Blir så sint!!!

[Gjest sinnatagga]

De siste mnd opplever jeg at jeg plutselig kan bli helt rasende! Det kan være en liten ting som utløser dette og jeg reagerer helt klart urasjonelt. Men, jeg klarer ikke helt å styre det da... Kan gå ganske fort over. Men gjerne etter å ha ropt ut stygge ting og kastet ting i veggen. Blir heldigvis ikke så sint at jeg ødelegger ting. Tenker så klart at jeg velger å kaste ting som ikke kan bli ødelagt...

Jeg er i en relativt ny livssituasjon. Har ikke klart å etablere meg med et godt nettverk rundt meg her jeg er, og er ikke fornøyd med det. Kan dette være grunnen til raseriet mitt? Eller hormoner?

Noen som har noen tanker om dette?

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Samboeren min har begynt å nekte meg å kaste ting nå. Selv om det er at jeg kaster en handduk i veggen på badet med døra igjen og låst så roper han inn til meg...

Har han rett i å nekte meg å gi utløp for rasieriet mitt? Han sier det trigger noe i han når jeg kaster ting... Men jeg blir jo så rasende at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre...

Jeg kunne også være veldig sint som barn. Kastet ting i veggen (uten store ødeleggelser) da også, men roet meg litt etter puberteten. Helt til nå da.... Er i slutten av 20-årene.

[molli]

Jeg må si meg enig med samboeren din. Folk som kaster ting i raseri, får meg skikkelig forbannet. Mannen min har en tendens til det samme, å slenge noe i gulvet eller veggen nårhan blir sint.

Var jeg rolig og behersket inntil da, så ER det faktisk noe ved den kastingen som "trigger" et eller annet inni meg. Jeg blir rasende av det!

Så kutt ut den barnslige kastingen, og gå deg heller en tur for å kjøle deg ned som voksne folk.

[Gjest sinnatagga]

Jeg må si meg enig med samboeren din. Folk som kaster ting i raseri, får meg skikkelig forbannet. Mannen min har en tendens til det samme, å slenge noe i gulvet eller veggen nårhan blir sint.

Var jeg rolig og behersket inntil da, så ER det faktisk noe ved den kastingen som "trigger" et eller annet inni meg. Jeg blir rasende av det!

Så kutt ut den barnslige kastingen, og gå deg heller en tur for å kjøle deg ned som voksne folk.

Er den barnslig? Mange voksne som gjør det. Og mange barn som ikke gjør det.

Greia er at ofte så sier jeg fra. "Hvis du ikke gir deg nå så blir jeg sint!", syns han har litt ansvar for å la meg være da. Når jeg faktisk klarer å sette grenser. Det føles som han bare pusher meg og pusher meg helt til jeg sprekker...

[molli]

Er den barnslig? Mange voksne som gjør det. Og mange barn som ikke gjør det.

Greia er at ofte så sier jeg fra. "Hvis du ikke gir deg nå så blir jeg sint!", syns han har litt ansvar for å la meg være da. Når jeg faktisk klarer å sette grenser. Det føles som han bare pusher meg og pusher meg helt til jeg sprekker...

Det er barnslig, ja. Det er et barnslig trekk å ikke kunne beherske seg, men gjøre akkurat det som faller deg inn der og da, uten hensyn til omgivelsene. Barn lever ut slike ting i øyeblikket, og å lære seg beherskelse er en del av oppveksten og det å bli voksen.

En voksen setter seg ikke ned på gulvet og hylgriner som en tre-åring når verden går en i mot. Like lite skal man hive ting i veggen som voksen. Den slags burde man være vokst fra!!

[frosken]

Er den barnslig? Mange voksne som gjør det. Og mange barn som ikke gjør det.

Greia er at ofte så sier jeg fra. "Hvis du ikke gir deg nå så blir jeg sint!", syns han har litt ansvar for å la meg være da. Når jeg faktisk klarer å sette grenser. Det føles som han bare pusher meg og pusher meg helt til jeg sprekker...

