Flere som føler slik som meg om katastrofen?

[Gjest egoistisk Doler]

når jeg tenker på alle de barna som er blitt foreldreløse så går tankene mine umiddelbart til norske og svenske barn som kommer hjem uten mor og far. det synes jeg er grusomt. Jeg klarer ikke helt å ta inn over meg hvor mange flere det er i Asia som har blitt foreldreløse etter dette. Synes dette er virkelige egoistiske tanker men tenker at , "de er jo så fattige og ressursvake fra før", at det betyr vel ikke så mye fra eller til?

Vet ikke om jeg hadde følt det på samme måte om det ikke var noen skandinavier med i denne katastrofen.

Noen som vil utveksle noen egoistiske tanker? må gjerne gjøre det anonymt

[flisa]

Vi tenker vel mest på det vi klarer å identifisere oss med - det kunne vært VI som var på ferei der liksom. Jeg tror nok ikke vi hadde følt den samme ekle egoismen hadde vi vært der og sett det.

[Zarine]

Eg trur det er ganske normalt å kjenne sterkare for det som ein identifiserer seg mest med. Det treffer sterkare når du ser for deg sjølv, dine eigne barn i tilsvarande situasjon.

Det betyr ikkje at ein ikkje skal prøve å sprenge forestillingane om at "det er greit med elende for den som er vand til elende". Det er det jo ikkje. Men innlevelsesevna vår er jo betre jo mindre vi treng å bruke fantasien.

[Gjest rutangis netu]

Du er HELT normal. Alle er bare ikke så ærlige at de tør innrømme det. SKAL liksom føle så mye i slike katastrofetiden, men en kan jo ikke føle noe veldig mye for folk en ikke kjenner. Det blir bare generelt t det er grusom og fælt og 'tenk om det var meg'.

Alle som har mistet en kjær person vet jo hvor tungt det er rundt dødsfallet, men hvor mange sitter og griner hver dag når det står ei ny dødsannonse i avisa? Og disse døde er jo personer fra samme by/sted som deg. For å sette det litt i perspektiv. Det har jo vært ulykker i norske nærmiljøer også,m en folk glemmer da ganske fort. Vi er nok skapt slik for å klare å takle det, klare å leve videre!

[amber sun]

Du er ikke alene om å føle dette. Det er det med å kunne identifisere seg med dem det gjelder, og da er det naturlig at en føler sterkere for dem som er skandinaver når vi selv er det.

Klart man får det mer inn under huden når så mange skandinaver er innvolvert, og en tenker at det kunne vært noen en kjenner (kanskje er det også noen en kjenner, eller har kjennskap til), enn om det var et sted hvor vi sjelden reiser til og ikke har noen relasjoner til.

[stromme]

Tja, du er inne på noe der...for hvor mange husker katastrofen i Bam?

Uten skandinavnere involvert blir katasrofene fort glemt....

[stromme]

Tja, du er inne på noe der...for hvor mange husker katastrofen i Bam?

Uten skandinavnere involvert blir katasrofene fort glemt....

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=1125

[Gjest LucySky]

Det jeg syns er tyngst for meg sjøl, er den mer allmenne fornemmelsen av engstelse og uro. At man igjen er blitt mint på hvor fort alt kan være over, hvor fort du kan miste dine, hvor fort kaos og død kan komme.

Jeg syns nok det er vanskelig å holde DEN kvalmen unna. Men så er den aldri helt borte fra meg, heller.

[new_babe]

Først og fremst, er det mange asiatiske barn som kommer fra ressurssterke familier - som har mye mer penger enn det de fleste i Norge bare kan drømme om.

Dessuten er alle like mye verd uansett hvor de kommer fra eller hvor mange penger de har. Jeg forstår at katastrofen sikkert gikk mer innpå deg ettersom det Skandinavia også måtte lide - men jeg greier ikke å forstå hvordan du kan synes mer synd på Skandinavisk barn enn asiatiske barn.

[Gjest rutangis netu]

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=1125

I Bam for bare et år siden! Må si jeg bare så vidt kan erindre den katatrofen. Men vi ble vel ikke så minnet på det av mediene, pga at det ikke var norske involvert.

[pasa22]

Som flere andre har nevnt er det helt naturlig å føle mer for dem man identitifiserer seg med. Man kan jo bare se på Røde Kors reklamen hvor de fleste som blir vist på skjermen har "skandinavisk" utseende, de er også klar over dette fenomenet og håper at giverånden blir større fordi medfølelsen er sterkere.

[snø]

Jeg forstår hva du mener, for selv kjente jeg det ekstra sterkt i magen da jeg så bilde av den lille jenta, adoptert fra Korea, som er savnet. Vi har selv adoptert. Jeg tror ikke det er noe verre å miste et adoptert barn enn et egenfødt barn, bare så det er sagt.

Og det betyr heller ikke at jeg ikke synes det er like tragisk og trist med de barna med nordisk utseende som er savnet! Eller med voksne mennesker av alle farger.

Men det ER lettere å identifisere seg med det som er en selv nærmest, det man har et forhold til. Og man tregner ikke å være avstumpa og egoistisk av den grunn.

For å ta et helt annet eksempel - vi venter tildeling fra Colombia. Og det som gir meg skikkelig sug i magen nå er ikke små, hvite babyer, men sjokoladebrune barn i 1-2 års alderen. For det er jo det vi venter på :-)) Det betyr ikke at jeg ikke synes at små, hvite babyer er skjønne. For det er de jo :-)

Beste hilsen fra

[Gjest Silkse]

Jeg synes det føles like ille samme hvilke barn som er berørt.

Men det eneste vi kan gjøre nå,er å bidra økonomisk til de overlevende.

Ellers tror jeg livet går sin vante gang etter kort tid,for de som ikke er personlig berørte.

[EvaStv]

Åh, ja, jeg har en egoistisk tanke også.

Nå som "pu*eparadisene" ikke er så atraktive som før flommen, så kanskje de ungkarene som pleide å reise på "pu*eferie" for å pu*e thai- damer blir igjen på stedet, i Norge.

Hmm.. og vi damene her i Norge kan vi ha kanskje litt glede av de karene, vi også...? )

Kanksje også mindre sykdommer mellom buksa fra Thailand inn til Norge..?

Tja... det var bare noen tanker.... uff, de burde alle sammen der nede vite hva er en tsunami og hva betyr da havet trekker seg tilbake så raskt.. Noen der visste jo )

For å ikke snakke om de idiotene fra det meteorologiske institutet som var så drittsekker å ville ikke si ifra på forhånd noe om jordskjelvet...