Hva er vitsen?

[Gjest hva er vitsen?]

Juleferie, ja - med unger hjemme fra skolen, jeg er enslig mor. Selv er jeg i skolen, så jeg har fri.

Og depresjonen kommer over meg: Er det bare mat og mat og mat igjen de vil ha meg av meg? Føler meg som en hushjelp som lager istand mat og vasker opp etterpå. Jeg rydder og vasker og hver gang jeg ber om hjelp, blir det sure miner.

Jeg kan vel også tenke meg å sitte i sofaen og se en av de mange gode filmene eller lese i ei bok? Jeg vil kanskje også ønske å ta meg en tur ut alene uten at ungene slår hverandre ihjel mens jeg er ute? Alle de gangene mobilen ringer fordi noe slikt skjer.

Det slår meg at jeg har gjort en dårlig jobb med denne familien min. Og at jeg har lite å stille opp med når de nekter å gjøre som jeg sier. I tillegg har den nest-eldste (og kanskje fler) adhd, og når de krangler, er det ingen vits i å krangle tilbake, for da låser de seg helt og alt blir bare enda verre enn det var.

Jeg er helt utslitt. Faren deres går det ikke an å samarbeide med - det er klassisk at juleferie, det er ferie, det - så da reiser han like godt utenlands med sin nye kjæreste!

Jeg er nå så sliten og lei og ser ingen lysning i mørket, at jeg ikke lenger vet min arme råd.

Så nå lufter jeg dette her, kan jo tenkes noen har akkurat det jeg behøver for å snu stemningen i familien og redde resten av ikke bare juleferien, men kanskje alle andre ferier, også?

Så - hvordan får dere barna til å gjøre det dere ønsker, slik at familien fungerer og ungene oppfører seg ok? (vaske seg, pusse tenner, sitte ved bordet når vi spiser, slutte å snakke stygt, være høflige mot gjester, ikke slå hverandre, hjelpe til med å dekke på bordet, dekke av bordet, vaske kopper osv.?)

Og - hvor henter jeg krefter og overskudd fra, når jeg skal få dette igjennom og må stå i kampens hete - jeg tror det kan ta en tid - når jeg er enslig og venner og kjente har nok med sin egen juleferie?

[Gjest tottlå]

Uff, ingen godt jul for deg....

Dersom ungene dine har ADHD, kan du vel forsøke å få avlastning av kommunen??? Jeg vet godt hvor krevende ADHD unger kan være!

Ønsker deg uansett et riktig godt nytt år!!!!

[flisa]

Du skal holde deg selv i form - det er det viktigste -skaffe det overskudd ved hjelp av trim. Jeg tuller ikke - det har så mye å si!

[Gjest lykke til]

Generelt sett tar det lenger tid å plukke vekk en uvane enn det gjør å innarbeide den.. Så du har rett i at det er hardt arbeid fremfor deg.

alene er det veldig vanskelig, så skal du sette i gang "operasjon oppdragelse", bør du ha noen du kan snakke med (legen som behandler din adhd-sønn, en venninne, en bror..)

Du må være tålmodig. Du må snakke med barna alene og sammen, de som er friske må forstå at de må ta ekstra hensyn til broren som har adhd.

Du må vise tydelig at din grense for hva du orker er nådd.

Så er det "bare" å sette opp klare regler og gjøremål, velge det som er viktig og overse alt det andre, og klare å la være å gjøre det som barna skulle gjort. Bruke mye tid på å kose seg sammen (selv om det er mye som skulle vært gjort), hvis alt bare blir krangel og kjefting er det ingen som orker.

Og hvis det skal gis "lønn" (ukepenger eller andre privilegier), så må disse alltid gis etter at det man har avtalt er utført. Gis noe på forhånd, er det alltid grobunn for masing og krangling.

Vær 100% konsekvent på de tingene du har sagt er viktig, så må du klare å overse resten (vente med dette til noe har kommet på plass).

Mht samvær, så be om at det innkalles til samtaletime, slik at en skikkelig samværsavtale blir satt opp. Så vet du et år på forhånd hvor barna er neste jul, påske og i uke 28.

