vaness Skrevet 3. januar 2005 Skrevet 3. januar 2005 jeg er ikke klar for det.. er ikke klar for å føle smerten ennå.. til å se noen i øynene og fortelle hva han gjorde.. eller kanskje måtte møte han og vite at jeg har sagt noe som jeg har blitt truet på livet om ikke å si.. jeg har kommet et stykke likevel, har klart å gjøre ting jeg tidligere ikke engang turde tenke på.. jeg tør mer, men ikke å anmelde, ikke ennå.. det er for vondt.. men en dag vil jeg gjøre det, en dag når jeg har tenkt jeg tør, en dag når politiet ikke virker så farlig, en dag når livet smiler litt mer tilbake til meg. akkurat nå har jeg nok med å forholde meg til hverdagen igjen.. til tingene og menneskene rundt meg.. venninnen min skal gifte seg til helgen og jeg skal være forlover.. bare det er en stor ting som jeg for noen måneder siden aldri hadde turt i det hele tatt.. men nå skal jeg tørre det.. for min og hennes skyld.. tørre å se henne smile og le, og vite at jeg ikke gikk glipp av denne dagen også fordi han ødela meg den natten.. vi er alle overlevende.. slik som de i flodbølgekatastrofen, har vi også overlevd ett mareritt.. selv om vi kanskje ikke blir trodd, eller får like mye medlidenhet og menneskelighet.. har vi også opplevd ting som vi klarte å komme oss igjennom.. og jeg skal prøve å benytte meg av å føle meg litt tøff.. fordi jeg og alle dere andre der ute har overlevd det som mange ser på som det verste mareritt.. og en dag vil jeg stå fram og fortelle verden.. men først må jeg finne tilbake til den jeg vet jeg egentlig er.. og det vil fremdeles ta tid.. så beklager alle som mente jeg turde anmelde.. ikke ennå.. men en dag, det lover jeg.. en dag.. 0 Siter
Gjest Maar Skrevet 4. januar 2005 Skrevet 4. januar 2005 Ta den tiden du trenger.En dag bare vet du at du MÅ gjøre det, for din egen skyld.Klem. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.