helsevesenet for den livskvaliteten man har.

Så nei jeg synes ikke du er unormal som blir berørt av skjebner, enten det er virkelige personer eller eventyrfigurer.

mvh

[Gjest tårene renner :)]

Tror ikke det er typisk BPD. Har ikke det selv, men gråter selvfølgelig når noe går innpå meg.

[flammefugl]

Synes ikke at du skal føle deg unormal som reagerer slik du gjør. syntes det hadde vært rart om du ikke hadde reagert i det hele tatt. Du kjenner sykdommen bedre enn alle oss andre "forståsegpåere" og derfor blir du også mer følelsesmessig engasjert. Jeg har selv en fysisk sykdom/skade som jeg skal opereres for og jeg merker at når jeg leser om folk som har uhelbredelige smerter eller sykdommer som de dør av så blir jeg så uendelig trist.Leste en artikkel i Vg for en stund siden om en ung dame som fikk en kreftdiagnose og som fikk så dødsangst at den korte tiden hun hadde igjen ble en eneste stor lidelse pga angsten.Og et psykiatrisk helsevesen som ikke stilte opp for henne. Da jeg leste det satt jeg og grein selv. Sånt går mye lettere innpå meg nå enn det gjorde før. Man tenker mer på fremtiden og at man er prisgitt helsevesenet for den livskvaliteten man har.

Så nei jeg synes ikke du er unormal som blir berørt av skjebner, enten det er virkelige personer eller eventyrfigurer.

mvh

Takk for svaret ditt.På en måte "fint" å ha noen å være i samme båt som, som vet hva det går ut på.Nå har jo ikke jeg den alvorligste typen av EDS, men jeg har hatt mange operasjoner likevel, og det kan faktisk oppstå komplikasjoner ....

Og det er klart at en fort tenker " hva om noe går galt?".Særlig når en vet at mange andre med samme sykdom faktisk har dødd under lignende operasjoner.Kanskje er det derfor jeg reagerte så sterkt på det jeg leste.Tårene silte, rett og slett.

Men, på sett og vis er jeg "glad" for at jeg greier å reagere med tristhet på slike ting.Tror det hadde vært verre om jeg ikke gjorde det.For jeg vil ikke bli kald og kynisk.

Jeg har bare ikke fått en så til de grader sterk reaksjon før av noe jeg har lest,derfor ble jeg faktisk litt skremt.Så voldsomt, liksom...

Jeg håper virkelig at det går bra med deg.Igjen, takk for et varmende svar.God bedring og lykke til med inngrepet du skal ha...

Positive vibber fra

[frosken]

Tror det er mange som er ganske emosjonelle under høytider, og kanskje ble det du leste om hun med EDS (for ikke å snakke om Askepott!)bare en utløsende faktor til at tristhet kom frem?

Forøvrig tror jeg at du vil være ganske sårbar inntil ting generelt sett er mer på "plass" i livet ditt. Du har vel foreløpig ikke fått etablert så mye innhold som ikke handler om deg selv og din helse, men når du har kommet lenger i den prosessen vil også følsomheten avta noe :-)