ja så er det et nytt år i møte

[jjohnsen]

ja så er julen og nyttårsaften over. jeg pleier og grue meg hvert år disse høytidene kommer, for da kommer ensomheten snikendes. selv om jeg var sammen med familie på selve julaften og nyttårsaften, så er det et tomrom i disse dagene. jeg var alene hele romjulen, drakk da en del for å fordøyve det triste, men når jeg våkner opp kommer alt tilbake.jeg vet ikke om jeg makte å gå et helt år til med min psykiske smerte, det virker så uendelig langt, jeg tenker at om jeg bare jeg kan utskrive meg fra etterverns hjemmet, så kan jeg gjøre som jeg vil, jeg er veldig ambivalent til ting, men tenker at det å ta pillere blir en oftere tankegang for meg. for å slippe smerten tenker jeg på å ta en overdose tabletter, for å slippe å ha det så vondt, men det er et hinder det at jeg er innlagt ettervernshjem for da resulterer det trolig i tvangsinnleggelse hvis jeg tar en overdose mens jeg er innlagt der. er jeg ikke innlagt kan ingen gjøre meg noe for jeg hører ikke til noe sted. jeg tenker også ofte på å klare å kutte pulsåren min, risper meg en del med sterke fantasier om å klare kutte pulsåren, men det klarer jeg ikke, ihvertfall ikke nå, da er det lettere å ta tabletter.jeg vil bare si til dere at jeg er såpass oppegående og frisk i fra min psykiske lidelse, jeg har schizofreni, men føler jeg ikke har det så godt allikevel.jeg vil ikke bli innlagt på psykiatrisk sykehus, og ikke vil jeg tvangsinnlegges, da kommer jeg aldri ut igjen, men luivet mitt er vondt å leve, og jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å leve det livet jeg harhåper noen svarer meg

[marlenexxx27]

Jula kan være en ensom tid for alle, uansett om man har en psykisk lidelse eller er veldig "vellykket". Det er bare å bite tennene sammen og holde ut. Når hverdagen kommer, blir det bedre.

Hvorfor vil du flytte ut fra ettervernet? Hva er det du ønsker å oppnå med det? Dersom du mistenker at du blir tvangsinnlagt dersom du stikker, så er jo det dumt... Er det ikke noe du kan gjøre der du allerede er? Hva er det egentlig du ønsker å forandre på? Dersom man er misfornøyd med tilværelsen, kan det hjelpe å se på hva man kan gjøre helt konkret i hverdagen.

[thinkerbell]

Naar er du saa heldig aa faa tilbud om ettervern saa synes jeg du skal ta imot det. Det er jo en grunn til at du er innlagt, ikke sant?

[Gjest "errikah"]

Det er uholdbart å leve med en enorm smerte inni seg. Men det fins medisiner mot slik smerte. Om du ikke har nytte av antidepressive medisiner, har du prøvd stemningsstabiliserende som Lamictal og Litium? Jeg har selv hatt psykosesymptomer, men også svært plaget av depresjoner. Jeg levde i 2 år med tidvis enorm psykisk smerte som IKKE var til å holde ut, men Lamictal og Litium har fått all denne smerten HELT vekk. Du burde ikke gi opp før du har prøvd medisiner mot dette, for det kan virkelig hjelpe. :-) lykke til