[Gjest hva er vitsen?]

Generelt sett tar det lenger tid å plukke vekk en uvane enn det gjør å innarbeide den.. Så du har rett i at det er hardt arbeid fremfor deg.

alene er det veldig vanskelig, så skal du sette i gang "operasjon oppdragelse", bør du ha noen du kan snakke med (legen som behandler din adhd-sønn, en venninne, en bror..)

Du må være tålmodig. Du må snakke med barna alene og sammen, de som er friske må forstå at de må ta ekstra hensyn til broren som har adhd.

Du må vise tydelig at din grense for hva du orker er nådd.

Så er det "bare" å sette opp klare regler og gjøremål, velge det som er viktig og overse alt det andre, og klare å la være å gjøre det som barna skulle gjort. Bruke mye tid på å kose seg sammen (selv om det er mye som skulle vært gjort), hvis alt bare blir krangel og kjefting er det ingen som orker.

Og hvis det skal gis "lønn" (ukepenger eller andre privilegier), så må disse alltid gis etter at det man har avtalt er utført. Gis noe på forhånd, er det alltid grobunn for masing og krangling.

Vær 100% konsekvent på de tingene du har sagt er viktig, så må du klare å overse resten (vente med dette til noe har kommet på plass).

Mht samvær, så be om at det innkalles til samtaletime, slik at en skikkelig samværsavtale blir satt opp. Så vet du et år på forhånd hvor barna er neste jul, påske og i uke 28.

Jeg skal sannelig skrive ut innlegget ditt og legge det et sted er jeg kan lese på det og få ny inspirasjon - hver dag - mange ganger om dagen!

Bare det at du er enig i at dette er hardt arbeid, synes jeg hjelper masse! Det virker jo så lett når andre kommer med ungene sine, som gjør ditt og datt og er høflige attpåtil...

Og så skal jeg sannelig sette av tid til trim. En kveld i uka på noe som er bare for meg selv.

Takk for gode råd! Og godt nytt år!

[Gjest en annen sliten mor]

Jeg er også utrolig sliten. Vi har ikke store middager.. Men det er så mye å gjøre! Har kun lest to sider i en bok jeg fikk til jul.. Ønsker å slappe av, men det går ikke. Mannen ser film...

[Gjest Kronisk syk]

Generelt sett tar det lenger tid å plukke vekk en uvane enn det gjør å innarbeide den.. Så du har rett i at det er hardt arbeid fremfor deg.

alene er det veldig vanskelig, så skal du sette i gang "operasjon oppdragelse", bør du ha noen du kan snakke med (legen som behandler din adhd-sønn, en venninne, en bror..)

Du må være tålmodig. Du må snakke med barna alene og sammen, de som er friske må forstå at de må ta ekstra hensyn til broren som har adhd.

Du må vise tydelig at din grense for hva du orker er nådd.

Så er det "bare" å sette opp klare regler og gjøremål, velge det som er viktig og overse alt det andre, og klare å la være å gjøre det som barna skulle gjort. Bruke mye tid på å kose seg sammen (selv om det er mye som skulle vært gjort), hvis alt bare blir krangel og kjefting er det ingen som orker.

Og hvis det skal gis "lønn" (ukepenger eller andre privilegier), så må disse alltid gis etter at det man har avtalt er utført. Gis noe på forhånd, er det alltid grobunn for masing og krangling.

Vær 100% konsekvent på de tingene du har sagt er viktig, så må du klare å overse resten (vente med dette til noe har kommet på plass).

Mht samvær, så be om at det innkalles til samtaletime, slik at en skikkelig samværsavtale blir satt opp. Så vet du et år på forhånd hvor barna er neste jul, påske og i uke 28.

Fikk først snudd det der her hjemme etter at jeg ble syk. Da måtte jeg, siden jeg ikke har noe arbeidskapasitet tilbake. Svært lite iallefall.

Men det hra vært et pes. Men nå har det gått seg til. Tenåringene gjør rent, rydder, kommer seg opp selv, ordner oppvaskmaskin, henger opp klesvask og handler av og til. Litt matlaging også. Og gubben gjør resten. Men det tok minst et par år å få snudd det.