Du sa i det innledende innlegget ditt at det var små ting som fikk deg til å sprekke. Nå fremstiller du det som om det er samboeren din som får deg til å bli sint ved å pushe deg for langt. Hva er mest riktig av det du har skrevet?

[frosken]

Jeg må si meg enig med samboeren din. Folk som kaster ting i raseri, får meg skikkelig forbannet. Mannen min har en tendens til det samme, å slenge noe i gulvet eller veggen nårhan blir sint.

Var jeg rolig og behersket inntil da, så ER det faktisk noe ved den kastingen som "trigger" et eller annet inni meg. Jeg blir rasende av det!

Så kutt ut den barnslige kastingen, og gå deg heller en tur for å kjøle deg ned som voksne folk.

Jeg ville heller ikke akseptert slik oppførsel.

[msna]

Finn på noe annet å gjøre når du er sint enn å kaste ting. Det at du har kontroll over hva du kaster viser at du har kontroll hvis du vil. Du er tross alt ikke en 3-4 åring i trassalderen.

[Dorthe]

Jeg ville heller ikke akseptert slik oppførsel.

Jeg også kaster når jeg blir skikkelig sinna. Har du et godt forslag på hvordan man skal få ut innestengt aggresjon?

Jeg har prøvd å skrike i bilen, bokse og slå i puta men det hjelper ikke det spøtt ) Kasting derimot.......

[Gjest sinnatagga]

Du sa i det innledende innlegget ditt at det var små ting som fikk deg til å sprekke. Nå fremstiller du det som om det er samboeren din som får deg til å bli sint ved å pushe deg for langt. Hva er mest riktig av det du har skrevet?

Jeg ser at det kan virke som jeg mener to forskjellige ting her. Men, det som skjer er at jeg kan bli sint over en liten bagatell (hvertfall noe som er for lite til at jeg skal bli så sint), når jeg kjenner jeg begynner å bli sint sier jeg fra at nå må vi kutte og heller ta det senere for jeg kjenner det bare bygge seg opp inni meg. Når han da fortsetter å pushe og pushe, så kan jeg bli helt rasende.

Det er greit dere syns jeg reagerer barnslig når jeg kaster ting i veggen. Og det er klart jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg vet jeg ikke er helt ute av kontroll fordi jeg velger noe som ikke kan bli ødelagt når jeg kaster. Det er uansett ikke det største problemet at jeg kaster ting når jeg blir sint (uansett hva det skulle være)... Jeg ønsker å finne ut hvorfor jeg blir så innmari sint så fort, for jeg ble jo ikke det før.. Hvis jeg finner ut hva det er som gjør meg så sint så er det kanskje lettere å gjøre noe med det. Tenkte jeg. For vanligvis blir jeg ikke så sint at jeg må kaste ting i det hele tatt! Det har jeg ikke vært på mange år...

[Gjest sinnatagga]

Jeg også kaster når jeg blir skikkelig sinna. Har du et godt forslag på hvordan man skal få ut innestengt aggresjon?

Jeg har prøvd å skrike i bilen, bokse og slå i puta men det hjelper ikke det spøtt ) Kasting derimot.......

Takk! Noen som forstår hvordan det er jo!! :-)

Det å gå seg en tur eller gå og trene er faktisk ikke så dumt. Men det som er, er at som regel når jeg blir så sint, så begynner jeg også å gråte og blir ganske så ulykkelig- og da har jeg ikke akkurat så lyst å vise meg for folk....

Vi får håpe vi får noen flere tips :-)

[Dorthe]

Takk! Noen som forstår hvordan det er jo!! :-)

Det å gå seg en tur eller gå og trene er faktisk ikke så dumt. Men det som er, er at som regel når jeg blir så sint, så begynner jeg også å gråte og blir ganske så ulykkelig- og da har jeg ikke akkurat så lyst å vise meg for folk....

