husker ingen ting Skrevet 27. desember 2004 Del Skrevet 27. desember 2004 Hei! Jeg har hatt en god del helseproblemer oppigjennom. Vært såkalt bipolar 2 og brukt all verdens medisiner. Så prøvde jeg rosenmetoden, og etter en stund forteller den lille jenta inni meg om at bestefaren min misbrukte meg seksuelt. Jeg fikk dette sjokket for et år siden, og jeg husker fremdeles ingenting. Dvs jeg har ingen bevissthet om dette fra jeg var liten. Einar KRinglen m.fl. psykiatere sier at det ikke er påvist at man kan fortrenge noe helt. Jeg tror på min egen "stemme" som kommer fram på behandlingene, men jeg skulle gjerne visst om noen andre som har opplevd det på den måten. Jeg jobber med å få det ubevisste bevisst, men det er neimen ikke lett, og jeg er fremdeles mye sjuk, men stort sett medisinfri, det er jo noe! Før jeg fikk dette sjokket, var alle følelsene mine så rare, men etter at jeg har begynt å lese f,eks. det som alle dere andre skriver fordi jeg visste hva jeg skulle relatere det til, så stemte alt. Veldig underlig å oppleve. Veldig rart også å leve to liv på en gang liksom... Er der noen andre som meg? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/168890-er-det-mulig/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
tiili13 Skrevet 27. desember 2004 Del Skrevet 27. desember 2004 Ville bare si at om det stemmer at du har blitt misbrukt som barn er det forferdelig at det har skjedd og jeg håper du finner en måte å bearbeide det på, men slike begreper som fortrenging, ubeisste o.l og særlig psykodynamisk terapi(hvis det sier deg noe) har mistet mye av tiltroen fra profesjonelle og med god grunn. Håper du finner ut av ting og at 2005 blir et fint år for deg. *romjulsklem* 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/168890-er-det-mulig/#findComment-1105012 Del på andre sider Flere delingsvalg…
lille, store, redde meg Skrevet 8. februar 2005 Del Skrevet 8. februar 2005 Ja, det er mulig. Det startet slik med meg for litt over to år siden. I dag lurer jeg ikke på om noe har skjedd, jeg vet det har skjedd. Kroppen glemmer aldri. Og jeg følte det også slik som det. Jeg kjente meg igjen i alle følelsene som ble beskrevet og har hatt alle ettervirkningene. Hvis du sender meg en mail, skal jeg fortelle deg mer om hva som skjedde. Har blitt litt paranoid i det siste da familien min har begynt å lese ting på nettet og hvet hvilke navn jeg går under. Mail meg på [email protected] har også msn 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/168890-er-det-mulig/#findComment-1146114 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest inabila Skrevet 8. februar 2005 Del Skrevet 8. februar 2005 Man trenger ikke å ha litt misbrukt seksuelt som barn for å få mange av de samme problemer og følelser som misbrukte sliter med... En venninne av meg, som også er bipolar forresten, trodde hun kunne vært seksuelt misbrukt, men hun husket ingenting. Psykologen trodde også hun var misbrukt. Men etter å ha vært en del på SMI med ei venninne som faktisk var misbrukt og husket det, så skjønte hun at hun ikke var det, etter å ha hørt historiene. Mange kan få tanker om at de kanskje ble misbrukt, fordi det kan forklare smerten og problemene di har. En kan få store problemer med nærhet til andre mennesker, sex osv, selv om en ikke er misbrukt. Det fins jo andre ting som skjer i livet ens, som kan gi plager, uten at en trenger å ha blitt misbrukt. Kjenner mange...som har blitt utsatt for incest, og noen har gått i flere år uten å tenke på det, men når det først kommer tilbake med psykiske problemer, så husker de jo det meste. Er det store deler av barndommen din du ikke husker i det hele tatt? Hvem i din nærhet kan ha hatt mulighet til å misbruke deg? Hos deg sier du det er din bestefar, men tenker på andre som har like tanker som deg. Når en tanke om misbruk først er sådd, er det vanskelig å bli kvitt den. Bare for å få deg til å se ting fra den andre siden også. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/168890-er-det-mulig/#findComment-1146117 Del på andre sider Flere delingsvalg…
husker ingen ting Skrevet 8. februar 2005 Forfatter Del Skrevet 8. februar 2005 Man trenger ikke å ha litt misbrukt seksuelt som barn for å få mange av de samme problemer og følelser som misbrukte sliter med... En venninne av meg, som også er bipolar forresten, trodde hun kunne vært seksuelt misbrukt, men hun husket ingenting. Psykologen trodde også hun var misbrukt. Men etter å ha vært en del på SMI med ei venninne som faktisk var misbrukt og husket det, så skjønte hun at hun ikke var det, etter å ha hørt historiene. Mange kan få tanker om at de kanskje ble misbrukt, fordi det kan forklare smerten og problemene di har. En kan få store problemer med nærhet til andre mennesker, sex osv, selv om en ikke er misbrukt. Det fins jo andre ting som skjer i livet ens, som kan gi plager, uten at en trenger å ha blitt misbrukt. Kjenner mange...som har blitt utsatt for incest, og noen har gått i flere år uten å tenke på det, men når det først kommer tilbake med psykiske problemer, så husker de jo det meste. Er det store deler av barndommen din du ikke husker i det hele tatt? Hvem i din nærhet kan ha hatt mulighet til å misbruke deg? Hos deg sier du det er din bestefar, men tenker på andre som har like tanker som deg. Når en tanke om misbruk først er sådd, er det vanskelig å bli kvitt den. Bare for å få deg til å se ting fra den andre siden også. Takk for innlegget ditt!! Jeg føler ikke jeg har vanskelig for å se det fra den siden du beskriver, det er det jeg helst vil, på en måte. Jeg har vært sjuk og såkalt behandla i psykiatrien i årevis. JEg ble spurt om det var skjedd noe som jeg ikke hadde fortalt om, men nei, jeg visste ikke om noe... Så jeg fikk sjokk da jeg skjønte hva jeg plutselig sa og så i terapi basert på bearbeiding av kroppens muskler. Jeg finner nok ut av det snart, men det er sprøtt å leve med en sånn spaltning mellom huet og resten av meg eller åssen jeg skal uttrykke det. Og ja, det er flere ting jeg ikke husker, og jeg lurte før dette kom fram på hvorfor det var visse personer jeg ikke huska fra barndommen min, iallfall ikke som "levende" minner. JEg var i mange år opptatt av at jeg var så syk som jeg var helt uten grunn og jobba med å akseptere det og dermed medisinene jeg tok. JEg ønska nok på en måte at jeg hadde en grunn, noe jeg kunne skylde på, men jeg trodde vel egentlig ikke det gikk an å stenge noe så totalt ute som det virker som jeg har gjort. Dette var ikke oversiktlig og godt skrevet, men håper du skjønner noe, hvis du er interessert. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/168890-er-det-mulig/#findComment-1147436 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.