Skammer meg for hva jeg gjorde

[Gjest magic susan]

Jeg hadde en diskusjon med venninna mi igår og under den begynte hun å prøve å fornærme meg og fortelle meg hvor syk og unormal jeg er. Da jeg var manisk og gikk på gaten og ropte at jeg var gud og skulle redde verden. Og hun sier at jeg ikke frisk selv om jeg og alle andre mener jeg er frisk, at jeg bare tar medisin som hjelper meg. Litium. Da er jeg vel frisk?

Jeg skammer meg noe veldig over alt jeg gjorde før jeg fikk rett medisin nå, jeg tenker og gremmes over det. Har aldri tenkt på det på denne måten før, men nå skjemmes jeg sånn. Jeg ropte på gaten at jeg var gud og skulle redde verden. Jeg pratet konstant, ordene rant ut av meg. Og jeg var ustabil og snakket mye høyere enn vanlig, tålte ingenting før jeg ropte at jeg skulle hjem og skjære meg. Jeg tok for mange imovane slik at jeg ble ruset og kastet ut fra legekontoret osv. Jeg føler meg så ufattelig utrolig DUM. Sendte sms med selvmordstanker og hvor jævlig livet var utallige ganger. Man kan ikke gjøre slike ting, og jeg gjorde dem! Forakter meg selv nå.

Er redd jeg kan ha gjort noe mens jeg var i byen og at folk på gaten kan kjenne meg igjen og se på meg som en gal person.

[Gjest tonjeanette]

Er det noen som burde skamme seg så er det veninnen din !!!

[meira]

Er det noen som burde skamme seg så er det veninnen din !!!

Du må huske på en ting, og det at du ikk hadde kontroll over hva du sa og gjorde, da du var manisk.Du bør ikke bebreide deg selv, fordi du ikke kunne noe for det.Du må tenke på litiumen din som insulin for en diabetiker. det er noe du må ta for og holde deg frisk.Alle gjør ting som man synes er dumt. Og venninden din kan også bli syk psykisk, ved de riktige påkjenningene.Ingen trenger medalje for ikke og ha dummet seg ut, som du sier.tror det er viktig at du ser på dette som en erfaring,og ikke som noen stor dumhet.Det handler ikke om dumhet, det skjedde ting med deg du selv ikke var i stend til og kontrollere.Folk som ikke skjønner at dette er vondt og bli minnet på, og iallfall spøkt med, har egentlig egne ting og slite med, og "overlever" med sitt,på andres bekostning.Ikke skam deg over det som har skjedd.At du har hatt en manisk episode, er du ikke alene om.Fortsett og ta litiumen din, og legg det bak deg.

[Gjest en mamma i nord]

Jeg synes det er helt uhørt av din veninde og uttale seg slik som hun gjorde, høres nesten ut som hun har problemer med empatisvikt når hun ikke tenker på hvor belastende dette er for deg. Kanskje dette venskapet burde vurderes nærmere??

[Mistera]

Vet du, dette har jeg tenkt over mang en gang, om hva jeg gjorde da jeg var manisk... Man kan rett og slett ikke tenke over det, det forverrer situasjonen masse!

Det er allerede gjort, og kan ikke gjøres om igjen... derfor må du ikke dvele ved det! Jeg vet hva du har vært igjenom, og syntes denne "venninnen" din ikke er noen venninne... hun skammer seg over det du har gjort når du har vært syk, og om du holder deg sammen med henne så kommer hun bare til å gjøre deg sykere... som jeg forsto så er det ikke lenge siden dette hendte, og da er du ikke sterk nok til å ta opp den kampen ennå... derfor kutt henne ut! Jeg snakker av erfaring, hun er ikke bra for deg, hun dømmer deg og det gjør ikke venner, de står ved deg gjennom tykt og tynt og blir ikke flau på dine vegne når du er syk!

Håper du har det bra, og ikke "laller" deg inn i den boblen igjen, med negative tanker og det som følger med...

Ønsker deg alt godt!

Klem

[Kizza1365380506]

Du bør vurdere å kutte ut den venninnen din! Hun kan nå ikke være en virkelig venninne når hun holder på slik. Om du ikke ønsker å kutte henne ut så snakk i hvert fall alvorlig med henne om det og si at du føler deg dum nok om ikke hun skal minne deg på det hele tiden.

Det at du har slike følelser er helt naturlig. Alle har gjort ting i livet, større eller mindre, som de føler er dumme. Jeg har iallefall gjort kjempemye. Men normale folk går ikke rundt og tenker på slikt. Du går vel heller ikke rundt og tenker på alt det dumme andre har gjort. Nå er det vel kanskje litt mer ekstremt det du og jeg har gjort men alikevel...

Uansett, gode venner minner deg iallefall ikke på det hele tiden, men snakker med deg om det når du selv ønsker det selv.

Mvh

[frosken]

Jeg tror de fleste som har hatt en mani vil føle omtrent som deg i etterkant. Det kan hjelpe å snakke med noen om hva du gjorde og hva du er mest flau over - og samtidig få hjelp til å huske at det var sykdom som forårsaket den spesielle atferden.

Prøv å fortelle deg selv at det er bra at du er frisk nå, og at du vil bruke din erfaring til å mestre din sykdom mest mulig konstruktivt. Objektivt sett har du ikke noe å skamme deg over da du neppe hadde noen mulighet til å kontrollere deg selv og vurdere hva du gjorde rasjonelt.