Har jeg grunn til å være bekymret ang min lillesøster?

[Gjest storesøster som er bekymret]

jeg har en lillesøster på 10 år som da følgelig bor hjemme hos faren min og hans kone. I det siste året så har vi lagt merke til at hun har blitt veldig opptatt av å vaske seg. Hun bruker veldig lang tid på dette hver dag og flere ganger om dagen. Hun kan bli veldig sint hvis vi forstyrrer henne mens hun vasker seg eller hinter om at "nå er det vel nok". Hun kommer ofte for sent til skolen eller andre ting pga at hun prioriterer å vaske hendene fremfor å rekke bussen.

Hun er også en veldig sta person. Ting skal gjøres på hennes måte. Bamsene og bøkene skal stå på ett bestemt sted, ellers så klikker hun.

Hun har også en synshemning som gjør at hun sliter litt på skolen og kanskje trenger mer system enn andre, men allikevel så synes jeg at hun er så rigid på systemene sine at jeg lurer på om noe er galt.

Foreldrene mine tror at dette vil gå over.Men jeg vet ikke om det er pga at de ikke vil innse at hun trenger noe hjelp Jeg studerer selv psykologi, men jeg vet ikke om jeg kan overføre min egen kunnskap i dette tilfellet.Dessuten så jeg veldig lite om tvangslidelser og om hva som er normalt hos barn.

Noen som har noen råd å gi? Har jeg grunn til å være bekymret?

[frosken]

Kanskje du kunne snakke med læreren hennes og spørre om hun preges av slik rigiditet på skolen også? Antar at du må ha dine foreldres samtykke for å snakke med læreren hennes.

Når man studeres psykologi så er man både kvalifisert til raskere enn andre oppdage ting som er bekymringsfulle - men samtidig kan man komme til å overdimensjonere det man ser. Derfor kan det vel være ok å høre om skolen anser dette for et problem.

Også tror jeg at man ikke skal forsøke å "behandle" personer i sin egen familie. Trenger hun profesjonell hjelp, så bør hun få det av utenforstående.

[Gjest storesøster som er bekymret]

Kanskje du kunne snakke med læreren hennes og spørre om hun preges av slik rigiditet på skolen også? Antar at du må ha dine foreldres samtykke for å snakke med læreren hennes.

Når man studeres psykologi så er man både kvalifisert til raskere enn andre oppdage ting som er bekymringsfulle - men samtidig kan man komme til å overdimensjonere det man ser. Derfor kan det vel være ok å høre om skolen anser dette for et problem.

Også tror jeg at man ikke skal forsøke å "behandle" personer i sin egen familie. Trenger hun profesjonell hjelp, så bør hun få det av utenforstående.

det har aldri vært min intensjon å behandle min søster. Det er jeg ikke kvalifisert til, dessuten blir det helt feil når familiemedlemmer gjør det.Det jeg lurte på var om jeg hadde grunn til å være bekymret. Lurer også på om tvangshandlinger kan henge sammen med annen fysisk lidelse. Synes at jeg har lest det et sted.

[Bitis Gabonica]

Kanskje du kunne snakke med læreren hennes og spørre om hun preges av slik rigiditet på skolen også? Antar at du må ha dine foreldres samtykke for å snakke med læreren hennes.

Når man studeres psykologi så er man både kvalifisert til raskere enn andre oppdage ting som er bekymringsfulle - men samtidig kan man komme til å overdimensjonere det man ser. Derfor kan det vel være ok å høre om skolen anser dette for et problem.

Også tror jeg at man ikke skal forsøke å "behandle" personer i sin egen familie. Trenger hun profesjonell hjelp, så bør hun få det av utenforstående.

Jeg mener det er bedre å være føre var enn etter snar. Alltid bedre å ta tak i slikt før de evt. kan utvikle seg til et kjempeproblem. Man har ikke noe å tape på å utrede det om man bekymrer seg.

Fastlegen deres kan henvise henne til BUP, hvor hun kan få utredning. PPT er et annet alternativ.

Jeg synes det kan høres ut som ganske typiske trekk for OCD (obsessiv compumlsive disorder).

Det er riktig som du sier at synshemming medfører et større behov for system (jeg er selv synshemmet), men ikke til et så drastisk punkt som du beskriver. At man prioriterer å vaske seg så man ikke rekker bussen, og klikker om systemet kommer i den minste uorden høres ikke bra ut.

Håper dere finner ut av det, og at det er mindre grunn til bekymring enn fryktet!

[Gjest xx 63]

det har aldri vært min intensjon å behandle min søster. Det er jeg ikke kvalifisert til, dessuten blir det helt feil når familiemedlemmer gjør det.Det jeg lurte på var om jeg hadde grunn til å være bekymret. Lurer også på om tvangshandlinger kan henge sammen med annen fysisk lidelse. Synes at jeg har lest det et sted.

Har ikke hørt at tvangslidelse kan henge sammen med anne fysisk lidelse. (men jeg er ikke en fagperson) Har derimot hørt at det kan henge sammen med tourettes syndrom, men det kan også opptre allene. Jeg mener at søsteren din burde vært utredet om dette har pågått en tid. Det at foreldrene ikke ser på det som et problem kan ha sammenheng med at dette kanskje har utviklet seg over tid, og de har dermed vent seg til det etterhvert som utviklingen har skjedd. Foreldre sies det er ofte de siste som ser at noe er galt. Rart igrunnen at det da er så mange foreldre som ikke blir tatt på alvor av hjelpeapparatet!!

