Hvilke særheter har dine foreldre?

[Gjest trettiårene]

Har selv foreldre som er utrolig sære på de fleste områder, lurer derfor på om jeg er alene i verden, eller er det flere som har foreldre med spesielle særheter eller andre egenskaper som irriterer deg?

[msna]

Best å ikke irritere seg så mye over særegenhetene til opphavet, etter som årene går finner jeg de samme særegenhetene hos meg selv. :-)

[Gjest rutangis netu]

Best å ikke irritere seg så mye over særegenhetene til opphavet, etter som årene går finner jeg de samme særegenhetene hos meg selv. :-)

Ja, det er de forbannede genene! Nesten ALT jeg irriterte meg over hos mine foreldre da jeg var tenåring, finner jeg igjen hos meg selv nå. Frustrerende...

[Kvinna]

Ja, min far er sær. Så sær at han i mange tilfeller er svært vanskelig å forholde seg til. Sær er kanskje litt for pent av og til også. Slem kan av og til passe bedre. Eller totalt uomtenksom, og med en manglende evne til å se ting fra andres synspunkt. (mulig vi snakker om fortyrrelser her da...men....)

Jeg er ikke enig i at en nermest ufrivillig vil likne mer og mer på foreldrene sine som årene går.

Er sterk motstander av at en kan skylde på gener som en årsak til særhet/uhøflighet/slemhetså lenge det ikke er snakk om sykdom, da.

Hver enkelt må sjøl ta ansvaret for å bryte ut av uheldige atferds/personlighetsmønstre, som en kanskje allerede fra barnsben av har sett som vanskelige/ugreie.

Jeg tror det er fullt mulig for enkeltmennesket, i stor grad, å foreta slike valg.

Ser man på seg selv og sier at "jammen er jeg blitt like sur som mora mi", så er det søren meg ikke bare genene sin skyld, og de blir en lettvint unnskyldning for dårlige holdninger/oppførsel.

Ta ansvar sjøl!

[Gjest rutangis netu]

Ja, min far er sær. Så sær at han i mange tilfeller er svært vanskelig å forholde seg til. Sær er kanskje litt for pent av og til også. Slem kan av og til passe bedre. Eller totalt uomtenksom, og med en manglende evne til å se ting fra andres synspunkt. (mulig vi snakker om fortyrrelser her da...men....)

Jeg er ikke enig i at en nermest ufrivillig vil likne mer og mer på foreldrene sine som årene går.

Er sterk motstander av at en kan skylde på gener som en årsak til særhet/uhøflighet/slemhetså lenge det ikke er snakk om sykdom, da.

Hver enkelt må sjøl ta ansvaret for å bryte ut av uheldige atferds/personlighetsmønstre, som en kanskje allerede fra barnsben av har sett som vanskelige/ugreie.

Jeg tror det er fullt mulig for enkeltmennesket, i stor grad, å foreta slike valg.

Ser man på seg selv og sier at "jammen er jeg blitt like sur som mora mi", så er det søren meg ikke bare genene sin skyld, og de blir en lettvint unnskyldning for dårlige holdninger/oppførsel.

Ta ansvar sjøl!

Det at en påpeker at det kanskje ligge i genene, betyr ikke at en ikke prøver å gjøre noe med det! Så er det de som er så uheldige at de har det i genene og i tillegg har fått det inn via sosial læring i oppveksten. Dobbelt uheldig!

Noen må kjempe mer enn andre her i livet. har forresten arvet gode egenskaper også da!

[sukkerrør]

Mamma tror på nisser og på at hun er blitt forsket på av ufoer..

Pappa avskyr ketchup så mye at vi aldri har hatt det i kjøleskapet.

De er lykkelig skilt, rundt 60 år.

Jeg er ekstremt jordnær, og tror ikke på noe.