å ikke bli trodd = maksimal smerte!

[reana]

dro inn til hovedstaden i dag for å møte ei dame jeg kjenner. kjenner er vel kanskje ikke det rette ordet, men hun vet iallefall historien min og har vært en ganske god når-jeg-trenger-noen-å-prate-med- venn. (hun er i ca55-åra. kunne altså nesten vært bestemora mi) jeg har skrevet mail til henne og hun har svart med gode ord. jeg har ringt når behovet har vært der og hun har snakket med meg.

ble kjent med henne for ca 5-6 år siden og i begynnelsen var hun en stor støtte for meg. etter litt ble det mer et kafe-besøk når jeg var i traktene. ellers ingen kontakt. jeg tok kontakt med henne i går. tenkte det hadde vært koselig med et kopp kaffe og en prat.

hun kom selvfølgelig inn på temaet "hvordan går det med reana - sånn egentlig" og jeg oppdaterte henne med høstens hendelser, som dessverre ikke har vært av den trivelige sorten.

hun klarte da å si: "her er det noe som ikke stemmer..." og "hvis dette er sant..." det knøt seg i magen min hver gang hun sa "hvis dette er sant..." som om hun skulle ha grunn for å tro at det ikke var sant!!

så begynte hun plutselig å snakke om at jeg burde sette meg ned og tenke over hva som er hva! HVA POKKER MENER HUN MED DET??? det var viktig for menneskenes livskvalitet å få frem sannheten og få tilgivelse for sine løgner.

jeg gråt inni meg. jeg kveltes av gråt. hørte jeg rett?? satt hun der foran meg og mente at jeg hadde diktet opp alt?? jeg ble helt lammet. sa ingenting, bare prøvde å svare på spørsmålene hennes. jeg angret på at jeg hadde kontaktet henne. BIG TIME!

all energien jeg hadde brukt tid og krefter på å bygge opp ble sugd ut av meg på rekordtid.

satte meg på toget hjem og gråt hele reisen. Jeg var i sterkt behov av å se ansiktet til noen som trodde meg. så jeg ringte "reservepappaen" min. hikstet og gråt mens jeg fortalte. godt det finnes engler...

nå kan jeg med hånden på hjertet si at det finnes ingeting i verden som er verre enn å vrenge sjela si og motta en kald og mistroende skulder. det jeg ikke forstår er at hun har kjent meg i 5-6 år og alltid vært der når jeg trenger henne. og så vips bestemmer man seg for å ikke tro!

hun har kjørt flere mil om natten for å trøste meg etter en voldtekt. hun har sett blåmerkene og reaksjonene. og nå mener hun at jeg lyver?!?

FADER SÅ VONDT DET GJØR!!

[mil1365380270]

Hun høres ikke helt god ut. Skjønner det er utrolig sårende, men bun har nok problemer hun også. Kanskje det at hun har kunnet hjelpe deg, har hjulpet henne også? Tipper det. Nå virker det som dere ikke kan være til hjelp for hverandre mer, klarer du å se det sånn?

[reana]

Hun høres ikke helt god ut. Skjønner det er utrolig sårende, men bun har nok problemer hun også. Kanskje det at hun har kunnet hjelpe deg, har hjulpet henne også? Tipper det. Nå virker det som dere ikke kan være til hjelp for hverandre mer, klarer du å se det sånn?

jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle. jeg er bare så såret. det gjør så vondt.

men jeg kommer nok ikke til å kontakte henne igjen. jeg kjenner fortsatt blikket hennes som borrer seg inn i meg og skriker "løgner!!!"

pokker at det skal gjøre så vondt. hun betydde jo så mye for meg.

[mil1365380270]

jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller føle. jeg er bare så såret. det gjør så vondt.

men jeg kommer nok ikke til å kontakte henne igjen. jeg kjenner fortsatt blikket hennes som borrer seg inn i meg og skriker "løgner!!!"

pokker at det skal gjøre så vondt. hun betydde jo så mye for meg.

Hun var ikke så ressurssterk som du trodde, høres ut som hun er mye svakere enn deg. Og ikke en person du kan støtte deg til lenger, nei. Skjønner du er såret.

[thinkerbell]

Kjaere Reana.

Klarer du, naar du faar hvilt deg, aa snakke med henne igjen? Klarer du aa treffe henne og konfrontere henne med det hun sa og hva det gjorde med deg?

Du maa ikke avskrive henne foer du har faatt en forklaring paa hvorfor i all verden hun sa det hun sa.

Staar hun ved det hun sa, uten at du klarer aa se noen logisk grunn paa hvorfor.. ja, da klarer du deg best uten henne. Men jeg ber deg om aa forsoeke aa ta kontakt med henne. Si at du ble saaret. Det -kan- vaere en gedigen misforstaaelse ute og gaar her.

[reana]

Kjaere Reana.

Klarer du, naar du faar hvilt deg, aa snakke med henne igjen? Klarer du aa treffe henne og konfrontere henne med det hun sa og hva det gjorde med deg?

Du maa ikke avskrive henne foer du har faatt en forklaring paa hvorfor i all verden hun sa det hun sa.

