vår venninde...

[Gjest venninden]

vi har ei venninde som er kjempe depresiv om dagene. hun har trekt seg helt inn i seg selv!! vi ser henne aldri, hun forklarer på meldinger at hun er helt tom inni seg, og at hun ikke orker å snakke med oss. legen hennes hadde sagt at hun kan ende opp med å bli innlagt på psykriatisk...

hun har alltid slitt litt med seg selv, vært litt usikker men alikevel blid mot alle.men like før jul fikk hun en nyhet som hun ikke taklet...

legen har skrevet ut antidepresiva, og sovetabletter...

men hva mer kan vi gjøre`??? vi som står henne nærmest. vi har prøvd å få henne med ut på fest, på stille hjemmekveld, på shopping, på kino, på middag... men ikke noe fungerer..

nå er vi kjempe redd for henne!!!

[Gjest Saigon]

Kan bare gi råd fra egne erfaringer. Og jeg ville som henne også takket nei til fester, kino,bytur osv med glade venner når man selv er nedstemt og tappet for energi.

Det dere kan gjøre er å være der for henne. Si til henne at dere er der hvis hun vil snakke eller plutselig en dag vil ta en stille tur på kafe eller lignende.

Det å bli innlagt er ikke det verste som kan skje. Da får hun i det minste den hjelpen hun har krav på.

[Gjest shaddow]

Jeg har ingen svar til deg/dere, men jeg ville bare skrive at jeg synes at det er veldig bra at dere bryr dere om venninnen deres så mye..

At dere prøver å hjelpe henner..

Er så fint å høre at det fins mennesker som dere..

Stå på, og kanskje hun vil snakke mer om en stund..

Slik jeg har det så vil jeg bare tenke for meg selv en god stund, og føler meg som en gledesdreper siden jeg ikke klarer å være så glad og "med" på alt.. kanksje venninden deres har det slik.. ville bare si det.. håper det kan hjelpe litt..

[deprimert med mange tanker]

Jeg skjønner at dere er engstelig, men samtidig er jeg glad for at mine venner respekterer mine ønsker om å få være alene når jeg er deprimert. Jeg tror jeg ville blitt enda mer depressiv og kanskje til og med dødsønsket hadde blitt enda større hvis jeg hadde venner som maste sånn på meg og ikke lot meg være i fred.

Send en sms og si at dere er der og er glad i henne, og at hun kan ta kontakt når som helst hvis hun ønsker det.

Huff ja, jeg er glad jeg slipper å oppleve dette og se for meg hvordan vennene diskuterer kasuset "Kari" som har murt seg inne, og hva kan vi gjøre for å få henne ut....

[meira]

Ikke press henne, men vis at dere bryr dere.at dere er der, selv om hun trekker seg tilbake. kjøp friske blomster,med hyggelige hilsninger. ta korte turer innom, eller telefoner, men kom en av gangen. Og lytt til henne, og forsøk og gå ned på hennes nivå. Hun er sannsynligvis nede i kjelleren nå, og bedre og lytte til hennes virkelighet og det lille hun sier, enn og forsøke og muntre henne opp.Viktig at det gis god plass til hennes tanker og fortvilelse ved kontakt,la henne få vite at hun ikke trenger og ta seg sammen når det skjer.mulig hun blir bedre når antidepressiva virker på henne, det kan ta to uker, noen ganger mer..