Litt vel mye fokus på flomkatastrofen

[frosken]

Hvis det ikke er en vesens-forskjell (for de som har sultet), hvorfor tror du at "alle" over 80 år i Norge har et slikt forhold til å kaste mat?

Fordi de har opplevd matmangel under krigen.

Selv om noen av dem sikkert har opplevd stol-mangel også, så er det ingen av dem som reagerer slik når en stol blir kastet! ;-)

Med vennlig hilsen

Men hvilken rolle spiller det om det er vesentlig for folk som sultet under krigen? Det er virkningen for de som sulter nå - eller på annen måte lider under ekstrem ressursmangel - som er vesentlig.

Mange av oss ble oppdratt til å spise opp maten vår til hvert måltid ut i fra argumentet "Tenk på barna i Biafra!". Dette kan muligens forsvares i barneoppdragelsesøyemed, men barna i Biafra merket aldri noe fra eller til ut i fra hvor mye jeg spiste av middagsmaten min.

[Sør]

Men hvilken rolle spiller det om det er vesentlig for folk som sultet under krigen? Det er virkningen for de som sulter nå - eller på annen måte lider under ekstrem ressursmangel - som er vesentlig.

Mange av oss ble oppdratt til å spise opp maten vår til hvert måltid ut i fra argumentet "Tenk på barna i Biafra!". Dette kan muligens forsvares i barneoppdragelsesøyemed, men barna i Biafra merket aldri noe fra eller til ut i fra hvor mye jeg spiste av middagsmaten min.

Hei,

Du skulle selvsagt ha lagt maten i en konvolutt, og skrevet Biafra på først! ;-)

Poenget er vel at når man først har sultet, så er "kasting av mat" noe spesielt.

Mat og medisiner har en spesiell plass (logisk eller ei) for mennesker.

Med vennlig hilsen

[shandy]

På seg selv kjenner man andre...?

Jeg kan bare snakke for meg selv, og mitt hjerte blør i alle fall minst like mye for de fattige fastboende som for turistene. Det er like vondt å miste noen om man er rik eller om man er fattig, men turistene har i alle fall mulighet til å dra fra katastrofeområdet - de har ikke mistet absolutt alt de eier og har.

Men selvfølgelig fokuserer norske media mest på det som er oss nærmest - nordmenn som er skadet, savnet og drept. Og at de som savner noen fokuserer på dem de savner og ikke på tragedien som helhet, har jeg heller ikke problem med å forstå.

Ja, det er generelt sett mye nød, sult og faenskap i verden, men heldigvis sjeden at mennesker dør i så stor antall, så fort.

Men ser man på BBC-world så får man med seg de andre aspektene av tragedien enn savnede turister også.

En tragiedie som er så stor at i alle fall jeg sliter med å klare å forstå det.

Beste hilsen fra

"På seg selv kjenner man andre...?"

Nei du kjenner ikke meg og hvordan jeg er/tenker.

Hadde jeg vært totalt likegyldig, så hadde jeg ikke giddet å sett på dette innlegget engang. Langt mindre sittet alt for lenge, for å få med meg hva andre syntes. (Treg maskin i dag). Det er kaldt som juling her jeg sitter, så det er en mulig grunn - skulle vel ikke ha noe å si, men jeg har mine tvil.

Vel, helt ærlig, nei jeg bryr meg ikke nevneverdig. Ikke later jeg som heller. Jeg ser/hører og får ikke gjort annet enn å bidra med noen kroner. Hvorfor skal jeg bry huet mitt noe mer utover det.

Totalt unødvendig, med repetisjoner og lite iteressant.

Jeg bare lurer på hva disse som sitter på dol og (later) som om de griner og tenner lys, eller hva de nå enn gjør bidrar med.

Er bidraget å sitte på dol å jamre? Jada jada, vi er like patetiske hele gjengen som sitter her/titter innom.

[shandy]

Hei,

Du skulle selvsagt ha lagt maten i en konvolutt, og skrevet Biafra på først! ;-)

Poenget er vel at når man først har sultet, så er "kasting av mat" noe spesielt.

Mat og medisiner har en spesiell plass (logisk eller ei) for mennesker.

Med vennlig hilsen

Så du er på sultegrensen Sør. Mangler mat, medisiner og tak over hodet. Høres slik ut i noen av dine innlegg, men i andre er det oppfordring til å gi så ræva er bar. Er det det du har gjort kanskje.