Vi får håpe vi får noen flere tips :-)

Vi er tydelig helt like. Jeg begynner også å grine og blir kjempelei meg og har det helt grusomt ;o)

Det aner meg at det er gammel, innstengt sinne som kommer opp når småting skjer og så overreagerer vi. Kanskje det er en ide å bli sint litt oftere og kanskje klare å ikke slippe ut så mye damp hver gang.

[Dorthe]

Jeg ser at det kan virke som jeg mener to forskjellige ting her. Men, det som skjer er at jeg kan bli sint over en liten bagatell (hvertfall noe som er for lite til at jeg skal bli så sint), når jeg kjenner jeg begynner å bli sint sier jeg fra at nå må vi kutte og heller ta det senere for jeg kjenner det bare bygge seg opp inni meg. Når han da fortsetter å pushe og pushe, så kan jeg bli helt rasende.

Det er greit dere syns jeg reagerer barnslig når jeg kaster ting i veggen. Og det er klart jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg vet jeg ikke er helt ute av kontroll fordi jeg velger noe som ikke kan bli ødelagt når jeg kaster. Det er uansett ikke det største problemet at jeg kaster ting når jeg blir sint (uansett hva det skulle være)... Jeg ønsker å finne ut hvorfor jeg blir så innmari sint så fort, for jeg ble jo ikke det før.. Hvis jeg finner ut hva det er som gjør meg så sint så er det kanskje lettere å gjøre noe med det. Tenkte jeg. For vanligvis blir jeg ikke så sint at jeg må kaste ting i det hele tatt! Det har jeg ikke vært på mange år...

Nå leser jeg dette innlegget ditt og jeg mener virkelig det jeg sa i stad.

Det spørs om du ikke har noe uoppgjort inne i dag, at du har opplevd noe som du egentlig ikke klarer å sette de riktige ordene på eller klarer og snakke om og så plager deg fremdeles. Jeg vet at det gjelder meg og jeg har faktisk også vært borti flere enn deg og meg )

[Gjest sinnatagga]

Nå leser jeg dette innlegget ditt og jeg mener virkelig det jeg sa i stad.

Det spørs om du ikke har noe uoppgjort inne i dag, at du har opplevd noe som du egentlig ikke klarer å sette de riktige ordene på eller klarer og snakke om og så plager deg fremdeles. Jeg vet at det gjelder meg og jeg har faktisk også vært borti flere enn deg og meg )

Kan være du har rett... Men jeg vet ikke helt hva det skulle være...

Det har skjedd masse endringer i livet mitt det siste året. Jeg har flyttet til det stedet hvor kjæresten min vokste opp... Har blitt kjent med noen men det er mest hans venner, så jeg føler ikke jeg har noen venner rundt meg. Noen som er MINE hvis du skjønner... Jeg er veldig sår på det, lurer på om det kan være rota til mye vondt her. Blir rett og slett sjalu av og til når kjæresten min skal treffe venner og jeg blir minnet på at jeg faktisk ikke har noen jeg bare kan ringe og finne på noe med...

Eller så er det hormoner som løper helt av styr med meg... Etter at jeg flyttet hit begynte jeg på noen nye p-piller. Har sluttet med dem nå fordi jeg tenkte det kanskje kunne være dem... Men jeg vet ikke jeg... Syns bare det er så fælt å ha det sånn.

Og vet du hva? Det jeg tenker på mest er, hvilken mor kommer vel jeg til å bli? Jeg skal ikke ha barn på lenge enda altså, men jeg tenker på det likevel. Jeg kan da ikke få barn hvis jeg skal ha så kort lunte og bli så sint... Og DET bekymrer meg VELDIG. Det er godt det ikke "passer" på lenge enda...

[Dorthe]

Kan være du har rett... Men jeg vet ikke helt hva det skulle være...

