Nyttårsfeiringen avlyst

[Mr Kahn]

Jeg synes du tillegger den presten mye.

At jeg synes det er lite hensynsfullt å sette opp raketter, en ekstremt synlig, hørbar og påtrengene måte å feire på, en kveld hvor vi kan anta at mange av naboene har mistet noen av sine, at barna våre kommer til å se tomme pulter og plasser på skolen på mandag, det har med respekt for andre å gjøre, og ikke noe med hva en eller annen prest har sagt.

Særlig så lenge listen over de savnede ikke er tilgjengelig enda, og heller ikke det hadde hjulpet allverden, da jeg ikke hadde visst navnet på nærmeste nabos foreldre eller niese allikevel.

Jeg synes alle skal få gjøre det de føler for, men for meg har det ingen ting med det økonomiske å gjøre at jeg kutter rakettene, jeg har råd til både å gi penger til røde kors og til fyrverkeri. Men for meg blir det litt usmakelig med slik påtrengende feiring i dag.

At venner og familie møtes er en helt annen ting, det er viktigere enn noen gang når ting er som de er.

Som den optimisten jeg er, feirer jeg de som OVERLEVDE. Hadde det vært forsvarlig å smelle av fyrverkeriet inne, så skulle jeg selvsagt trukket for gardinene og gjort det.

Jeg prøver ikke på noen måte å late som om jeg er uberørt av det som har skjedd, når kanskje mer enn hundre norske barnesenger vil stå tomme på ny-året. Men jeg ser ingen grunn til å gjøre tragedien fullkommen ved å ta Nyttårsaften fra en liten 7-åring som har gledet seg siden høstferien både til jul og Nyttår. Dette er å balansere på en knivsegg.

Til trøst, ingen av våre Nyttårs-feiringer har noensinne blitt registrert på seismografen i Bergen, og vil neppe bli det i år heller. Og naboene våre har en gjennomsnittsalder på 70 år, der VI faktisk drar snittet NED. Vi kunne feiret med en .88 Boforskanon uten at de hadde brydd seg.

Godt Nyttår!

[Gjest hos oss]

Som den optimisten jeg er, feirer jeg de som OVERLEVDE. Hadde det vært forsvarlig å smelle av fyrverkeriet inne, så skulle jeg selvsagt trukket for gardinene og gjort det.

Jeg prøver ikke på noen måte å late som om jeg er uberørt av det som har skjedd, når kanskje mer enn hundre norske barnesenger vil stå tomme på ny-året. Men jeg ser ingen grunn til å gjøre tragedien fullkommen ved å ta Nyttårsaften fra en liten 7-åring som har gledet seg siden høstferien både til jul og Nyttår. Dette er å balansere på en knivsegg.

Til trøst, ingen av våre Nyttårs-feiringer har noensinne blitt registrert på seismografen i Bergen, og vil neppe bli det i år heller. Og naboene våre har en gjennomsnittsalder på 70 år, der VI faktisk drar snittet NED. Vi kunne feiret med en .88 Boforskanon uten at de hadde brydd seg.

Godt Nyttår!

Godt Nyttår til deg og familien også!

[Gjest lykkepiller i drikkevannet i 2005]

Ja, la oss avlyse all latter og all glede et par uker fremover nå for ofrene for flomkatastrofen. Vi trenger vel ikke å ferie at vi fortsatt lever, at barna våre lever så lenge mange andre er død? Det skulle vært vi som døde. Det må vi få alle barn til å skjønne, vi fortjener ikke gleden fordi de som skulle ferie en jul uten nisser og snø og raketter i snøstorm desverre ikke finnes lenger.

[Gjest lykkepiller i drikkevannet i 2005]

Jeg synes du tillegger den presten mye.

At jeg synes det er lite hensynsfullt å sette opp raketter, en ekstremt synlig, hørbar og påtrengene måte å feire på, en kveld hvor vi kan anta at mange av naboene har mistet noen av sine, at barna våre kommer til å se tomme pulter og plasser på skolen på mandag, det har med respekt for andre å gjøre, og ikke noe med hva en eller annen prest har sagt.

Særlig så lenge listen over de savnede ikke er tilgjengelig enda, og heller ikke det hadde hjulpet allverden, da jeg ikke hadde visst navnet på nærmeste nabos foreldre eller niese allikevel.

Jeg synes alle skal få gjøre det de føler for, men for meg har det ingen ting med det økonomiske å gjøre at jeg kutter rakettene, jeg har råd til både å gi penger til røde kors og til fyrverkeri. Men for meg blir det litt usmakelig med slik påtrengende feiring i dag.

At venner og familie møtes er en helt annen ting, det er viktigere enn noen gang når ting er som de er.

Enig med deg! Det var direkte respektløst å feire nyttår i 1979 da jeg mistet min mor like før jul. Det var resepktløst i 1985 da bestefar døde, i 1999 da Olga mistet barnet sitt ved fødselen, i 2002 da så mange døde av sult og jordskjelv, vi skal aldri mer ferie, aldri mer le, det er så mye vondt i verden, vi har ikke noe å være glad for lenger.

