hvordan hadde du reagert????

[Gjest hjjjjelp]

Vi er to som nettopp har startet butikk sammen.

Jeg fikk idag vite at hun venter barn...

Akuratt nå er jeg sint,forbanna og skuffet,vet at det ikke var planlagt,men greier ikke og se noe positivt på det.

Vi må nå begynne og ansette en som kan steppe inn for henne..

Noen som har noen gode råd.hvordan hadde dere takltet det,vet ikke hva jeg skal gjøre...

noen som har noe å si,..

[Spirello]

Hadde vært glad på hennes vegne, og hadde regna med at hun gjorde det som er hennes ansvar selv om hun er gravid.. Lønn skal den som jobber ha uansett om den er henne eller en som stepper inn.. hennes ansvar å finne en som kan jobbe for henne...

men hun fungerer jo selv om hun er gravid.. så synes ikke dette er noe å blir forbanna over.

[Angela1365380318]

Synest ikke du kan bli sur når det var et uhell. Det kunne vel like godt vært deg da, ved mindre du har sluttet å ha sex siden du har en butikk?

Ingen prevansjonsmidler er helt sikre, uhell skjer og du kan heller støtte/trøste/glede deg med henne en å bli sur. Å bli sur nå er skikkelig barnslig og egoistisk og er du slik så har hun det nok bedre hjemme med en uplanlagt skikerunge en på jobb med en som kun tenker på seg selv.

[Gjest Timari]

jeg synes dere kunne ha hatt det i bakhodet at uforutsigbare ting kan skje. Men nå blir hun vel der en stund til, og du får tid til å finne en ny person. Men skjønner også at du blir frustrert over jobbsituasjonen. Det er vel ikke det at du ikke unner henne barn, men at du er bekymret for hvordan det skal gå videre på jobben.

får håpe hun ikke blir sykemeldt med en gang da?

[msna]

Nei nå får du se til å våkne opp og bli voksen. Se framover på muligheter i stedet for å lesse deg ned bak begrensinger. En graviditet er da en lykkelig begivenhet.

[Gjest hos oss]

Du vil bare tape på å ikke ta det positivt. Er du positiv, glad på hennes vegne, og fleksibel, kan du vente mye mer fleksibilitet tilbake, enn om du er sur.

Snakk masse sammen om det, slik at dere sammen finner ut når det er best at hun bestiller legetimer osv (tidlig eller sent på dagen), hvis hun bestiller tidlig, kan hun velge mellom flere tider. Den første tiden er mange mer slitne / kvalme enkelte tider på døgnet, hvis dere setter opp en vaktliste som passer for dette, er sjansene for at hun er på jobb hele tiden mye større.

Er det tider på året hun absolutt bør være tilstede, kan dere sammen med hennes mann prøve å få til at han tar permisjonen denne tiden (før jul, ved årsregnskap, ved innkjøp av nye varer, messebesøk..) Det er vel et halvt år til (minst) hun skal ut i permisjon, så dere har god tid til intervjuer av hennes vikar osv. Dere får refundert opp til 6 G fra folketrygden, så dere burde ikke lide noe økonomisk tap. Får hun et friskt barn, og hun selv er frisk, kan hun helt sikkert bidra i løpet av permisjonen, komme innom ofte og hjelpe deg, ihvertfal "mentalt". Kanskje dere oppi det hele kan få noe positivt ut av det, en betalt vikar for henne, pluss at hun kan bidra en del allikvel.

Dette må dere ta som det kommer, men ved å ta det som en (positiv) utfordring, kan dere komme så utrolig mye bedre ut av det, enn hvis du er sur, og hun trekker seg helt ut, både i svangerskapstiden og i permisjonen.

[Gjest rutangis netu]

Kan du ikke takle slike overraskelser uen å surne, så kommer du iallefall til å få et tøft liv som selvstendig næringsdrivende!

Siden det ikke var planlagt, så har sikkert din kompanjong gruet seg noe skikkelig til å fortelle deg det. Ikke gjør det verre for dere ved å lage leven.

[Gjest juwel]

Du reagerer slik som mannlige sjefer pleier og gjøre, nemlig diskriminering av det kvinnelige kjønn og svangerskap .

[chanti]

Jeg hadde blitt kjempeglad på hennes vegne , det blir alltids en råd men alt annet .

[Clue1365380406]

Ser det er mange som mener du burde se positivt på det, men jeg forstår deg godt!

To av mine venninner har startet en kafe for snart to år siden, og de ville fått problemer hvis en av dem ble lenge borte fra jobb.

I en slik situasjon, med nystartet bedrift, har en ofte ikke råd til å ta ut alle timene en jobber i lønn. En må ta det bedriften har råd til. Skal dere ha en vikar for henne, må dere lønne henne for alle timene hun jobber.

Det vil dere ikke ha råd til, og dermed blir det veldig mye på deg.

Nå vet ikke jeg om det er trygdekontoret eller dere som betaler lønn når hun er ute i permisjon. Det er jo ikke en sykmelding. Ved sykmelding må dere betale lønn de første 16 dagene.

Du kan likevel ikke forvente at vikaren tar like mye ansvar som partneren din, eller at hun er villig til å jobbe utenom arbeidstid med ting dere ikke rakk i arbeidstiden.

[Gjest ikke noe valg]

Ser det er mange som mener du burde se positivt på det, men jeg forstår deg godt!

To av mine venninner har startet en kafe for snart to år siden, og de ville fått problemer hvis en av dem ble lenge borte fra jobb.

I en slik situasjon, med nystartet bedrift, har en ofte ikke råd til å ta ut alle timene en jobber i lønn. En må ta det bedriften har råd til. Skal dere ha en vikar for henne, må dere lønne henne for alle timene hun jobber.

Det vil dere ikke ha råd til, og dermed blir det veldig mye på deg.

Nå vet ikke jeg om det er trygdekontoret eller dere som betaler lønn når hun er ute i permisjon. Det er jo ikke en sykmelding. Ved sykmelding må dere betale lønn de første 16 dagene.

Du kan likevel ikke forvente at vikaren tar like mye ansvar som partneren din, eller at hun er villig til å jobbe utenom arbeidstid med ting dere ikke rakk i arbeidstiden.

Poenget er jo at de ikke har noe valg, kollegaen er gravid, og man må ta det derfra. Da synes jeg svarene mange under her har gitt er gode, de påpeker de positive aspektene, og hvilke problemer som man kan løse i fellesskap.

Blir man sure på hverandre, er det umulig å finne gode løsninger, og sjansen for at den gravide trekker seg ut i stedet for å delta maks der hun har anledning, er store.

[carma]

Jeg kan skjønne at du er skuffet og får en reaksjon. Og det har du jo lov til :-) Så lenge det er _situasjonen_ du er skuffet over, og ikke hun som venter barn. Å være sint på henne er ikke berettiget, men du har selvfølgelig lov til å ha en reaksjon på at tingene ikke gikk som planlagt.