Du snakker om folks kjæledyr, hva vet du om de får middagsrester og vann slik det bør være. Vil de derimot kjøpe litt godt til kjæledeggen sin, ser jeg ikke det som noe verre enn at du reiser til frankrike hvert år, og tilbringer noen uker der i din campingbil.

Hva er forskjellen egentlig. Du må fordi det er viktig og koselig for deg? De andre har et dyr, som koster null, men kan være en trøst og en kjærkommen venn.

[Sør]

Så du er på sultegrensen Sør. Mangler mat, medisiner og tak over hodet. Høres slik ut i noen av dine innlegg, men i andre er det oppfordring til å gi så ræva er bar. Er det det du har gjort kanskje.

Du snakker om folks kjæledyr, hva vet du om de får middagsrester og vann slik det bør være. Vil de derimot kjøpe litt godt til kjæledeggen sin, ser jeg ikke det som noe verre enn at du reiser til frankrike hvert år, og tilbringer noen uker der i din campingbil.

Hva er forskjellen egentlig. Du må fordi det er viktig og koselig for deg? De andre har et dyr, som koster null, men kan være en trøst og en kjærkommen venn.

Hei Shandy,

Innlegget ovenfor handlet om computertomografi av kjæledyr.

Og ikke om "vanlige kjæledyr".

Med dette i minne, ønsker du kanskje å reformulere innlegget ditt, ettersom det jo er ganske så irrelevant nå.

Med vennlig hilsen

[Gjest rutangis netu]

Er det bare tap av nordmenn vi syntes er leit her?

Jeg har ikke orket å lese denne tråden, men hver gang det er snakk om denne katastrofen, så er det slik på nyhetene, at nyhetene dreier seg om norske, og (litt om) svenske muligens tapte liv.

Enig! Det var først etter at det ble snakk om mulig tap av nordmenns liv at det ble virkelig fart i tankene om hvor forferdelig det her var. Synes det er litt hyklersk jeg! Tenk på krigen i Midt-Østen, menneskefremkalt. Tenk på alle de redslene. De visste at det kom kveld etter kveld, natt etter natt. Men det var ikke mange hundre norske der da...

[Gjest rutangis netu]

Jeg syntes ikke jeg er det MINSTE egoistik her!

Som du skriver her;Men hvis en IKKE er personlig engasjert, så er det kanskje lurt å ikke drukne seg i sorg og bekymringer på vegne av tusener av folk en ikke kjenner? Sier IKKE en ikke skal tenke på dem, men ikke dvele i dagesvis. Noen har blitt deprimerte av slikt, med det som resultat at de ikke lenger orker omsorgen for sine nærmeste. Og den er som sagt viktigere enn for tusener ukjente. Derav kommer at de som har kjente der nede selvfølgelig følger hver time med nyhetssendinger!

Jeg kan bare beklage at jeg ikke ofrer sult og krigsofrene en tanke på dager som dette! Hvorfor i helvete skulle jeg det? Jeg har all min enerig og mine tanker hos mine kjære som kansje ikke er lenger! Jeg bryr meg ikke spøyten (i øyeblikket) om alt det andre, og vet du... det skulle faen meg bare mangle! Hvorfor skal jeg sitte å være lei på vegne av millioner av mennesker jeg ikke kjenner? Når jeg har kjente og kjære i et katasrtofe område der det er flere titusner som har mistet livet! Og du... du kan desverre ikke gi meg noe svar på dette før du har opplevd dette på kroppen selv....

Tydlig at du ikke har opplevd tragedier av dette slag i livet ditt, men det unnskylder ikke din uvitenhet om andre pesoners sorg og smerte!

*Tragedier av dette slag* Tragedien er vel for de der nede som har mistet MANGE av sine kjære, kanskje alle de nærmeste, PLUSS at de har mistet alle eiendeler samt husvære (som ikke var forsikret) og ikke har penger til mat. DE må være der nede.

Pårørende her oppe i Europa har også mistet sine kjære, men har alt det praktiske i orden rundt seg. Disse situasjonene kan ikke sammenlignes. Pårørendes sorg her oppe kan ikke settes opp mot dem som må leve videre der nede. Og ikke skjønne DET er egoistisk det!

[shandy]

Hei Shandy,

Innlegget ovenfor handlet om computertomografi av kjæledyr.

Og ikke om "vanlige kjæledyr".

