Hva gjør man med en eks samboer som

[Gjest meget skuffet og oppgitt]

snakker nedlatende og stygt til barna sine om meg som mor? Spør fordi det er 10 år siden det ble slutt og han ripper opp i forholdet vi hadde. Barna er kjempefrustrerte og jeg føler meg svært tråkket på, da mye rett og slett er løgn og oppdiktede forstillinger. Har prøvd selv å snakke så lite negativt som mulig om faren da jeg vil de skal ha et godt bilde av han. Jeg er fullstendig oppgitt og lurer på om jeg bare skal svelge dette? PS. nytter ikke snakke personlig til han, det har jeg prøvd. Skittsnakkingen bare fortsetter bak ryggen min år etter år. Hva får folk til å tro at de er så mye bedre enn andre egentlig?

[Gjest rutangis netu]

Hvor store er barna? Og har du merket at de har fått en mer negativ innstilling til deg pga det faren har fortalt?

Når de blir så store at de kan skjønne ting selv, så vil de nok forstå. De husker at DU har vært forholdsvis nøytral, og kan tenke at ikke all feil kan ligge hos deg. Du kan også, når de har nådd en passende alder (forskjellig fra individ til individ, DU kjenner dine unger/tenåringer) ta opp temaet med dem. På en pen måte. Si at du har valgt å ikke snakke nedsettende om faren deres, og at du er lei for at han gjør det om deg. At deres uoverensstemmelser burde de være spart for, og at du er lei deg for at det ikke ble slik. Si noe slikt at du håper de etterhvert kan sile ut en del av det faren kommer med. Noe som de trolig allerede har gjort.

Vanskelige greier forresten. Han er jo et barn selv, etter måten han oppførere seg på!

[Gjest not a perfect world]

Hva er dette med at barna skal ha et "godt bilde av foreldrene" bestandig? Så gjør man seg til martyr for at den andre drittsekken skal fremtre som ansvarlig voksen for unga...

Er det slik at man tror barn er idioter som hverken hører, ser eller er istand til på trekke egne konklusjoner av ting de opplever?? Tror man at unga kommer til å takke en for at man gikk der som dørmatte i alle år når de er tyve og flytter ut?

Hva er det man lærer dem? At det viktigste i verden er å være politisk korrekt, og ens egne følelser helst ikke bør komme for en dag.

Tror man at barn er tomme skall som man bare kan fylle med sol og glede, så vokser de opp til å bestandig ta rett avgjørelse, og aldri ønske noen til helvete?

Sett skapet der det hører hjemme! Ungene ser like godt som deg. Og de blir fustrerte over at du går der og tar imot! Det er ikke dermed sagt at du forlanger at de skal ta parti eller hate faren av den grunn.

[fyrlykt]

Trøsten er at barna blir eldre og skjønner mer etter hvert. Du kan ikke gjøre noe annet enn å fortsette å være den du er, ikke snakke stygt om han til barna, hvis barna konfronterer deg sier du sannheten og sier at barna får velge selv hvem de vil tro på osv.