Egentlig har vi aldri hatt noe å være glad for, når et barn fødes dør et annet. Når et menneske dør av sult dør et annet av overvekt.

[Gjest lykkepiller i drikkevannet i 2005]

Men det går jo an å vise litt verdighet og ikke hoie og fylle og feste akkurat DENNE nyttårsaften, Når gjør jo aldri vi det likevel da - , men...

men det skal ikke være for at Stålset har funnet på det - det er sånt som ligger i oss likevel - det å være ydmyk for det som har hendt. Jeg trenger i alel fall ikke han til å fortelle meg det. Det har noe med anstendighet å gjøre - de som må FORTELLES det, vil ikke uansett vise noen anstendighet i natt - eller i morgen som er offentlig sørgedag.

Husk å vise den samme verdighet til neste år også, det er sikkert mange rundt deg som kommer til å miste sine nærmeste i 2005 også. For alle som mister en av sine nærmeste er det en katastrofe, jordskjelv og flodbølge på en gang. Sorgen er like stor uansett hvordan de dør. Det burde ikke minst biskop Stålsett vite.

[Gjest klarer du ikke å lage hygge uten fyrverkeri?]

Ja, la oss avlyse all latter og all glede et par uker fremover nå for ofrene for flomkatastrofen. Vi trenger vel ikke å ferie at vi fortsatt lever, at barna våre lever så lenge mange andre er død? Det skulle vært vi som døde. Det må vi få alle barn til å skjønne, vi fortjener ikke gleden fordi de som skulle ferie en jul uten nisser og snø og raketter i snøstorm desverre ikke finnes lenger.

Oj, jeg tror ikke det finnes nok Prozac i hele verden til å sprite opp vannet ditt..

Hvis du ikke klarer å ha en hyggelig kveld sammen med familien fin og sette pris på at dere er friske og i live, uten å måtte sette opp raketter rett utenfor stuevinduet til de som kanskje har mistet sine, så er det dere som har et problem.

Jeg skal ha en hyggelig kveld hvor jeg skal være sammen med venner og familie, og hvor vi både skal takke for livet og feire det nye året, og glede oss over hverandre uten å matte la være å ta hensyn til naboer og medmennesker.

[Gjest juwel]

Jeg har sett sult og fattigdom på nært hold og vet hvor ille det også kan være. Men jeg kan ikke gjøre alt jeg ønsker for dem så jeg bidrar med det som jeg kan bl.a penger.

Men jeg har ikke fortalt mine barn om denne katastrofen, synes at de er for små til å bekymre seg over alt som skjer her i verden. Derfor feirer vi ikveld med litt raketter og god mat og skal kose oss sammen med barna våre.

Men det betyr ikke at vi voksne ikke bryr oss om tragedien ......

[Gjest landesorg er noe helt spesielt]

Husk å vise den samme verdighet til neste år også, det er sikkert mange rundt deg som kommer til å miste sine nærmeste i 2005 også. For alle som mister en av sine nærmeste er det en katastrofe, jordskjelv og flodbølge på en gang. Sorgen er like stor uansett hvordan de dør. Det burde ikke minst biskop Stålsett vite.

Det er ikke sant. Jeg mistet min ene bestefar i Scandinavian Star-ulykken, jeg synes det ville vært rart og lite hensynsfullt hvis hele landet hadde feiret som normalt hvis en festdag hadde kommet like etter den ulykken. Min andre bestefar døde i julehelgen i fjor, jeg synes selvsagt det bare var hyggelig at alle feiret nyttårsaften som normalt rundt meg da.

[flisa]

Husk å vise den samme verdighet til neste år også, det er sikkert mange rundt deg som kommer til å miste sine nærmeste i 2005 også. For alle som mister en av sine nærmeste er det en katastrofe, jordskjelv og flodbølge på en gang. Sorgen er like stor uansett hvordan de dør. Det burde ikke minst biskop Stålsett vite.

Det er jeg enig med deg i, det er likevel noe annet når man "deler" et slikt sjokk og en så stor sorg, -mange land. De fleste kjenner noen som kjenner noen - det gjør man ikke når noen i nabobyen dør. Jeg sender aldri opp raketter når naboer dør, for å si det sånn.

[sigga]

Jeg synest også det er fryktelig det som har skjedd, og ønsker å vise medfølelse. Men vi må få lov å feire det nye året og livet vi har. Fordet om vi sender opp nioen raketter hindrer ikke det oss i å bidra med penger... vi klarer begge deler.Synest det er forskjell på å bruke 199 kroner på raketter og det å bruke flere 1000 kroner. Det er også mulig å drikke en flaske vin istedenfor 4... men feire livet og året må være lov.

Jeg tenker alikavel på ofrene og den forferdelige katastrofen som har rammet oss.