Med dette i minne, ønsker du kanskje å reformulere innlegget ditt, ettersom det jo er ganske så irrelevant nå.

Med vennlig hilsen

Nei jeg ønsker ikke å forandre noe på innholdet i det jeg skrev til deg. Hvorfor skulle jeg det.

Jeg ser en sammenheng i det du skriver, og går ut i fra det.

[Gjest malun]

Takk for din utblåsning. Jeg har i mitt stille sinn tenkt som så at "Vel og bra med innsamling til flomofrene, men nå de sultet i over ett år i Darfur. Hvor blir det alle alle sms-aksjonene og Tenn-et-lys-i-vinduet-aksjonene for dem???"

Det går an å ha mer enn en tanke i hodet av gangen.

Jeg vil herved oppfordre alle til å ha det sammen.

[shandy]

Det går an å ha mer enn en tanke i hodet av gangen.

Jeg vil herved oppfordre alle til å ha det sammen.

Hvor mye og hvor meget syntes du er passende? Hardisken er sånn passe full av dritt fra før, så jeg vet ikke helt av meg selv hvor meget

[Gjest malun]

Hvor mye og hvor meget syntes du er passende? Hardisken er sånn passe full av dritt fra før, så jeg vet ikke helt av meg selv hvor meget

Kanskje det er på tide med en liten opprydning i harddisken?

;oP

[shandy]

Kanskje det er på tide med en liten opprydning i harddisken?

;oP

Njæ, heller en ny en

[snø]

*Tragedier av dette slag* Tragedien er vel for de der nede som har mistet MANGE av sine kjære, kanskje alle de nærmeste, PLUSS at de har mistet alle eiendeler samt husvære (som ikke var forsikret) og ikke har penger til mat. DE må være der nede.

Pårørende her oppe i Europa har også mistet sine kjære, men har alt det praktiske i orden rundt seg. Disse situasjonene kan ikke sammenlignes. Pårørendes sorg her oppe kan ikke settes opp mot dem som må leve videre der nede. Og ikke skjønne DET er egoistisk det!

Alvorlig talt! Sorgen over å miste familiemedlemmer blir ikke mindre av at man har hus og hjem et annet sted i verden å komme hjem til! Materielle ting kan aldri lindre sorgen over dem man har mistet! Jeg er temmelig sikker på at de som har mistet ektefeller, barn og barnebarn ville gitt alt de eier og har for å få dem tilbake igjen. Og jeg er sikker på at for dem som bor der og har mistet hus og hjem, så er det tapet av familie som er deres største sorg. Materielle ting kan tross alt erstattes....

Men at tragedien for dem som har mistet alt de eier og har og må bo i elendigheten har atskillig større omfang for dem, det er en helt annen sak!

Tragedien er todelt - noen har mistet alt og noen har "bare" mistet mennesker de er glade i. Selvfølgelig er det utrolig tragisk for dem som har mistet _alt_, og det er dem vi hjelper med å donere penger.

Men man må da for f*** ikke bagetalisere sorgen for dem som "bare" har mistet noen de er glade i. Skamme deg, skulle du!

Beste hilsen fra

[snø]

"På seg selv kjenner man andre...?"

Nei du kjenner ikke meg og hvordan jeg er/tenker.

Hadde jeg vært totalt likegyldig, så hadde jeg ikke giddet å sett på dette innlegget engang. Langt mindre sittet alt for lenge, for å få med meg hva andre syntes. (Treg maskin i dag). Det er kaldt som juling her jeg sitter, så det er en mulig grunn - skulle vel ikke ha noe å si, men jeg har mine tvil.

Vel, helt ærlig, nei jeg bryr meg ikke nevneverdig. Ikke later jeg som heller. Jeg ser/hører og får ikke gjort annet enn å bidra med noen kroner. Hvorfor skal jeg bry huet mitt noe mer utover det.

Totalt unødvendig, med repetisjoner og lite iteressant.

Jeg bare lurer på hva disse som sitter på dol og (later) som om de griner og tenner lys, eller hva de nå enn gjør bidrar med.

Er bidraget å sitte på dol å jamre? Jada jada, vi er like patetiske hele gjengen som sitter her/titter innom.

Neida, jeg skal ikke påstå at jeg kjenner deg, det var ikke det jeg mente med den setningen. Jeg tenkte kanskje heller på at det du tror andre mener, kanskje gjenspeiler det du selv mener.

Hva folk som bryr seg om det som har skjedd og følger med kan bidra med, bortsett fra å gi penger, er vel heller lite.