Det har skjedd masse endringer i livet mitt det siste året. Jeg har flyttet til det stedet hvor kjæresten min vokste opp... Har blitt kjent med noen men det er mest hans venner, så jeg føler ikke jeg har noen venner rundt meg. Noen som er MINE hvis du skjønner... Jeg er veldig sår på det, lurer på om det kan være rota til mye vondt her. Blir rett og slett sjalu av og til når kjæresten min skal treffe venner og jeg blir minnet på at jeg faktisk ikke har noen jeg bare kan ringe og finne på noe med...

Eller så er det hormoner som løper helt av styr med meg... Etter at jeg flyttet hit begynte jeg på noen nye p-piller. Har sluttet med dem nå fordi jeg tenkte det kanskje kunne være dem... Men jeg vet ikke jeg... Syns bare det er så fælt å ha det sånn.

Og vet du hva? Det jeg tenker på mest er, hvilken mor kommer vel jeg til å bli? Jeg skal ikke ha barn på lenge enda altså, men jeg tenker på det likevel. Jeg kan da ikke få barn hvis jeg skal ha så kort lunte og bli så sint... Og DET bekymrer meg VELDIG. Det er godt det ikke "passer" på lenge enda...

Jeg har ingen mulighet til å vite hvorfor du blir så sinna men det kan nok hende det har blitt litt mye for deg de siste årene og at du trenger å ta en lang samtale med kjæresten din.

Men det med å bli mor, trenger du vel egentlig ikke tenke så mye på. Jeg har tre (og de er også sinna )) men jeg har aldri kastet noe etter dem eller hatt noen urettferdige raserianfall når de har gjort noe jeg misliker.

[frosken]

Jeg også kaster når jeg blir skikkelig sinna. Har du et godt forslag på hvordan man skal få ut innestengt aggresjon?

Jeg har prøvd å skrike i bilen, bokse og slå i puta men det hjelper ikke det spøtt ) Kasting derimot.......

Forslag: Skrive på dol...*s*

Forøvrig: Holde hendene i ro!

[frosken]

Jeg ser at det kan virke som jeg mener to forskjellige ting her. Men, det som skjer er at jeg kan bli sint over en liten bagatell (hvertfall noe som er for lite til at jeg skal bli så sint), når jeg kjenner jeg begynner å bli sint sier jeg fra at nå må vi kutte og heller ta det senere for jeg kjenner det bare bygge seg opp inni meg. Når han da fortsetter å pushe og pushe, så kan jeg bli helt rasende.

Det er greit dere syns jeg reagerer barnslig når jeg kaster ting i veggen. Og det er klart jeg prøver å ikke gjøre det. Jeg vet jeg ikke er helt ute av kontroll fordi jeg velger noe som ikke kan bli ødelagt når jeg kaster. Det er uansett ikke det største problemet at jeg kaster ting når jeg blir sint (uansett hva det skulle være)... Jeg ønsker å finne ut hvorfor jeg blir så innmari sint så fort, for jeg ble jo ikke det før.. Hvis jeg finner ut hva det er som gjør meg så sint så er det kanskje lettere å gjøre noe med det. Tenkte jeg. For vanligvis blir jeg ikke så sint at jeg må kaste ting i det hele tatt! Det har jeg ikke vært på mange år...

Enig i at målsetningen må være å finne ut hvorfor du blir sint. Er det noe i forholdet ditt som trigger dette, eller er det som du selv er inne på hormoner eller noe annet - kanskje ikke noe å tape på å ta en samtale med fastlegen din om temaet.

Lykke til :-)

[Dorthe]

Forslag: Skrive på dol...*s*

Forøvrig: Holde hendene i ro!

Dol er absolutt det beste forslaget.

Forøvrig kan man gå på bouzouki og kaste tallerkner )

[cathlin]

Dol er absolutt det beste forslaget.

Forøvrig kan man gå på bouzouki og kaste tallerkner )

Hva hvor er bouzouki?

[Dorthe]

Hva hvor er bouzouki?

En gresk restaurant hvor man kaster tallerkner for å ære danserne )

[thinkerbell]

En gresk restaurant hvor man kaster tallerkner for å ære danserne )

godt nytt aar dorthe