lillebroren min har stjært penger av meg

[pus]

jeg er 31 år, og har alltid vært som en mor for min 17 år yngre bror som er 14 år nå. Har alltid tatt meg godt av han, tatt han med på reiser, gitt han fine gaver osv osv.

Han bor alene sammen med vår mor, og de har alltid sliti økonomisk. Min mor har aldri vært verdens mest ærlige person, så han har også blitt en god løgner. Men vår mor har aldri lært han å stjele.

Jeg vet at det er han som har gjort det, så det er ikke noe å diskutere. Han har tatt alle 20-kroningene og alle 10-kroningene som jeg hadde på spareglasset mitt. Det er snakk om 5-700,- kroner.

Dette er svært skuffende, og jeg føler jeg MÅ/BØR agere, selv om jeg innerst inne synmes syndt på han som lever så fattig med vår mor.

Trenger innspill på hvordan å ta tak i dette!!

( Det som slo meg var å forlange at han kommer, face til face og innrømmer hva han har gjort, og ber om unnskyldning)...

men hva synes dere ??

[Gjest en annen]

Ja, du må selvsagt konfrontere ham med det. Deretter kan dere bli enig om hvordan han skal betale pengene tilbake.

[Gjest rutangis netu]

Fortell han om livets realiteter. Mulig du må ta et grep om oppragelsen du også, siden mora di ikke klarer det?

Så kan han betale tilbake feks ved å jobbe for deg. Barnevakt (om du har barn), rengjøring, hagearbeid o.a. Sener kan du hvis du har råd og ønsker det, gi han slike jobber hos deg så han kan ha litt mer lommepenger. Oppmuntre han også til å gå med avisa feks, eller andre småjobber.

[Gjest fra sine]

Jeg ville ikke sagt noe, hvis det er sånn som du beskriver.

Hvis moren hans er så ille at du har måttet trå til iblant, har jeg bare vondt av han.

Han har vel en far? Kunne ikke han tatt seg av gutten? Gutter trenger fedre!

[Gjest snakke med ham]

Jeg ville ikke laget en kjempesak, men sagt at jeg så at pengene var borte, og lurt på om han hadde lånt dem.

Og laget en plan for tilbakebetaling, gjerne med ærender /oppgver han kan gjøre for deg.

Og hjulpet ham til en måte hvor han kunne få litt lommpenger, enten med faste oppgaver for deg, eller allerhelst hjulpet ham til å søke en liten deltidsjobb.

Og hvis du tror den delen av oppdragelsen hans mangler, tatt den nødvendige samtalen om stjeling og tillit osv. Men her må du jo føle deg frem, det er jo om å gjøre at han føler seg trygg og velkommen hos deg, så ikke skrem ham vekk.

[Mistera]

Jeg mener nå at gutten er såpass voksen at han burde vite at sånt gjør man ikke, man spørr heller... og at han må ta konsekvensene for hva han har gjort!

Joda, jeg har all medfølelse med gutten siden han ikke har det enkelt, men å lalle det inn blir bare å sy puter under hendene på ham, og kan faktisk føre til mere kritiske episoder (tenker da på at han til slutt vil syntes at det er ok å stjele)

Jeg mener heller ikke at du skal "ta" ham, men sette deg stille å rolig ned og forklare at du ble skuffet over at han ikke kom til deg og spurte først men gikk rett i spare"krukken" og knabbet pengene fra deg! Behandle ham utifra åssen du kjenner ham:)

[Gjest KariKruskakli.]

Jeg ville ikke sagt noe, hvis det er sånn som du beskriver.

Hvis moren hans er så ille at du har måttet trå til iblant, har jeg bare vondt av han.

Han har vel en far? Kunne ikke han tatt seg av gutten? Gutter trenger fedre!

Men det hjelper ikke gutten noe å ikke ta tak i dette.

Selv om det er synd på han, kan det bli enda mer synd på han, hvis han ikke lærer hva som er rett og galt.