Men jeg synes at empati er en fin egenskap, som i alle fall jeg er veldig glad for at jeg og de fleste jeg omgås med besitter.

Beste hilsen fra

[Gjest nissekjerringa]

Jeg er HELT enig med deg jeg. OG som du skriver, ALL respekt til alle pårørende.

Igår var det extrasendinger hele formiddagen, reprise på reprise av reportasjer.

Jeg er bare SÅÅÅ glad at barna våre alltid har en voksen i huset, tenker på de barna som sitter aleine hjemme fordi at pappa og mamma er på jobb ...... og ingen kan styre kanalene på TV`n.....

[Gjest rutangis netu]

Alvorlig talt! Sorgen over å miste familiemedlemmer blir ikke mindre av at man har hus og hjem et annet sted i verden å komme hjem til! Materielle ting kan aldri lindre sorgen over dem man har mistet! Jeg er temmelig sikker på at de som har mistet ektefeller, barn og barnebarn ville gitt alt de eier og har for å få dem tilbake igjen. Og jeg er sikker på at for dem som bor der og har mistet hus og hjem, så er det tapet av familie som er deres største sorg. Materielle ting kan tross alt erstattes....

Men at tragedien for dem som har mistet alt de eier og har og må bo i elendigheten har atskillig større omfang for dem, det er en helt annen sak!

Tragedien er todelt - noen har mistet alt og noen har "bare" mistet mennesker de er glade i. Selvfølgelig er det utrolig tragisk for dem som har mistet _alt_, og det er dem vi hjelper med å donere penger.

Men man må da for f*** ikke bagetalisere sorgen for dem som "bare" har mistet noen de er glade i. Skamme deg, skulle du!

Beste hilsen fra

Nå tror jeg enkelte må lese et eller annet mellom linjene her? Jeg har da iallefall aldri ment at sorgen blir mindre fordi en har de og de eiendelene! Det er dummeste utsagn jeg har hørt. Men det må jo selvfølgelig være enklere å komme gjennom og utholde en sorg om du slipper tap av hus og hjem og inntekt I TILLEGG. Det er ikke det samme som at sorgen blir MINDRE, den blir bre litt lettere å holde ut.

Gidder ikke lese alle mine gamle innlegg, men kan nesten ikke tro jeg har uttrykt mes SÅ krøkkete. Har en mistanke nå om at enkelte her inne har bestemt seg for hva jeg mener, og leser alle mine innlegg med det for øye. En kan tyde mye slik en vil hvis en leser med forutinntatthet.

Og den tråden her begynte i utgangspunktet ved ikke som noe angrep på de som nå er i sorg? Kan virke som noen eterhvert oppfatter det slik.

[snø]

Nå tror jeg enkelte må lese et eller annet mellom linjene her? Jeg har da iallefall aldri ment at sorgen blir mindre fordi en har de og de eiendelene! Det er dummeste utsagn jeg har hørt. Men det må jo selvfølgelig være enklere å komme gjennom og utholde en sorg om du slipper tap av hus og hjem og inntekt I TILLEGG. Det er ikke det samme som at sorgen blir MINDRE, den blir bre litt lettere å holde ut.

Gidder ikke lese alle mine gamle innlegg, men kan nesten ikke tro jeg har uttrykt mes SÅ krøkkete. Har en mistanke nå om at enkelte her inne har bestemt seg for hva jeg mener, og leser alle mine innlegg med det for øye. En kan tyde mye slik en vil hvis en leser med forutinntatthet.

Og den tråden her begynte i utgangspunktet ved ikke som noe angrep på de som nå er i sorg? Kan virke som noen eterhvert oppfatter det slik.

Jeg trodde ikke jeg leste mellom linjene, men ordrett det du skrev. Men ok, jeg har ikke lest alt du har skrevet før dette innlegget:

"Tragedier av dette slag* Tragedien er vel for de der nede som har mistet MANGE av sine kjære, kanskje alle de nærmeste, PLUSS at de har mistet alle eiendeler samt husvære (som ikke var forsikret) og ikke har penger til mat. DE må være der nede.

Pårørende her oppe i Europa har også mistet sine kjære, men har alt det praktiske i orden rundt seg. Disse situasjonene kan ikke sammenlignes."

Og så avslutter du med det jeg virkelig reagerer på:

"Pårørendes sorg her oppe kan ikke settes opp mot dem som må leve videre der nede. Og ikke skjønne DET er egoistisk det!"

