Har jeg gjort alt som kan gjøres?

[natolars]

Hei.

Jeg skrev et innlegg for noen dager siden om en jente som sliter veldig:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2381677

Siden innlegget ble skrevet har det skjedd nye ting. Skolen har kontaktet Barnevernet og kalt inn moren til møte.

Venninnen min føler at skolen har forrådt henne og involvert moren enda mer, noe hun absolutt ikke vil.

Venninnen min og jeg har kranglet mye i julen; hun skiftet totalt karakter og beskyldte meg for ikke å bry meg. Noe som ikke er sant. Så innså hun igjen, etter mye krangling, at jeg faktisk bryr meg og at jeg er veldig glad i henne.

Hun har gitt opp behandling, egentlig før hun har begynt. Hun klarer ikke prate om problemene og hun nekter å prøve antidepressiva. Når jeg prøver å overtale henne til å ta imot hjelpen som han faktisk har blitt tilbudt av BUP, så blir hun bare sint og skjeller meg ut.

Hun har fått lov av moren til å fortsette på skolen, men hun sier at hun ikke kommer til å gå dit fordi hun føler at de hadde forrådt henne siden de tok kontakt med Barnevernet. Planen hennes er å bare sitte i leiligheten sin til hun mister skoleplassen og stipendet tar slutt. Etter det har hun sagt at hun kommer til å rømme eller ta livet av seg.

Jeg er uendelig glad i denne jenta, men jeg begynner å bli sliten og jeg vet ikke hva mere jeg kan gjøre for henne.

Så igår sa jeg at hvis vi skulle forsette å ha kontakt, så måtte hun ta imot hjelp, eller iallefall prøve antidepressiva, fordi jeg kan ikke få problemene til å forsvinne. Men jeg sa også at jeg kom til å være der for henne hvis hun tok imot behandling. Hun svarte at da er det slutt; vi kommer ikke til å ha mer kontakt...

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har hatt (og har fremdeles) endel problemer selv og jeg føler at dette kommer til å slite meg helt ut. Men jeg kommer til å bli helt knust hvis hun dør... Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Jeg er klar over at jeg ikke er ansvarlig for hennes liv, men har jeg gjort alt som kan gjøres? Eller kan jeg gjøre noe mer...?

Mvh

[cathlin]

Jeg har ikke noen lure forslag her men du vet jo at du ikke har ansvar for livet hennes. Du kan ikke få alle problemene hennes til å forsvinne. Og det er hun klar over selv. Men du er der som venn. En svært god venn!

Hun høres veldig redd ut.

mvh

[frosken]

Jeg synes du skal trekke deg litt tilbake nå, og ivareta dine egne behov og samtidig la henne få en tenkepause.

Det virker som om du har gjort det du kan gjøre, og at det nå blir opp til BUP og jenta selv og løse situasjonen. Noen ganger kan hjelpsomme venner blir for hjelpsomme slik at hjelpeapparatet ikke ordentlig slipper til eller blir benyttet på en god måte.

Venninnen din sliter tydeligvis på mange måter - men forhåpentligvis er nå såpass mange instanser involvert at hun gradvis vil få den hjelp hun trenger, såfremt hun selv klarer å nyttiggjøre seg de tilbudene som gis. Noen ganger kan det være vanskelig - men i såfall vil det komme flere muligheter senere i de fleste tilfeller.

Etterhvert vil hun sannsynligvis innse at skolen har handlet for å ivareta hennes interesser, selv om hun akkurat nå får hetta ved tanken på at moren skal være med på et møte.

[Kathla]

Dette er en vanskelig situasjon og jeg beundrer deg for at du holder ut og er der for henne.Det krever mye av deg.

Jeg kjenner meg veldig igjen i jentas situasjon.Har vært igjennom samme prosessen selv.Men jeg vet ikke helt vilke råd jeg skal gi deg...Det er viktig at du viser at du er der for henne.Men ikke vær for pågående når det gjelder hjelpeapparatene,da vil hun anntagelig bare trekke seg unna deg.Jeg har selv mistet flere av mine venner pga.at de ville hjelpe meg og at jeg syntes det ble for mye å valgte å trekke meg unna dem selv om det ikke var det jeg ville...det er sårt å tenke på det nå...

Vær der som en venninde for henne.Er det ikke noe dere to kan finne på som kan få henne bort fra hverdagen en liten stund?Noe som dere begge synes er hyggelig.Kino eller noe lignende?Jeg bare prøver å komme med forslag,er ikke sikkert at det går.

Får så vondt når jeg leser det du skriver.Vet så altfor godt hvor håpløst alt kan virke når man står midt i det...men jeg kan nok desverre bare se det fra jentas side,selv om jeg ikke kan gi deg noen gode råd.Det viktige er at du er der for henne hvist du selv har helse til det og at hun får lov til å gi utrykk for hva hun føler og hva hun har lyst til å gjøre med livet sitt...

Si hvordan det går videre med både deg og din venninde.Jeg sender mange varme tanker til dere begge to!