Staar hun ved det hun sa, uten at du klarer aa se noen logisk grunn paa hvorfor.. ja, da klarer du deg best uten henne. Men jeg ber deg om aa forsoeke aa ta kontakt med henne. Si at du ble saaret. Det -kan- vaere en gedigen misforstaaelse ute og gaar her.

jeg har skrevet ca 10 ulike meldinger, men har ikke sendt en eneste. våger ikke..

er så redd det ikke er en misforståelse og at hun faktisk tror jeg lyver.

jeg lyver ikke!!! hadde det bare vært så vel. jeg skulle gitt alt for å kunne sagt at jeg aldri har blitt voldtatt, aldri har blitt banka opp og misbrukt.

om det bare hadde vært så vel!

[Gemini]

Dette må ha vært så vanvittig forferdelig for deg, og jeg får så vondt på dine vegne... Har ingen gode ideer om hvorfor hun sa som hun gjorde.

Vit at jeg tror deg, og er her om du trenger noen å prate med, gråte på skulderen til eller noe - enten pr sms/tlf eller i RL. Jeg mener det! Kan gjerne møte deg om du ikke er reist av gårde da. Uansett, du har nr. mitt!

*stor klem*

[Sør]

Man kan bare riste på hodet av henne.

reana - jeg tror deg. Punktum. Jeg har aldri engang tenkt tanken at det du har fortalt/skrevet ikke skulle være sant.

Du kan gå med hodet høyt hevet. Tørk dine tårer (selv om de er vel begrunnet pga smerten). Det er ikke deg det er noe "galt" med. Du har alles respekt.

*klem*

[Gjest gamlebarbie]

Hun var ikke så ressurssterk som du trodde, høres ut som hun er mye svakere enn deg. Og ikke en person du kan støtte deg til lenger, nei. Skjønner du er såret.

Kjære gullet mitt.

DRIT I HENNE.

DU vet hva som er sannhet, JEG vet hva som er sannhet, og om hun plutselig ikke vil tro det, så er det hennes problem.

Skjønner GODT at det gjorde vondt, gullet, men prøv å hiv det vekk. Husk at det du har vært gjennom IKKE er noe som andre kan si hverken "galt" eller "sant" til. DU vet, VI vet. Og jeg sier igjen, drit i det.

Om du klarer å skrive til henne, gjør det. Men ikke gjør det i sinne. Vent til du er litt mer roet ned. Og du vet hvor jeg er hen..;-)

Kjempeglad i deg, ungen min.

GODKLEM

[mil1365380270]

Kjære gullet mitt.

DRIT I HENNE.

DU vet hva som er sannhet, JEG vet hva som er sannhet, og om hun plutselig ikke vil tro det, så er det hennes problem.

Skjønner GODT at det gjorde vondt, gullet, men prøv å hiv det vekk. Husk at det du har vært gjennom IKKE er noe som andre kan si hverken "galt" eller "sant" til. DU vet, VI vet. Og jeg sier igjen, drit i det.

Om du klarer å skrive til henne, gjør det. Men ikke gjør det i sinne. Vent til du er litt mer roet ned. Og du vet hvor jeg er hen..;-)

Kjempeglad i deg, ungen min.

GODKLEM

Feil mottaker :-)

[Gjest tommy3er]

Jeg vet jo ikke halve historien en gang for å forstå hva dette dreier seg om, men hvis det er slik at du blir utsatt for noe om og om igjen, forskjellige historiere fra deg så vil hun kanskje bli oppgitt å tenke at du er håpløs, umulig å hjelpe, jeg vet ikke jeg, men uansett, jeg håper alt vil utvikle seg til det bedre for deg etter hvert.

[Gjest gamlebarbie]

Feil mottaker :-)

Usjda, det var jo til reana, da.........

Jaja, hun leser det sikkert..:-)

[Gjest pomona]

Det er ikke alle som takler å høre sannheten, og reagerer med vantro og skepsis. Men vi som lever i denne sannheten kan ikke slippe unna. Du vet selv hva du har gått gjennom. Søk støtte hos mennesker som er sterke nok til å tåle sannheten.

[thinkerbell]

jeg har skrevet ca 10 ulike meldinger, men har ikke sendt en eneste. våger ikke..

er så redd det ikke er en misforståelse og at hun faktisk tror jeg lyver.

jeg lyver ikke!!! hadde det bare vært så vel. jeg skulle gitt alt for å kunne sagt at jeg aldri har blitt voldtatt, aldri har blitt banka opp og misbrukt.

om det bare hadde vært så vel!

Jeg tror deg 100%.

Og jeg skjoenner at du er livredd for at dette ikke er en misforstaaelse. Men det _kan_ vaere det. Det _kan_ vaere at dere har snakket forbi hverandre, jeg vet ikke.. Jeg haaper hun tenker seg om, forstaar og tar kontakt med deg.. slik at dere kan snakke ut om dette.

Men staar hun paa sitt reana.. da hever du hodet og gaar din vei. Slik mennesker er ikke verdt aa kaste bort tid paa.

Selvsagt tror vi paa deg, reana.

klem