Jeg beklager, men slik det står så ser det ut som om du mener at sorgen over å miste noen blir enda større om man har mistet hus og hjem i tillegg. Det tror jeg ikke noe på.

Men jeg er enig i at situasjonen som helhet er mye, mye verre for de som må leve videre i Asia, enn for de som kan dra bort derfra.

Beste hilsen fra

[Gjest rutangis netu]

Jeg trodde ikke jeg leste mellom linjene, men ordrett det du skrev. Men ok, jeg har ikke lest alt du har skrevet før dette innlegget:

"Tragedier av dette slag* Tragedien er vel for de der nede som har mistet MANGE av sine kjære, kanskje alle de nærmeste, PLUSS at de har mistet alle eiendeler samt husvære (som ikke var forsikret) og ikke har penger til mat. DE må være der nede.

Pårørende her oppe i Europa har også mistet sine kjære, men har alt det praktiske i orden rundt seg. Disse situasjonene kan ikke sammenlignes."

Og så avslutter du med det jeg virkelig reagerer på:

"Pårørendes sorg her oppe kan ikke settes opp mot dem som må leve videre der nede. Og ikke skjønne DET er egoistisk det!"

Jeg beklager, men slik det står så ser det ut som om du mener at sorgen over å miste noen blir enda større om man har mistet hus og hjem i tillegg. Det tror jeg ikke noe på.

Men jeg er enig i at situasjonen som helhet er mye, mye verre for de som må leve videre i Asia, enn for de som kan dra bort derfra.

Beste hilsen fra

Det kan være vanskelig å få fram nyanser når det gjelder så alvorlige ting. Kan nok være litt uklart skrevet av meg. Men jeg MENER virkelig ikke at en persons sorg er 'mer verdt' enn en annens. Selvfølgelig er det ikke slik. Samme hvor dumt jeg har uttrykt meg (tydeligvis) så mener jeg virkelig ikke det. Men jeg mener at sorgen blir VANSKELIGERE Å TAKLE når en i tillegg til sine nærmeste også mister hus, jobb og tilgang til mat. Vet ikke om jeg får det fram nå heller jeg, har liksom inntrykk av at jeg har prøvd å si det flere ganger, uten at jeg får oppklart det. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det ikke kan være galt å si at å miste sine nærmeste samtidig med at en mister hus og hjem og inntekter er verre (IKKE at sorgen er større, men at det er en verre SITUASJON) enn å miste sine nærmeste mens en har det andre intakt.

Beklager så mye, har ikke ment å såre noen, tror jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå. Den ble nok som den ble siden ingen mente å diskutere slikt med sørgende.Ble litt dumt.

[snø]

Det kan være vanskelig å få fram nyanser når det gjelder så alvorlige ting. Kan nok være litt uklart skrevet av meg. Men jeg MENER virkelig ikke at en persons sorg er 'mer verdt' enn en annens. Selvfølgelig er det ikke slik. Samme hvor dumt jeg har uttrykt meg (tydeligvis) så mener jeg virkelig ikke det. Men jeg mener at sorgen blir VANSKELIGERE Å TAKLE når en i tillegg til sine nærmeste også mister hus, jobb og tilgang til mat. Vet ikke om jeg får det fram nå heller jeg, har liksom inntrykk av at jeg har prøvd å si det flere ganger, uten at jeg får oppklart det. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det ikke kan være galt å si at å miste sine nærmeste samtidig med at en mister hus og hjem og inntekter er verre (IKKE at sorgen er større, men at det er en verre SITUASJON) enn å miste sine nærmeste mens en har det andre intakt.

Beklager så mye, har ikke ment å såre noen, tror jeg trekker meg ut av denne diskusjonen nå. Den ble nok som den ble siden ingen mente å diskutere slikt med sørgende.Ble litt dumt.

Da er vi enige, så du trenger ikke å trekke deg ut av diskusjonen for min del :-)

Sorgen er den samme for alle, men situasjonen er definitivt mye, mye verre for de som i tillegg til sorgen har mistet alt det de har.

Og vi får bare håpe at verdenssamfunnet ikke glemmer tragedien når de har fått hjem sine landsmenn, men at det blir satt inn massiv hjelp til de som ikke har noe sted å dra, men som må leve videre i katastrofeområdet.

Beste hilsen fra

[Gjest dudass]

Du er helt på jordet