[frosken]

Jeg mener det er bedre å være føre var enn etter snar. Alltid bedre å ta tak i slikt før de evt. kan utvikle seg til et kjempeproblem. Man har ikke noe å tape på å utrede det om man bekymrer seg.

Fastlegen deres kan henvise henne til BUP, hvor hun kan få utredning. PPT er et annet alternativ.

Jeg synes det kan høres ut som ganske typiske trekk for OCD (obsessiv compumlsive disorder).

Det er riktig som du sier at synshemming medfører et større behov for system (jeg er selv synshemmet), men ikke til et så drastisk punkt som du beskriver. At man prioriterer å vaske seg så man ikke rekker bussen, og klikker om systemet kommer i den minste uorden høres ikke bra ut.

Håper dere finner ut av det, og at det er mindre grunn til bekymring enn fryktet!

Hvis du poster svaret ditt under hovedinnlegget, så er det sikrere at innskriveren ser svaret. Nå kommer det opp under "svar til meg" på min liste istedenfor storesøsteren sin :-)

[frosken]

det har aldri vært min intensjon å behandle min søster. Det er jeg ikke kvalifisert til, dessuten blir det helt feil når familiemedlemmer gjør det.Det jeg lurte på var om jeg hadde grunn til å være bekymret. Lurer også på om tvangshandlinger kan henge sammen med annen fysisk lidelse. Synes at jeg har lest det et sted.

Jeg oppfattet deg vel heller ikke som om du hadde tenkt å forsøke å behandle søsteren din selv, så hvis du synes jeg antydet det så har jeg uttrykt meg klossete.

Hva synes du om forslaget mitt mht å snakke med læreren henens? Tror du foreldrene dine ville godta det?

Jeg tenker at dersom hverdagen hennes er gjennomsyret av slik rigidet, så er det grunn til bekymring. En del barn kan vel ha faser med tvangspregede handlinger som forsvinner igjen etter kort tid, men dersom det er vedvarende ville jeg kontaktet fastlegen.

[Gjest bekymret storesøster]

Jeg oppfattet deg vel heller ikke som om du hadde tenkt å forsøke å behandle søsteren din selv, så hvis du synes jeg antydet det så har jeg uttrykt meg klossete.

Hva synes du om forslaget mitt mht å snakke med læreren henens? Tror du foreldrene dine ville godta det?

Jeg tenker at dersom hverdagen hennes er gjennomsyret av slik rigidet, så er det grunn til bekymring. En del barn kan vel ha faser med tvangspregede handlinger som forsvinner igjen etter kort tid, men dersom det er vedvarende ville jeg kontaktet fastlegen.

jo jeg tenker at det å snakke med klasseforstander eller kontaktlærer som det nå så fint heter hadde vært et greit sted å begynne. Spørsmålet er vel om jeg kan overtale mine foreldre til dette her? Må jeg ha deres tilltatelse for å snakke med lærer? Tror nok at foreldrene mine tenker at jeg overdimensjonerer hele greia her siden jeg selv snart er ferdig utdannet.Kanskje de er redde for at hun skal få diagnose og bli en gjenganger i systemet? Men jeg håper virkelig at det er jeg som overdimensjonerer her, for jeg ønsker jo ikke at det skal være noe galt med søstera mi.Så kanskje det beste ville være å overtale dem til selv å snakke med lærer?. Lurer på om noe av motviljen ligger i at jeg er en datter fra et annet ekteskap og at stemoren min synes at "det får da være måte til innblanding her" og att på til fra en som studerer psykologi. Blir vanskelig med slike familierelasjoner opp på det hele.

[frosken]

jo jeg tenker at det å snakke med klasseforstander eller kontaktlærer som det nå så fint heter hadde vært et greit sted å begynne. Spørsmålet er vel om jeg kan overtale mine foreldre til dette her? Må jeg ha deres tilltatelse for å snakke med lærer? Tror nok at foreldrene mine tenker at jeg overdimensjonerer hele greia her siden jeg selv snart er ferdig utdannet.Kanskje de er redde for at hun skal få diagnose og bli en gjenganger i systemet? Men jeg håper virkelig at det er jeg som overdimensjonerer her, for jeg ønsker jo ikke at det skal være noe galt med søstera mi.Så kanskje det beste ville være å overtale dem til selv å snakke med lærer?. Lurer på om noe av motviljen ligger i at jeg er en datter fra et annet ekteskap og at stemoren min synes at "det får da være måte til innblanding her" og att på til fra en som studerer psykologi. Blir vanskelig med slike familierelasjoner opp på det hele.

Slike familierelasjoner er vel ofte vanskelige, og psykologistudenter kan virke litt truende på noen og enhver...*s*

Formelt sett trenger du tillatelse fra foreldrene for at læreren skal kunne snakke med deg - men det er ikke sikkert at læreren er opptatt av dette. Jeg synes allikevel at det ville vært en fordel om du kunne ha sagt direkte til foreldrene hvordan du opplever situasjonen, og si at du gjerne ville ha fått snakket med læreren slik at du evt. kan bli litt beroliget. Hvis du fokuserer på at hensikten primært er å få avkreftet din mistanke så kanskje foreldrene har lettere for å gå med på at du snakker med læreren?